Uttalelser fra Rødts landsstyremøte 11. - 13. februar

Energipolitikk på befolkningens og naturens premisser - Energiloven må endres!

Kraftprisen i Sør-Norge setter stadig nye rekorder. Siste pristopp lå på over 4 kroner pr. kilowattime, og nye rekorder kan ventes i tiden som kommer. I istedenfor å bruke kraften til industri og verdiskapning her hjemme, eksporterer vi strømmen gjennom utenlandskabler og importerer til gjengled økte strømpriser. Dette rammer alle: vanlige enkeltforbrukere og husholdninger, næringsliv og industri. Krafteksport i en situasjon hvor man risikerer å ikke kunne forsyne innenlands nødvendig forbruk må forbys.

Sentrale myndigheter har lagt om norsk kraftproduksjon. Fra å inkludere kraftutveksling med utlandet til å bli en del integrert av kontinentets og Storbritannias kraftsystem. Dette har ført til import av de høyere strømprisene som eksisterer innafor disse systemene.

Så langt er det hovedsakelig Sør-Norge som har hatt høyere priser, fordi manglende overføringskapasitet til/fra Midt-Norge og Nord-Norge har skjermet de lave prisene i Nord. Før 1991 og innføringa av Energiloven ble elektrisk strøm basert på vannkraft sett på som en del av fellesskapet underlagt felleskapets kontroll gjennom prissystemet også med maksimalpriser på strøm. I dag er elektrisk strøm en helt ordinær vare regulert av Energiloven. Kraftselskapene kan ta så mye betalt som markedet er villig til å betale. Dette betyr at strømprisen til enhver tid bestemmes av den som byr mest. Energiloven tilsier at også annen energi fra f. eks forbrenningsanlegg for søppel til fjernvarme prises utfra den prisen som oppnås i kraftmarkedet.

Rødt mener at Energiloven må endres. For industri og næringsliv kreves det prismekanismer som ivaretar lavere energikostnader knyttet til et industrikraftregime for å opprettholde og utvikle industri- og næringsliv, særlig i de områdene av landet hvor kraftverkene finnes. Det haster å få på plass et to-prissystem på strøm. Luksusforbruk må koste mer, mens ordinært forbruk må ha en makspris på 35 øre pr. kWh.

Den heldige situasjonen for disse landsdelene, inkludert størstedelen av Nord-Vestlandet, vil være forbigående når Statnett nå har tillatelse til to 420 kV-kraftlinjer over Sognefjorden og en tilsvarende gjennom Gudbrandsdalen. Disse kraftlinjene vil legge også nordligere deler av landet vårt åpent for importerte strømpriser, og Stortinget må derfor ta styring over Statnett og NVE og stoppe tillatelsen.

I dag fungerer EØS-avtalen og ACER som en tvangstrøye som hindrer utvikling av et energisystem som tjener Norge og befolkninga.

En politisk mobilisering for endring av Energiloven, samt utmelding av Acer og EØS-avtalen må utvikles videre. Rødt må og vil prioritere denne helt nødvendige politiske kampen!

Regionreformen er en udemokratisk og lite gjennomtenkt reform

Rødt støtter det arbeidet som nå pågår om å dele opp de tvangssammenslåtte fylkene. Det er viktig for å styrke de demokratiske prosessene. Lange avstander, mangel på tilhørighet, mangfoldet i samfunnsutvikling og politisk organisering er viktig argumenter for en deling.Organisering og oppgavefordeling til fylkeskommunene skal ikke avgjøres av de politiske kreftene som vil avvikle hele fylkeskommunen. Flere burde ha gjort som Hedmark og Oppland, lagt avgjørelsen ut på en rådgivende folkeavstemming.

For mange er fylkeskommunene sine oppgaver lite kjent, vi må derfor legge mer arbeid inn i den demokratiske forankringen av arbeidet. Politikere valgt av folket må stilles til ansvar for avgjørelsene de tar, da er det avgjørende at de er tilgjengelige og har mulighet til å lytte før avgjørelsene blir tatt. Mindre og mer oversiktlige fylkeskommuner er en styrking av demokratiarbeidet.

Ungdom er blant dem som kjenner fylkeskommunen tettest på kroppen, om det er videregående skole eller busstilbud. I Innlandet ser vi dette tydelig, og på meningsmålingene er det et flertall blant unge for å oppløse fylket. I Innlandet har 16-åringer fått stemmerett i den rådgivende folkeavstemminga. Derfor håper Rødt at flere fylker vil følge i Innlandets spor og gi ungdommen en stemme, enten gjennom avstemninger om de gjennomfører det eller gjennom for eksempel ungdomsråd.

Den norske kommunestrukturen fordrer et politisk og administrativt nivå som fylkeskommunen, men da er det avgjørende at alle kommunene blir hørt, også de som ligger lengst fra der avgjørelsene blir tatt. Nærhet mellom lokalt og regionalt nivå får bedre betingelser med mindre fylkeskommuner.

Rødt vil arbeide for at fylkeskommunene har relevante og viktige oppgaver, og med god finansiering av staten. Rødt vil synliggjøre det ansvaret fylkeskommunen har som eier ev energiressurser, som ansvarlig for videregående utdanning, en tannhelsereform vil føre til flere oppgaver for den offentlige tannhelsen som er forankret i fylkeskommunen og det samme kan bli resultatet av en avvikling av foretaksmodellen for sykehusene våre. Fylkeskommunene har vist at de kan samarbeide på tvers når det er nødvendig f.eks. i saker knyttet til fylkesveier.

Med flere oppgaver følger mer ansvar og dette betinger demokratiske beslutninger tett på folk. For Rødt er en reversering av fylkesreformen ett viktig steg i retning av et sterkere folkelig engasjement og et tydeligere folkestyre.