Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 18. september 2022

Staten må etterleve Høyesterettsdommen i Fosen-saken

Rødt forlanger at staten må etterleve Høyesteretts dom av 11. oktober 2021, hvor Olje- og energidepartementets konsesjoner for to vindkraftverk på Fosen ble kjent ugyldige fordi vedtakene er i strid med samenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (artikkel 27).

Konvensjonen verner samenes kulturutøvelse, og Høyesterett fant at Fosen-utbyggingene har vesentlig negativ effekt på muligheten for samisk reindrift i området. Samisk reindrift i dette området er av stor betydning for den samiske kulturen.

Rødt finner det totalt uakseptabelt at regjeringen ennå ikke har opphevet de to ugyldige konsesjonsvedtakene, men i stedet forsøker å undergrave en dom i Høyesterett ved å igangsette en prosess der målet er at driften av vindkraftverkene kan fortsette. De ulovlige vindturbinene med tilstøtende anlegg og veier må rives, fjernes, og området revegeteres omgående.

Denne dommen vil også måtte medføre konsekvenser i områder hvor samisk språk, kultur eller næring vil møte betydelig skade av slike inngrep, også i sjøsamiske områder. Der vil det også være i strid med samenes rettigheter etter den samme FNs-konvensjonen, artikkel 27, om sivile og politiske rettigheter.

Rødt konstaterer at så lenge vindkraftanlegget er i drift pågår menneskerettsbruddet på Fosen, og hvor skadevirkningene økes dag for dag.

Rødt mener at regjeringens mangelfulle oppfølgning av Fosen-dommen kan bidra til å svekke tilliten til rettsstaten. Rødt ber om at staten stanser det pågående menneskerettsbruddet på Fosen omgående.

Denne statlige treneringa av en menneskerettighetsdom i Høyesterett setter vår nasjonalstat i et sørgelig lys internasjonalt, og det er ikke det norske demokratiet verdig.

EØS-avtalen - en tvangstrøye

Det er et gryende folkeopprør mot galopperende strømpriser og mandag 19. september møtes folkeopprøret anført av Industriaksjonen, foran Stortinget for å overrekke krav. Skepsisen blant folk er også økende til den markedsdikterende EØS-avtalen. Rødt er krystallklare i sitt arbeidsprogram om å skrote EØS-avtalen som også var en av Rødts hovedsaker fra fjorårets valgkamp.

For Rødt er spørsmålet om vindkraftutbygging og vindkraft særdeles viktig. Nylig var RePower EU (fornybardirektivet) ute på høring, et direktiv som i stor grad omtaler vindkraftutbygging og konsesjoner. Direktivet medfører en dramatisk utviding av sentrale styresmakters tilgang til å tildele konsesjoner sammenlignet med tidligere regime. Ikke minst fordi konsesjoner i «go-to-areas» skal kunne gis uten prosjektspesifikke konsekvensutredninger. Ikke bare var høringsfristen kritikkverdig kort, men store deler av høringen var på engelsk, og ikke på norsk. Dette innsnevrer muligheten for å uttale seg om man ikke behersker engelsk. Å la lokalt berørte få uttrykke sin mening om vindkraft er en selvfølge. Å korte ned konsesjonsbehandling vil gå på bekostning av lokaldemokratiet.

Statsminister Jonas Gahr Støre, samt Høyres leder Erna Solberg, bekrefter stadig at det ikke er Norges frihet som er i fokus, men snarere EUs fire friheter med mål om fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i det indre markedet – ikke på folkets, men på kapitalens premisser. Bak EUs fire friheter lurer den frie flyten av kraft som nå bidrar sterkt til at prisen på strøm fra kontinentet i Europa smitter over til Norge gjennom utenlandskabler. I den pågående debatten om energi- og strømpriskrisen, er politikerne fra høyresida, inkludert den markedsliberale delen av Ap, fanebærere for å fremstille husmannskontrakten EØS som en handelsavtale. Intet kunne være mer feilaktig, da spørsmål knyttet til eksportregulering vil kunne være EØS-stridig da man regulerer «vareflyten» mellom land for å stoppe stor prissmitte.

EUs energibyrå ACER, som store deler av fagbevegelsen demonstrerte mot i 2018, kan ikke fastsette at strømprisen skal være 10 kr/kwh, eller at det skal bygges nye utenlandskabler for eksport av vannkrafta. ACER kan likevel påvirke medlemslandene gjennom sitt mål om å ha ytterligere fri flyt av kraft i Europa gjennom å fjerne flaskehalser. Norge har til nå hatt brede politiske forlik knyttet til implementering av tidligere energimarkedspakker som har blitt vedtatt. Nå står kampen om 4. energimarkedspakke for tur. Rødt mener Stortinget må si nei!

Mammuten i rommet, EØS-avtalen, sprenger fullstendig rammene for en handelsavtale.

Det vil være langt riktigere å betegne EØS som et kvasi-EU-medlemskap med noen få unntak som later til å bli undergravd dag for dag.

Norge hadde en «rein» handelsavtale fra 1972 da vi stemte nei til EU første gang fram til 1992 da Stortinget uten særlig debatt underla oss EU-retten og aksepterte at det ikke lengre er Høyesterett, men i praksis EU-retten som har øverste myndighet, slik den utøves gjennom ESA og EFTA-domstolen.

EØS-avtalen inneholder alt det vi stemte ned både i 1972 og 1994. Årets LO-kongress vedtok enstemmig at EØS-avtalen skal utredes. Utredning må bli første skritt i å ta selvbestemmelsesretten tilbake på veien mot en utmeldelse av EØS-avtalen.

Et reelt ENØK-løft

Rødt har lenge jobbet for et realt løft for energieffektivisering og -økonomisering (ENØK) i Norge. Strømpriskrisen vi står i nå viser at vi må gå forbi markedskreftene og -mekanismene som preger dagens strømsystem. Frem til midten av august hadde staten fått en økt inntekt på 27 milliarder kroner fra de høye strømprisene, og da er 11 milliarder som til da hadde blitt brukt til strømstøtte allerede trukket fra. Rødt ønsker en makspris på normalforbruk av strøm, men mener at så lenge staten har og har hatt ekstraordinære inntekter på de ekstraordinære prisene, må disse pengene brukes på energieffektivisering for folk flest.

Rødt vil derfor investere en betydelig andel av statens ekstraordinære inntekter som ikke brukes til direkte støtteordninger, i ENØK-tiltak og solceller for husholdninger, offentlige bygg og etter visse kriterier private næringer. Det er stor skjevfordeling i landets kommuner mellom de med kraftinntekter og de uten. Kommuner som ikke har egne kraftinntekter bør prioriteres for ENØK-støtte til offentlige bygg. Disse midlene vil komme i form av kollektive investeringer over en periode på tre til fem år. Dette vil utfylle den kortsiktige effekten av et toprissystem, som vil bedre folks hverdag her og nå, med investeringer som bedrer forholdene over tid.

Rødt anser den fornybare vannkraften som en verdifull og begrenset ressurs, som bør brukes så skånsomt og effektivt som mulig. Dessverre har markedstenkningen nedvurdert den. Når pris er den viktigste mekanismen for å forvalte disse ressursene, blir de langsiktige investeringene som kunne forebygget denne krisen nedprioritert. Rødt mener at denne formen for insentiver er lite treffende, sosialt urettferdige og kortsiktige.

Istedenfor å vente med nødvendige tiltak til strømmen er enda dyrere, vil Rødt demokratisere disse investeringene, og rette dem etter sosiale behov. Lavthengende frukt som kan gjennomføres raskt, slik som varmepumper og etterisolering, kan gjennomføres først. Mer langsiktige og kostbare tiltak kan komme etter hvert. Rødts kraftplan anslår at vi kan hente ut 23 TWh innen 2040 på denne typen tiltak. Gjennom disse investeringene vil Rødt fremskynde disse besparelsene, samt ha mål om å øke dem.

Italia gir 100 % støtte til innkjøp av varmepumpe for husholdninger for å spare så mye som mulig. Slike tiltak vil være spesielt viktige for personer som har opplevd lengre perioder med lønnsstagnasjon, for lav uføretrygd og liknende.

Rødt har tidligere jobbet med en antakelse på at 10-20 TWh solkraft kan installeres innen 2040. Nyere estimater tilsier at potensialet kan være over 60 TWh ved å kun benytte eksisterende bygg.

Disse investeringene vil bidra til å utnytte dette potensialet bedre enn det markedet har gjort til nå. Potensialet kan nås delvis gjennom en målsetting om solceller på alle offentlige bygg innen 2035. Leiligheter vil også prioriteres i disse investeringene, da disse har fått for lite støtte fra Enova tidligere. De har i tillegg større byggmasse som kan utnyttes. Dette kan gi større samfunnsmessig gevinst per prosjekt. Disse investeringene vil være langt større enn det Rødt har foreslått tidligere. Likevel mener vi at dette er nødvendig gitt den krisen vi er i nå, og som følge av at dette har vært forsømt av både Støre- og Solberg-regjeringene.

Rødt krever en storstilt satsing på ENØK-tiltak, der statens ekstrainntekter fra strømpriskrisen kommer husholdningene til gode.