Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 13. - 14. november

Asylpolitikk

Ifølge UDI bodde det per desember 2020, 729 ureturnerbare mennesker uten oppholdstillatelse i Norge. Mange har vært i Norge i flere år, har søkt om asyl og fått avslag, men kan av ulike grunner ikke returnere til hjemlandet. I tillegg vet vi at det bor mennesker i landet som av ulike årsaker aldri har søkt om asyl eller er registrert noen steder. Det kan være arbeidere som har mistet jobben, eldre pleietrengende som bor sammen med familien, ofre for trafficing eller mennesker på flukt som ikke tør registrere seg av frykt for å bli sendt ut av landet. Både de ��synlige og usynlige» irregulære immigrantene omtales ofte som papirløse.

For nasjonale myndigheter har det vært et viktig mål at det skal være så vanskelig å leve i Norge uten gyldig oppholdstillatelse, slik at flest mulig av de det gjelder, selv skal velge å forlate landet. Dette har skapt en rekke sosiale og helsemessige utfordringer for ureturnerbare synlige papirløse.

Norge har som de fleste andre europeiske land ratifisert flyktningkonvensjonen, men etter flyktningestrømmen i 2009 og 2015 har fortolkningen av konvensjonen blitt stadig strengere og mange av de som fikk beskyttelse i 2008, ville høyst sannsynlig ikke fått beskyttelse i om de hadde søkt i dag.

Asylpolitikken i Norge er svært omstridt. Et spørsmål man bør stille seg er om praksisen for innvilgelse faktisk sikrer beskyttelse for personer som trenger det og om vurderingen av asylsøknader sikrer at alle får en rettferdig behandling? Flere organisasjoner, politiske partier og enkeltaktører har tatt til orde for at mange av de som i dag er papirløse er flyktninger er mennesker med et reelt behov for beskyttelse og som risikerer å miste livet om de returneres.

Det har aldri vært så mange mennesker på flukt i verden som i 2020. Ifølge FN er det 80 millioner mennesker. Gjennom våpeneksport og lojalitet til NATO har Norge markert seg som en krigsnasjon og må ta ansvar for store deler av flyktningestrømmen vi ser i dag.

På tross av dette er Norges og Europas grenser i praksis stengt for mennesker på flukt. I årevis har desperate flyktninger vært fanget i flyktningeleirer i blant annet Tyrkia, Hellas og Portugal under horrible forhold. Etter at EU inngikk avtale med den Libyske kystvakten, blir mange nå returnert til Libya hvor FNs høykommissær for flyktninger og andre organisasjoner har avdekket alvorlige brudd på menneskerettigheter. FN har også uttalt at det er direkte uforsvarlig å sende flyktninger og migranter tilbake til Libya. Samtidig blir det daglig rapportert at desperate flykninger sitter fanget på grensa mellom Polen og Hviterussland uten mat, vann og husly. Flere har frosset i hjel i kulden og mange flere vil fortsette å dø hvis ikke situasjonen løses umiddelbart.

Etter stortingsvalget var vi mange som håpet og trodde at asyl- og flyktningpolitikken ville ta en mer solidarisk og human retning. Det har ikke skjedd. NOAS har kritisert den nye regjeringa for å legge seg på FrPs linje med å øke bruken av midlertidige oppholdstillatelser, gjøre familiegjenforening vanskeligere og sende flere asylsøkere såkalte trygge tredjeland. De mener at Hurdalsplattformen inneholder flere innstramninger i asyl- og flyktningpolitikken i strid med FNs anbefalinger.

Det er et stort behov for en ny flyktning-, innvandrings- og asylpolitikk. Rødt vil derfor invitere SV, MDG og organisasjoner som representerer bevegelsen for flyktninger i Norge til et samarbeid for å stille felles krav til den nye regjeringen gjennom stortingsperioden.

Rødt forslår:

• At menneskers rett til å søke asyl i Norge ikke skal hindres. Norge skal overholde sine menneskerettslige forpliktelser, som fastslår retten til å søke asyl.
• Å avvikle avtalen mellom EU og Tyrkia fordi den undergraver flyktningers rettigheter.
• Å stoppe dagens praksis for opphør av flyktningstatus.
• At såkalte «papirløse» og ureturnerbare må få grunnleggende menneskerettigheter som helsehjelp og at det innføres amnesti.
• Å reversere betingelser for statsborgerskap i form av testing i norsk eller samfunnskunnskap eller inntektskrav.
• At statsborgerloven endres slik at statsborgerskap ikke kan tilbakekalles. Som et første skritt innføres en foreldelsesfrist på 5 år for å tilbakekalle statsborgerskap etter at dette er gitt.
• At Norge må kreve at EU og Polen må la flyktningene som befinner seg på grensen mellom Polen og Hviterussland, slippe over grensen, og at EU og EØS-landene fordeler ansvaret for flyktningene mellom seg.

Færre elever i klasserommet - færre tester på timeplanen

Rødt mener det er tvingende nødvendig med færre elever i hver klasse, økt lærertetthet og færre tester på timeplanen.

En undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet før korona, viser at kun fem prosent av alle kontaktlærere mener de har tilstrekkelig med tid til å utføre jobben på en forsvarlig måte. Det er først og fremst elevene og deres læring som blir rammet når læreren ikke har tid nok til dem.

Færre elever i klassen gir bedre muligheter og mer tid til å følge opp den enkelte elev, gir rom for mer varierte og praktiske arbeidsmåter, minsker behovet for spesialundervisning og sannsynligvis gjør det at elevene lærer mer på kortere tid. Hvem sier dette? Lærere i Norge som har hatt elever på rødt nivå under pandemien. Med et maksimum på 15 elever i klasserommet har lærere som vanligvis forholder seg til 25-30 elever sett en helt ny skolehverdag.

Rødt vil at vi skal ta med oss erfaringa fra lærerne, og sette oss som mål å lage en skole som tar med seg det beste fra rødt nivå - klassestørrelsen. En grunnskole med en maksgrense på 20 elever i klassen vil gi en ny skole. Vi kan få en skole hvor praktisk læringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen, hvor det er fysisk plass til å jobbe på tre ulike måter samtidig i det samme rommet.

Vi trenger å sikre alle førsteklassingene en god skolestart. I en undersøkelse svarer 84 prosent av lærerne på første trinn at skoledagen for de yngste elevene har blitt for teoretisk, og at læreplanene ikke gir tilstrekkelig med tid til lek og fysisk aktivitet. Flere lærere peker på at kompetansemål og kartleggingsprøver driver frem for mye teori. For at fem- og seksåringene skal bli fulgt godt opp, må de ha lærere med tid og rom til å ivareta deres behov for trygghet og læring.

På begynnelsen av 2000-tallet, gjennomførte Høyre flere grep som fundamentalt endret skolen for de minste. Ett av disse grepene var å fjerne klassedelingstallet, makstallet for antall elever i en klasse. Dette medførte at det ikke lenger var to lærere i førsteklassene, og det ble vanligere å lage undervisningsgrupper som har blitt stadig større. I dag er det ikke uvanlig at det er både 31 og 33 elever i en del klasser. At dette har konsekvenser for elevenes læring og lærernes mulighet for oppfølging, er åpenbart. Vi må gå tilbake til løsningene som gjaldt da seksåringene ble kastet inn i skolen - det må være to lærere i alle timer i klasser med 18 eller flere elever.

På videregående er det fokus på å fullføre og bestå, Rødt ønsker et fokus på at alle blir sett og at alle elever blir aktive deltakere. Elevene på yrkesfag skal ikke bruke tida si på å stå i kø for å få bruke utstyr, elevene på studiespesialisering skal ikke ha som hovedaktivitet å vente til det blir deres tur. 20 elever i klassen på studiespesialisering og 12 elever i klassen på yrkesfaglige studieretninger er Rødts målsetning.

Det har vært en økt bruk av kartlegging og testing som ensidig måling av «kvalitet» i skolen. I flere områder av landet har testene blitt gjenstand for prestisjejag og konkurranse blant skoledirektører og politikere, som vi ser i bruken av nasjonale prøver. Dette har ført til enda mer teoretisering og en undervisning retta inn mot bedre prøveresultater og voksnes prestisje på kort sikt, heller enn hva som er det beste for barnas læring på lang sikt. Den økte bruken av testing og kartlegging har hatt konsekvenser for elevene med økt bruk av spesialundervisning, økende psykisk uhelse og stressrelaterte vansker.

Vi ser at politikere fra flere partier nå konkurrerer i hvordan man skal finne elevenes såkalte «kunnskapshull» etter korona og hvordan disse skal tettes. Svaret blir på merkelig vis til flere tester og mer måling. Elever som har hatt et redusert skoletilbud i mer enn ett år skal nå møtes med tester, sånn at de kan få tydelig beskjed om hva de ikke kan. Rødt mener det er lærerne, altså fagfolkene, som må avgjøre hvordan de skal tilpasse og tilrettelegge for læring og hvordan de skal ivareta elevene på best mulig måte, etter den krevende perioden vi har vært i. Lærerne må få møte elevene i klasserommene og sette i gang - ikke med testing, men med læringsarbeid, aktivitet og relasjonsbygging.

Kartlegging er et viktig og nyttig arbeidsredskap for lærerne. Ved å bruke ulike kartleggingsverktøy får lærerne bedre kjennskap til elevenes styrker og utfordringer, slik at undervisningen i enda større grad kan tilpasses elevenes behov. Men det er i undervisningen, og gjennom direkte oppfølging den viktigste kartleggingen gjøres. Det som kalles kartlegging og testing, men som egentlig handler om politikeres behov for å millimetermåle og sammenligne skoler, har ingen plass i et godt skolesystem.

«Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø», heter det i læreplanverkets overordnede del. Lærernes faglige skjønn må derfor være tungtveiende i avgjørelsen om hvilke tester som er nødvendige, og riktige, verktøy til å fremme best mulig læring hos ungene.

Det er åpenbart at løsningen på situasjonen vi nå står i, ikke er desto mer testing og flere målinger, som bare vil føre til enda mer stress hos barn og unge. Politikere som drives av gode målinger og prestisje på kort sikt må ta et skritt tilbake slik at fagfolkene får tid og rom til å jobbe med barnas læring på lang sikt.

Rødt er bare bekymra for ett kunnskapshull - det som finnes hos politikerne som nekter å se at færre tester og målinger og færre elever i klasserommene er de åpenbare løsningene. Vi må fjerne unødvendig dokumentasjon og rapportering, slik at lærerne har mer tid til elevene og til å forberede og gjennomføre undervisningen. Og vi ha økt lærertetthet. Det er klart at det vil koste å redusere klassestørrelsen, og det vil ta tid å nå målene, men hvis vi ikke legger en plan nå, så vil vi aldri nå målet. Færre elever i hver klasse betyr flere klasser, dette krever flere lærere og flere klasserom. Har vi råd til dette? Vi spør heller: Har vi råd til å la være?

No må vanlege folk få støtte til energieffektivisering

Den mest miljøvenlege straumen er den vi ikkje bruker. Det er også den billegaste. Det som er best for miljøet, er altså det som også er best for lommeboka. Ironisk nok stiller dei som har dei største økonomiske musklane best for å kunne ta grep for å energieffektivisere kvardagen og dimed spare inn på straumbudsjettet. Dei av oss med middels til låg inntekt, eller som er fanga på leigemarknaden, får ikkje dei same moglegheitene.

Ein stor del av svaret på både straumkrisa, klimakrisa og naturkrisa er å bli energismarte. Å bruke mindre, ikkje fordi folk flest skal gå ned i levestandard, men fordi vi kan optimalisere resultatet av den krafta vi hentar ut. Vi har sett det i utviklinga av lyspærene, der dei gamle glødepærene for lengst er bytta ut med pærer som gir sterkare lys, har mangedobla levetida og sterkt redusert straumforbruk. Dei nye pærene har ein høgare prislapp i butikken, men forbrukaren får dette att ved lågare straumrekning og vi bruker mindre av verda sine ressursar på å få lys i stua. Dette er berre eit eksempel på korleis godt anvendt ny teknologi gjer det mogleg å bruke mindre straum til same resultat. Men det heldt ikkje å berre bytte ut lyspærene om vi skal nå klimamåla. Sterkare lut må til. Det er her energieffektivisering kjem inn.
Mange som skal gjere energieffektiviserande tiltak i heimen, melder om manglande eller redusert støtte på grunn av rigide reglar hos Enova. Dette kjem på toppen av at potten til støtte frå Enova er redusert, dei støtter færre tiltak og med lågre beløp. Ein stor del av problemet kjem frå den nye avtalen mellom Enova og KLD (Klima- og miljødepartementet) der energieffektivisering ikkje er eit eiga mål, og forbrukarsatsinga skal leggast om.

Dei siste åra har Enova sete att med store summar - betalt inn av fellesskapet - ved slutten av året, som eigentleg skulle ha vore betalt ut som støtte til hushald som tar grep for å minske energiforbruket sitt. System det er vanskeleg å manøvrere gjennom og pengar frå vårt fellesskap som ikkje blir brukt slik dei skal, er eit svik frå myndigheitene. Raudt krev at regjeringa no tar tak for å sikre at Enova delar ut støtta etter hensikta.

Samstundes som folk flest slit med å gjere straumsparande tiltak i sin eigen heim, veit vi at straumprisen var lågare før politikarane i 1991 gav frå seg makta til marknaden. Politiske vedtak og manglande handlingskraft er altså årsaka til at mange i dag må velje mellom å betale straumrekninga eller ha mat på bordet.

Vi treng ei storstilt satsing på energieffektivisering i samfunnet, skal vi nå klimamåla og hindre unødig nedbygging av natur. Raudt har som mål å energieffektivisere tilsvarande 23 TWh innan 2040. Industri, offentlege bygg og nybygg må ta sin del av kaka. Her må regjeringa stille krav og sette eit mål om energieffektivisering i alle offentlege verksemder og stille krav om minst energiklasse A i alle nye offentlege leigekontraktar. Plan- og bygningslova må stille strenge krav til energibruk i bygg, slik at passivhus og nullenergihus er standarden i større byggjeprosjekt. I tillegg må nye kraftavtaler med kraftforedlande industri føresette ein forpliktande plan for energieffektivisering. Denne satsinga vil også sikre mange nye, grøne arbeidsplassar. Berre 13 TWh spart vil kunne gi 45 000 årsverk.

Men vi kjem altså ikkje utanom å sikre energieffektivisering også i hushalda. Difor lanserer Raudt ei tiltakspakke for å gjere det lettare for folk flest å gjennomføre tiltak:

• Gratis energirådgjevar
• Stille strengare krav til utleigar om ENØK-tiltak i leigebustad
• Minst like mykje som forbrukarane betaler inn til Enova (i dag omlag 400 mill. kr.), skal gå attende til energisparing i private bustader.
• Eiga støtteordning for energieffektivisering i burettslag og sameige: minst 100 mill
• Eiga pott retta mot lavinntektsfamilier
• Også inkludere såkalla marknadsinnførte tiltak som luft-til-vann-varmepumpe, skifte av vindauge, etterisolering osb.

Vi treng at miljøpolitikken er handlekraftig og rettferdig. Å gjera det mogleg for vanlege folk å bidra i det grøne skiftet, samstundes som ein sparer lommeboka, er nett det.

Rødt tar sterk avstand fra regjeringens forslag om fire permanente USA baser i Norge

Framlegget som nå er ute på høring før endelig stortingsbehandling forsøker å forskjønne hva dette dreier seg om gjennom en omskriving av basebegrepet ved å kalle base for «omforente områder». Det offisielle navnet på avtalen er «Supplementary Defence Cooperation Agreement» (SDCA) og er kommet i stand på initiativ fra USA.

Forslaget skiller seg ikke i avtalens struktur eller innhold fra tilsvarende avtaler som USA har med andre land som Tyskland og Japan, hvor det aldri har vært stilt spørsmålstegn ved hvorvidt USA har baser i disse landene. Konstruert nytale i form av å definere amerikanske militærbaser innenfor Rygge militære flystasjon, Sola militære flystasjon, Evenes militære flystasjon og Ramsund Orlogstasjon som «omforente områder», endrer ikke det faktum at det nå er snakk om amerikanske baser på norsk jord og et brudd på vedtatt norsk basepolitikk fra 1949.

Avtalen som foreslås inngått er for 10 år framover med mulighet for forlengelse og med ett års gjensidig oppsigelsesfrist. Amerikansk militært personell og deres familier samt utenlandske firma som skal betjene de tjenestegjørende samt det amerikanske militæret får en rekke økonomiske privilegier knyttet til norsk avgifts- og skattepolitikk, samt muligheter til å unndra seg straffeforfølging i den grad de bryter norsk lov.

Norske myndigheter frasier seg gjennom avtalen å kunne inspisere amerikanske fartøy, båter, fly, stridskjøretøy og sivile kjøretøy i privat eie av amerikansk personell.

Norske myndigheter reduseres til annenrangs borgere i møte med den amerikanske kontingenten.

Baseavtalen vil skjerpe spenningsnivået mellom Norge og vårt største naboland-Russland. Avtalen vil bli tolket som at vi tillater at vårt eget territorium skal kunne bli et oppmarsjområde fra USA sin side opp mot Russisk territorium. Dette gjelder særlig ved deployering til de to nordligste av de fire basene - Evenes og Ramsund.

Rødt vil slå fast at om avtalen om disse fire basene blir vedtatt vil de øke den militære spenningen i vårt område. Basene legger til rette for krig og medfører økt militarisme i våre nærområder ved at de øker spenningsnivået hos våre naboland. Basene i seg sjøl vil sette Norge i fare som vertsland ved at de vil kunne bli mål ved at USA har utstasjonert styrker der.

Det er Rødts klare oppfatning at Stortinget må si nei til denne avtalen.

Rødt støtter eelam-tamilers politiske kamp for nasjonal selvråderett, rettferdighet og frihet

Rødt støtter eelam-tamilenes nasjonale frigjøringskamp for selvråderett i det som er deres tradisjonelle hjemland i de nord-østlige delene av Sri Lanka. Vi bygger vår politikk på en stolt tradisjon for internasjonal solidaritet med undertrykte nasjoner som slåss for frigjøring og suverenitet. Vår støtte til folk i Kurdistan og Palestina er godt kjent, nå vil vi synliggjøre den samme støtten til eelam-tamilene.

Kampen for et selvstendig Tamil-Eelam har røtter tilbake til 1976, da en koalisjon av tamilske politiske representanter vedtok det som kalles Vaddukoddai-resolusjonen. TULF (Tamil United Liberation Front) stilte til valg i 1977 med et program basert på resolusjonen og fikk et flertall av stemmene i de nord-østlige delene av Sri Lanka. Valget i 1977 var det siste demokratiske valget på Sri Lanka, og siden den gang har eelam-tamilenes politiske kamp for frigjøring og selvstendighet blitt møtt med omfattende undertrykking, forbud, forfølgelse og militær undertrykking. Siden 80-tallet har mer enn 800 000 eelam-tamiler flyktet fra Sri Lanka. Gjennom 80- og 90-tallet var eelam-tamilenes kamp både politisk og militær gjennom frigjøringsbevegelsen Liberation Tamil Tigers of Tamil Eelam (LTTE).

Krigen på Sri Lanke endte 18. mai 2009, og i den siste fasen gjennomførte Sri Lanka et omfattende folkemord. Det anslås at mellom 70 000 og 146 000 sivile mistet livet, i hovedsak som følge av den singalesiske hærens angrep på LTTE-kontrollerte områder. Men det har også pågått det som kalles et strukturelt folkemord mot eelam-tamiler siden 1930-tallet, og pågår fortsatt.

I 2013 ble det avholdt en Permanent Peoples’ Tribunal (PPT) om Sri Lanka i Bremen, Tyskland. En ekspertjury fant staten Sri Lanka skyldig i folkemord mot eelam-tamiler. Tribunalet erklærte også USA og Storbritannia som medskyldige i folkemord og krig rettet mot eelam-tamiler gjennom deres støtte til regimet i Colombo. USA sto i spissen for å terrorstemple LTTE, og dette stemplet har gjort det politiske arbeidet for eelam-tamiler i eksil svært vanskelig, og det har vært arrestasjoner i flere land. Samtidig har dette bidratt til å rettferdiggjøre folkemordet.

Etter folkemordet i 2009 ble det avholdt folkeavstemninger blant eelam-tamiler i eksil i ti land. Denne folkeavstemningen ga stor oppslutning til Vaddukoddai-resolusjonen, og dermed fornyet kampen for et selvstendig Tamil-Eelam. Norge var et av landene hvor det ble avholdt folkeavstemning, og Rødt var blant de partiene og organisasjonene som hjalp til å organisere dette.

Rødt ser at vi er en spesielt viktig rolle i å gi støtte til eelam-tamilene, siden den norske staten hadde en sentral rolle i fredsmeklingen 2002-08 og hadde en uklar rolle ved å gi bistand til Sri Lanka i etterkant av folkemordet i 2009. Rødt vil derfor ta initiativ på stortinget for å støtte opp under eelam-tamilenes politiske kamp og vil gi sin støtte til disse punktene:

• Vi anerkjenner eelam-tamiler som en historisk formet nasjon som er utsatt for både historisk og pågående nasjonal undertrykkelse og strukturelt folkemord under den enhetlige staten Sri Lanka.
• Vi anerkjenner Nord-Østlige deler på øya Sri Lanka som det tradisjonelle hjemlandet for den tamilsktalende befolkningen (inkludert muslimer)
• Vi støtter eelam-tamilers kamp for selvråderett i deres tradisjonelle hjemland.
• Vi støtter en uavhengig internasjonal etterforskning bygd på FNs folkemordskonvensjon fra 1951, av staten Sri Lanka for folkemord begått mot eelam-tamiler.
• Vi støtter en FN-observert folkeavstemning blant eelam-tamiler, i deres eget hjemland og i eksil, om selvråderett og selvstendighet (som uttrykt ved Vaddukoddai-resolusjonen).
• Vi støtter en uavhengig evaluering av Norges rolle under fredsmeklingen (2002 til 2008) og den norske utviklingsbistanden til Sri Lanka i etterkant av 2009.

Regjeringen må ansvarliggjøre Israel for sine vedvarende og grove brudd på folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter

Det israelske forsvarsdepartementet utstedte 19. oktober 2021 en militærordre som erklærte seks fremtredende palestinske menneskerettsorganisasjoner i det okkuperte palestinske territoriet for å være terrororganisasjoner. Organisasjonene Addameer, al-Haq, Defense for Children Palestine, Union of Agricultural Work Committees, Bisan Center for Research and Development og Union of Palestinian Women Committees, er alle internasjonalt anerkjente rettighetsorganisasjoner som mottar betydelige bistandsmidler fra europeiske land, også Norge. Angrepet på de seks organisasjonene blir sett på som en betydelig opptrapping av å stoppe kritiske stemmer av Israels okkupasjons- og fordrivingspolitikk.

I flere tiår har israelske myndigheter systematisk forsøkt å kneble og kriminalisere menneskerettsorganisasjoner og solidaritetsbevegelser for sin kartlegging og kritikk av Israels brudd på palestinske menneskerettigheter og internasjonal rett. Fraværet av straffereaksjoner på Israels notoriske brudd på humanitærretten og manglende respekt for internasjonal rett, framstår som en støtte til et Israel som anser seg hevet over de normer som gjelder for beskyttelse av okkuperte folk og områder. Israel har slik kunnet fortsette sine forbrytelser til tross for konvensjoner, FN-resolusjoner og fordømmelser fra det internasjonale samfunnet.

Ved å belønne Israels okkupasjons- og apartheidpolitikk, har norske myndigheter selv et medansvar for at Israels koloniserings- og fordrivingspolitikk har festet seg ytterligere.

Israels kontroll og undertrykkelse av palestinerne har nå vart i over 70 år. På Gazastripen lever to millioner mennesker under en blokade som skaper enorme humanitære lidelser. På Vestbredden og i Øst-Jerusalem godkjenner israelske myndigheter stadig flere folkerettsstridige bosettinger samtidig som Muren utvides, og flere og flere palestinske hjem blir revet. På papiret har palestinerne et selvstyre, men i praksis er det Israel som har full kontroll over alle innbyggerne i hele området mellom Middelhavet og Jordandalen. Israelske myndigheter har annektert Øst-Jerusalem og lagt beslag på 42% av landområdene på Vestbredden. De er i dag det eneste landet i verden som systematisk fengsler barn helt ned i 12-årsalderen, og fremstiller disse for militære domstoler.

Vi må i dag konstatere at utsiktene til en rettferdig og fredelig løsning synes fjernere enn noen gang, og at situasjonen for palestinerne forverres fra dag til dag.

Rødt krever at den norske regjeringen gjenreiser respekten for folkeretten og arbeider for at Israels vedvarende og grove brudd på de internasjonale kjørereglene blir møtt med å:

• Støtte den internasjonale BDS-bevegelsen som ber om boikott, desinvesteringer og sanksjoner av Israel fram til okkupasjonen opphører, palestinere med israelsk statsborgerskap får like rettigheter som israelske jøder, og palestinske flyktninger får innfridd sine rettigheter til å vende tilbake til sine hjem.
• Forsvare ytringsfriheten og avvise Israels massive angrep på menneskerettsorganisasjoner og aktivister som stemples som antisemitter og terrorister for sin legitime kritikk av Israels brudd på internasjonal rett og menneskerettigheter.
• Stanse all norsk økonomisk aktivitet og handel med de folkerettsstridige israelske bosettingene, og sikre at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) selger seg ut av selskaper med virksomhet i bosettingene.
• Som medlem av FNs sikkerhetsråd, styrke folkeretten og menneskerettighetene ved å sette handling bak ord ved å innføre sanksjoner overfor Israel.
• Ta initiativ i FN for en uavhengig etterforskning av israelske myndigheters forfølgelse og apartheidpolitikk overfor palestinerne.
• Som leder av Giverlandsgruppa (AHLC) fremme krav om at Israels blokade av Gazastripen heves. Den kollektive avstraffelsen av palestinerne som ifølge 4. Genèvekonvensjonenes artikkel 33 er en krigsforbrytelse, må opphøre.
• Påse at ikke norske komponenter og deler fra norsk våpenindustri havner i Israel, og slik bidrar til den militære okkupasjonen av Palestina.
• Erkjenne at Israel de facto har annektert mye av Vestbredden, som i henhold til folkeretten er ulovlig på linje med anneksjon de jure.
• Støtte opp under vedtak i kommunestyrer og fylkesting om å avstå fra varer og tjenester fra stater og områder i strid med folkeretten.