Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 14. - 15. februar 2026

Inuittene på Grønland

Et urfolk med tusenårig tilknytning til landet, havet og isen er nå truet av verdens største og farligste våpenmakt USA.

Under dansk kolonisering ble inuittenes språk, levesett og selvbestemmelse systematisk underordnet. Det innebar tvangsflytting, såkalt modernisering, og tap av kontroll over egne ressurser.

I dag er inuittene anerkjent som urfolk. Grønland har utvidet selvstyre, men reell selvbestemmelse er fortsatt begrenset av økonomisk avhengighet og storpolitisk kontroll.

Inuittenes rettigheter som urfolk er forankret i internasjonal rett, blant annet gjennom retten til land, naturressurser, kultur og medbestemmelse.

Samtidig står de overfor alvorlige trusler i dag med klimaendringer som smelter isen og skader livsgrunnlaget og det tradisjonelle levesettet, samt økende geopolitisk interesse for Arktis, og press for blant annet gruvedrift og militær tilstedeværelse, med for lite lokal kontroll. Inuittenes kamp på Grønland er derfor både en kamp for urfolksrettigheter, natur- og klimavern, og reell selvbestemmelse i møte med globale interesser.

Nå blir levesettet og livsgrunnlaget utsatt for nye alvorlige trusler og press fra kapitalinteressene og imperialistmakta USA. Større enn noensinne.

Rødt vil kjempe for retten til selvbestemmelse, at Grønland tilhører grønlenderne, uten nye kapitalistiske ressursran fra supermakta USA eller andre.

Natur og ressursar – kampen om kontroll og motstand mot ny imperialisme

Verda er inne i ei epoke der kampen om naturressursar, energi og strategiske territorium skjerpar imperialistiske konflikter i eit omfang og med ein intensitet vi ikkje har sett tidlegare. Denne kampen er ein av hovuddriverane for geopolitisk uro, militære intervensjonar og nye maktkonstellasjonar – med alvorlege konsekvensar for folk og miljø over heile kloden.

I løpet av dei siste månadene har stormakter i aukande grad set sine eigne interesser om ressurskontroll og strategisk dominans over internasjonale normer og folkerett. President Donald Trumps heldt fast på si erklæring om at USA må «skaffe» seg kontroll over Grønland for å sikre nasjonal sikkerheit. Han utelukkar ikkje bruk av makt for å oppnå dette. Dette har naturleg nok skapt internasjonal uro og kraftig motstand frå Danmark og folket på Grønland som understrekar retten til sjølvbestemming og folkerett. Dette skjer samstundes som USA gjennom ein militær operasjon har vunne kontroll over regjeringa i Venezuela, og signalisert at landet no er under amerikansk styring der olje og økonomiske ressursar står sentralt

Russland sin krig mot Ukraina fortset. Med enorme tap av liv og store øydeleggingar, fungerer krigen både som eit uttrykk for imperialistisk maktpolitikk og som ei utfordring for all internasjonal rett og stabilitet. Denne krigen har spreidd global usikkerheit om grenser, ressursar og sanksjonspolitikk.

Likeeins ser vi at Kina vil auke fotfeste i Afrika og andre verdsdelar gjennom infrastrukturomsorg i bytte mot tilgang til strategiske ressursar. Kinesiske statseigde selskap og lån, kombinert med store byggeprosjekt innan vegar, hamner og jernbanar, gir Kina ein stadig meir dominerande posisjon i ressursrike regionar.

Alt dette syner at kampen om ressursane i verda ikkje lenger berre er ein økonomisk prosess – det er ein geopolitisk konflikt som trugar demokrati, suverenitet og miljø. Denne utviklinga skjer i ei tid der stormaktene stadig meir set eigne interesser – og profittmotivet til multinasjonale selskap – ovanfor folk og planetens økologiske grenser.

Denne konflikten kjem til uttrykk både gjennom stormaktsrivalisering og gjennom langvarige okkupasjonar og krigar der ressurskontroll står sentralt.

Israels overgrep mot palestinarane på Gaza og Vestbredden er eit tydeleg døme på korleis imperialistisk ressurskamp kjem til uttrykk gjennom okkupasjon og militær maktbruk. Gaza har ei strategisk viktig kystlinje og tilgang til betydelege olje- og gassressursar som palestinarane blir nekta å råde over. Samstundes tar okkupasjonen og busetjingspolitikken på Vestbredden systematisk land og livsgrunnlag frå den palestinske befolkninga. Rødt fordømmer Israel sine brot på folkeretten og står i solidaritet med det palestinske folket sin kamp for sjølvbestemming og kontroll over eigne ressursar.

Kampen om ressursar er kamp om folkestyre og internasjonal lov. Rødt meiner at kampen om naturressursar er eit uttrykk for den imperialistiske logikken i den dominerande kapitalismen: Kortsiktige profittmotiv og maktpolitiske interesser blir løfta fram på bekostning av folkeretten, sjølvbestemming, demokratiske prosessar og miljøomsyn. Når stormakter bruker militærmakt, økonomisk press, og politiske ultimatum for å sikre tilgang til energi, mineral og territorium, er det ikkje berre ein kamp om ressursar – det er ein kamp om kva slags verd vi skal leve i.

I ein slik situasjon er det naivt å tru at «marknad» og «internasjonale avtalar» kan regulere denne maktkampen til det beste for folk. Tvert om blir desse verktøya ofte misbrukte av dei mektigaste til å undergrave lokaldemokrati og rettane til urfolk, og til å sikre profitt for få, på tvers av grenser.

Rødt sitt svar – solidaritet, rettferd og demokratisk kontroll

I møte med denne utviklinga må venstresida og sosialistar stille krav som står i direkte opposisjon til imperialistisk logikk:

1) Motstand mot stormakter sine overgrep og krenking av folkeretten. Det er uakseptabelt at stormakter legitimerer militære eller politiske inngrep med omsyn til «sikkerheit» når dei står i strid med suverenitet og folkerett. Dette gjeld både i Latin-Amerika, Europa og i Arktis.

2) Forsvar for folkerett og sjølvbestemming. Eit folk sin rett til å bestemme over eigne ressursar og eiga framtid kan ikkje bli ofra for stormakter sitt strategiske spel.

3) Internasjonal solidaritet med dei som vert ramma av imperialistisk ressurskamp. Rødt står med dei som kjempar for demokrati og rettferd i Ukraina, i Latin-Amerika, i Afrika, og i urfolksamfunn som blir utfordra av stormakter sine ressursstrategiar.

4) Omlegging av økonomiske system som set profitt over miljø. Eit rettferdig og økologisk berekraftig samfunn krev demokratiske og kollektive eigarskap over natur og energi, ikkje privatisering og marknadskonkurranse.

Stans imperialistisk maktspel. Naturen i verda og ressursar kan ikkje vere ein arena for imperialistisk maktpolitiske spel. Dei må bli forvalta med omsyn til klima, rettferd og sjølvbestemming. Rødt meiner det er på høg tid at venstresida i Europa og globalt organiserer kraftig politisk motstand mot dei stormaktene og kapitalinteressene som trassar folkeretten og trugar fred og demokrati for å sikre eigen strategisk kontroll.

Rødt står for ein raus, demokratisk og solidarisk politikk som set folk og planet først – ikkje imperialistisk makt og profitt.

Vi trenger en redningspakke for landets største fastlandsnæring! Sett bygg i arbeid – sikre kompetanse og arbeidsplasser, og få fart på boligbyggingen!

Vi trenger en redningspakke for landets største fastlandsnæring! Sett bygg i arbeid – sikre kompetanse og arbeidsplasser, og få fart på boligbyggingen!

Byggenæringen er fastlands-Norges største næring og nå er den inne i sin lengste lavkonjunktur på mange år. Historisk lav igangsetting av boliger, høy konkursrate og fall i sysselsetting truer både samfunnsoppdraget til næringen og arbeidsplassene til bygningsarbeiderne. Rødt vil snu utviklingen gjennom målrettede, offentlige investeringer og tydelige krav til seriøsitet og faste, direkte ansettelser. Det er viktig for mange tusen bygningsarbeidere og det er avgjørende for å sikre bygging av nok boliger, som folk har råd til å bo i!

1) En aktiv stat som får i gang byggingaa) Skru opp Husbanken – bygg for behov, ikke spekulasjon.

Husbanken er det mest treffsikre verktøyet vi har for å få i gang boligbygging når markedet svikter. Rødt var med og forhandle opp Hubankens låneramme fra 32 til 34 mrd. Kroner gjennom budsjettforliket – men det trengs en kraftigere satsning om vi skal få byggenæringen ut krisa, og boligbyggingen i tråd med regjeringens ambisjoner om 130 000 boligen innen 2030. Rødt vil øke lånerammen kraftig og prioritere lån til boligkvalitet, utleieboliger og studentboliger – i tråd med det vi allerede har tatt til orde for nasjonalt og sammen med partene i næringen.

b) Offentlige oppdrag når markedet stanser.Når private boliginvesteringer ikke fyller aktivitetsrommet, må staten og kommunene fremskynde vedlikehold, rehabilitering, eldre‑ og trygghetsboliger, og kommunale utleieboliger. Vi støtter rentekompensasjonsordning for kommunale bygge‑ og vedlikeholdsprosjekter, slik at kommunene kan investere uten å forverre driften.

c) Bygg studentboliger – åpne for flere byggherrer.Rødt vil ha fortsatt trykk på bygging av studenboliger, og åpne for at også andre ikke‑kommersielle aktører kan bygge og drifte med Husbank‑støtte der samskipnadene ikke rekker over behovet.

Sikre oppdrag til norsk leverandørindustri - Rødt krever kvalitative krav i konsesjonsbehandlingene!

Oppdrag, arbeidsplasser og norsk innhold i havvind– og offshoreleveranser

Rødt står på arbeidernes side når Norge skal omstille seg. Vi er prinsipielt imot utbygging av havvind. Samtidig konstaterer vi at dagens flertall har vedtatt prosjekter. Når utbygging først gjennomføres, skal arbeidsplasser, verdiskaping og industriutvikling komme folk i Norge til gode – ikke eksporteres ut av landet. Dette er i tråd med Rødts arbeidsprogram, der vi vil:

1) Situasjonen i norsk leverandørindustri

Norsk verfts- og leverandørindustri har i tiår bygget opp unik offshorekompetanse gjennom krevende prosjekter i Nordsjøen. Denne kompetansen må ikke tynnes ut i en langvarig ordretørke eller ved at store havvindprosjekter i praksis outsources til utenlandske verft. Hvis staten vil bruke fellesskapets arealer og infrastruktur til havvind, må staten også sikre at kontrakter gir arbeid til norske fagarbeidere og bedrifter, og at prosjektkravene gir langsiktig kapasitet og teknologiutvikling i Norge – ikke bare enkeltleveranser. Dette følger direkte av Rødts programfestede krav om å bruke konsesjonsregimene aktivt til å bygge nasjonal leverandørindustri.

2) Skal oppdragene gå til norske verft – eller ut av landet?

Når havvind først bygges, krever Rødt at norsk industri prioriteres. I dag ser vi anbud og kontraktstrategier der laveste pris trumfer alt. Det undergraver tariff, lærlinger, sikkerhet og kvalitet, og skyver verdiskapingen ut av landet. Rødt vil erstatte «pris først»-logikken med kvalitative, bindende leveransekrav i konsesjoner og i statlige avtaler, i tråd med arbeidsprogrammet:

3) Offentlige virkemidler – ja, men med motytelser i Norge

Rødt aksepterer ikke at staten gir areal, nettilknytning, støtteordninger eller garantier uten motytelser. Når fellesskapet stiller opp, skal det gi konkrete ringvirkninger i Norge:

4) Rettferdig omstilling – fra petroleum til grønne leveranser

Rødt vil bruke den norske offshorekompetansen i leverandørindustri for grønnere næringer: havbruksteknologi, karbonfangst og -lagring (CCS), energieffektivisering til skip, løsninger til utvikling av kjernekraft, m.v. Dette er direkte i tråd med programkravet om å videreutvikle kompetanse og arbeidsplasser fra petroleumsnæringen til grønne leveranser.

5) Forurenser betaler – karbonnøytral offshore innen 2035

Det er ikke skattebetalerne som skal finansiere utslippskutt i olje‑ og gassnæringen. Rødt står fast på at selskapene selv skal betale for egne kutt, og at alle offshore‑installasjoner skal være karbonnøytrale innen 2035. Det betyr:

6) Våre konkrete krav – her og nå

Konklusjon

Rødt har sagt nei til havvind som industripolitikk på bekostning av natur og strømpris. Men når andre partier har vedtatt utbygging, sier vi like tydelig: Oppdragene skal bygge norsk industri, norske arbeidsplasser og norske lokalsamfunn. Det får vi til med kvalitative, bindende krav i konsesjonene, tydelig forurenser‑betaler i petroleum – og en rettferdig omstilling som flytter kompetanse og verdiskaping fra olje til framtidsretta leveranser her hjemme.

Støtt det iranske folkets frihetskamp – nei til diktatur og krig

Iran befinner seg i en dramatisk situasjon. Siden nyttår har protester over hele landet blitt møtt med brutal vold, massearrestasjoner og informasjons- og kommunikasjonsblokade. Uavhengige menneskerettighetsmiljøer rapporterer om tusenvis av drepte og titusener fengslet. Arbeidere, kvinner, studenter og minoriteter risikerer livet for grunnleggende rettigheter.

Samtidig truer USA i lag med Israel med nye og «langt verre» angrep, og en massiv militær tilstedeværelse bygges opp i regionen. Rødt er krystallklare: Regimet i Teheran har ikke livets rett. Men regimeskifte gjennom bomber, blokader og stormaktspolitikk er ikke solidaritet - det er en oppskrift på mer lidelse og kaos.

Erfaringer fra Irak, Libya og Afghanistan viser at militær intervensjon ikke skaper demokrati, men statskollaps, krig og nye generasjoner av undertrykking. Autoritære regimer styrkes ofte av ytre trusler gjennom unntakstilstand og «nasjonal sikkerhet». Det iranske folkets kamp må vinnes av dem selv - gjennom folkelig mobilisering og organisering nedenfra, støttet av aktiv internasjonal solidaritet.

Rødt avviser både det gjennomkorrupte og brutale regimet og forsøk på å erstatte det med nye autoritære prosjekter - enten de kommer i religiøs eller monarkistisk diktaturform. Irans framtid skal avgjøres gjennom frie, rettferdige og uavhengige demokratiske valg - ikke gjennom stormakters militære press eller eksilprosjekter uten folkelig mandat.

Rødt står på side med bevegelsen «Kvinne, liv, frihet» og med alle krefter i Iran som kjemper for et sekulært, sosialt rettferdig og demokratisk samfunn. Ingen bomber vil skape frihet. Ingen stormakt vil gi Iran demokrati. Det kan bare det iranske folket selv gjøre.

Solidaritet må bety handling. Derfor vil Rødt:

• Kreve at Norge støtter en uavhengig FN-etterforskning av overgrep mot demonstranter.
• Tydelig avvise enhver militær eskalering i strid med folkeretten.
• Arbeide for målrettede sanksjoner mot regimets toppledelse, deres nære kretser - både i Iran og i eksil - samt Revolusjonsgarden, og avvise kollektive tiltak som rammer sivilbefolkningen.
• Støtte tiltak som styrker fri informasjon og sikker kommunikasjon for sivilsamfunnet.
• Sikre beskyttelse og prioritet for iranske aktivister, fagforeningsfolk og kvinnerettsforkjempere som søker beskyttelse.
• Jobbe for at Stortinget og regjeringen møter bredden i det iranske demokratimiljøet, og ikke gir legitimitet til autoritære «alternativer» i eksil som vil erstatte ett diktatur med et annet.
• Ta initiativ til solidaritetserklæringer med uavhengige iranske fagforeninger og arbeiderstreiker.
• Løfte saken om fengslede fagforeningsfolk og politiske fanger med fagbevegelsen i Norge.