Uttalelser fra Rødts landsmøte 31. mars - 2. april 2017

Rødt på Stortinget

I et splittet samfunn med store klasseskiller har solidariteten dårlige kår. De økende forskjellene er derfor bensin på bålet som høyrepopulistene vil tenne. Rødts oppgave er å bidra til en politisk bevegelse mot forskjells-Norge her hjemme, og for solidaritet med de som utsettes for stormakters krigspolitikk i andre deler av verden. Vi må organisere folk for å bekjempe imperialismen, høyrepopulismen og rasismen som vokser fram. Folks frustrasjon over avmakt og økende forskjeller må rettes oppover, og ikke nedover. Framveksten av forskjells-Norge er vår største utfordring som samfunn.

Forskjellene øker uansett regjering

Siden 1990 har forskjellene økt raskere i Norge enn i USA. De som vokser opp i dag er den første generasjonen på lenge som risikerer å ikke få det bedre enn sine foreldre. Om neste generasjon får det mer usikkert enn den forrige, skyldes det politisk svikt. Rødt har lenge jobbet mot forskjells-fornektelsen hos de andre partiene: De snakker gjerne om økonomiske og sosiale forskjeller på globalt nivå, men hevder at forskjellene i Norge er små. Nå ser vi at andre partier innser at forskjellene også i Norge er for store. Spørsmålet er om det finnes politisk vilje til å gjøre noe med det. Uansett hvem som har hatt regjeringsmakt har nemlig forskjellene i Norge økt de siste tiårene.

En folkebevegelse for fellesskap

Forskjells-Norge handler ikke bare om forskjeller i inntekt og formue, det handler om skeiv fordeling av makt og ressurser mellom de som eier og de som ikke eier. I et kapitalistisk samfunn som Norge svekkes folkestyret ved at mange av de viktigste avgjørelsene ikke tas av folkevalgte, men i lukkede styrerom og i stadig større grad utenfor landets grenser. EU fatter vedtak som får store konsekvenser for Norge og vårt arbeidsliv gjennom EØS-avtalen, uten at vi har noen som helst påvirkning på dette.

Dette vil ikke forandres bare ved at Rødt kommer inn på Stortinget, derfor handler valgkampen vår om noe større. Prosjektet vårt er å bygge en folkebevegelse mot forskjells-Norge, som kan utfordre dagens økonomiske system og peke i retning av et rettferdig og sosialistisk samfunn der de viktige avgjørelsene tas i fellesskap. Rødt er et solidarisk arbeiderparti. Vi skal stå sammen med grunnplanet i fagbevegelsen og andre folkelige bevegelser og kjempe for deres saker på Stortinget.

Det er i fellesskap vi kan endre samfunnet. En stemme til Rødt er en stemme for å ta et oppgjør med forskjells-Norge og å styrke fellesskapet.

Profittfri velferd

Velferdsprofitørene henter privat profitt ut av fellesskapets velferdsmidler, i all hovedsak ved å svekke ansattes lønns- og arbeidsvilkår. De truer velferdsstatens framtid ved at de tar store pengebeløp ut av velferdstjenestene, og ved at de svekker viljen til å betale for skattefinansiert felles velferd. Når folk flest ser at pengene de betaler i skatt går til å bygge opp store private formuer, vil oppslutninga om fellesløsninger synke. Skal vi hegne om fellesløsningene, må vi derfor sette foten ned for velferdsprofitørene.

Landet rundt jobber Rødt for profittfri velferd. Vi stiller makt bak kravet om å stanse velferdsprofitørene, og trekker andre partier i riktig retning. I Oslo har Rødt gjennom barnehageavtalen med det rødgrønne byrådet fått gjennomslag for at det ikke skal bygges noen nye kommersielle barnehager. I Bodø har Rødt allerede sikret at det bare skal bygges kommunale barnehager, og i Trondheim har Rødt fått flertall for sitt forslag om at ikke skal åpnes for nye kommersielle barnehager. I Tromsø lyktes Rødt sammen med byrådet å reversere privatiseringa av renholdet i kommunen. På fylkestinget i Hordaland har Rødt slåss for å redde offentlige skoler som legges ned til fordel for kommersielle.

Vi vil inn på Stortinget for å fortsette kampen for en profittfri velferd, slik at innbyggernes skattepenger går til best mulig velferd, ikke til velferdsprofitørene.

Dette vil Rødt slåss for på Stortinget

Rødt skal på Stortinget for å stå opp for vanlige arbeidsfolks interesser. Fra Stortingets talerstol skal Rødt agitere for å fjerne kapitalismen og bygge et sosialistisk samfunn. Vi skal slåss mot økende klasseforskjeller, for frihet fra markedstvang, for et anstendig og inkluderende arbeidsliv og demokratisk kontroll over økonomien. På Stortinget vil Rødt foreslå å innføre sekstimers normalarbeidsdag. Vi må dele på arbeidet, og for mange kvinner vil sekstimersdagen være en måte å sikre økonomisk likestilling.

Asylpolitikken i Norge har blitt en av de strengeste i Europa. Dette går på folks rettigheter løs, og fører til respektløs behandling av mennesker på flukt. Rødt vil kjempe for en human og solidarisk flyktningepolitikk.

Rødt skal også inn på Stortinget for å slåss for en fornybar framtid, og mot at Norge fortsetter å være en klimaversting gjennom en uhemma oljeøkonomi. Forskjellene vil øke hvis ikke dette skjer gjennom rettferdig omstilling der oljearbeiderne sikres mulighet for gode lønns- og arbeidsvilkår i andre sektorer. Rødt jobber for å trappe ned olje- og gassindustrien, og vil bruke kompetansen til de som jobber i denne industrien for å satse offensivt på oppbygging av en framtidsrettet, miljø- og klimavennlig industri.

Med den rødgrønne regjeringens utenlandskriger forsvant den utenrikspolitiske opposisjonen fra Stortinget. Rødt er Norges fredsparti: Aldri mer norsk utenlandskrig! Rødt står opp for et selvstendig forsvar av Norge utenfor NATO. Rødt vil hente hjem norske soldater fra utenlandskrig og går imot Norges stadig tettere tilknytning til USAs imperialisme og militære interesser.

I Midt-Østen står den selvstyrte føderasjonen Nordlige Syria og Palestinerne i spissen for kampen mot stormaktene og deres mange allierte i regionen. På Stortinget vil Rødt stå opp for de som sloss for selvråderett, demokrati og kvinnefrigjøring.

Ny regjering må bety ny politisk kurs

De siste fire årene har Norge hatt den mest høyrevridde regjeringa i nyere tid. Regjeringa har gitt skattelettelser til de rikeste og kuttet i ytelser til de fattigste og til de som ikke slipper til i arbeidslivet. De har gått løs på Arbeidsmiljøloven og åpnet for frislipp av midlertidige ansettelser, og de selger unna fellesskapets eiendommer og ressurser. Rødt ønsker en regjering så langt unna Høyre og Frp som mulig. Men det hjelper ikke å bytte ut partiene dersom det ikke innebærer at det blir ført en annen politikk. Også Arbeiderpartiet har stått bak tiltak som har økt forskjellene. De har stått bak kutt i pensjonene for de lavest lønte gjennom pensjonsreformen og de sto bak kutt i uførepensjonen. Det var også Arbeiderpartiet som sto bak frislippet av bemanningsforetakene. Partiet har reservasjonsløst støttet EU-direktiver som vikarbyrådirektivet og tjenestedirektivet. Rødt vil på Stortinget jobbe for å få sagt opp EØS-avtalen og vil støtte veto mot ethvert EU-direktiv som truer faglige og sosiale rettigheter.

Rødts garanti til våre velgere er at vi vil gi vår støtte til ethvert tiltak som reduserer forskjellene, og bekjempe ethvert tiltak som øker dem.

EØS-avtalen truer velferdsstaten

Landsmøtet i Rødt mener EØS-avtalen må sies opp og erstattes med en handelsavtale. Avtalen undergraver norsk suverenitet, grunnlaget for velferdsstaten og over 100 år gamle faglige rettigheter. Det siste kom klart til uttrykk i høyesterettsdommen mot havnearbeiderne i desember 2016. Dommen slår fast at EØS-avtalen med EUs frie etableringsrett står over tariffavtaler og FNs ILO-konvensjoner.

Import av korttidsarbeidskraft og sosial dumping florerer i flere norske bransjer. Norske arbeidsgivere oppretter i stor skala egne bemanningsbyråer i EU-land med de laveste lønnsnivåene for å hyre folk inn på midlertidige kontrakter i Norge. Derfor er kampen for å reversere endringene i Arbeidsmiljøloven og styrke den, også en del av kampen mot EØS-avtalen og for å forby bemanningsselskaper. Landsmøtet vil understreke at kampen ikke er rettet mot arbeidsinnvandrerne. De ønskes velkommen på norske lønns- og arbeidsvilkår.

EU-direktivet fra 2014 om offentlige anbud inkluderer helse- og sosialtjenester. Regjeringen er nesten ferdig med å tilpasse dette direktivet til norsk lov, og benytter selvsagt sjansen til å åpne velferdstjenestene ytterligere for kommersiell privatisering og profitt. De som nå særlig står utsatt til, er de ideelle aktørene. Organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Norsk Folkehjelp, Frelsesarmeen og andre skal nå tvinges til å konkurrere på samme vilkår som de kommersielle aktørene. NHO har sagt klart ifra at forsøk på å skjerme de ideelle vil bli bragt inn for ESA.

Dette viser at EØS-avtalen også truer den måten vi historisk har organisert velferdstjenestene på, og gir oss dermed enda en god grunn til å bli kvitt denne avtalen. Arbeiderbevegelsen har gjennom over hundre år kjempet fram en velferdsstat hvor det offentlige står for ryggraden i tjenestene, med frivillige, ideelle organisasjoner som et viktig supplement. Dette samspillet har bidratt til et godt tjenestetilbud der profitt ikke har fått styre.

Landsmøtet vil understreke viktigheten av at våre tillitsvalgte i fagbevegelsen, sammen med andre motstandere av EØS-avtalen, arbeider for at LO-kongressen i mai skal vedta å si opp avtalen. På Stortinget vil Rødt følge opp dette etter valget i samarbeid med andre EØS-motstandere der, motstandere i fagbevegelsen, NEI til EU og andre folkelige organisasjoner.

Forby profitt på velferd

Landsmøtet i Rødt mener at velferdstjenester skal være profittfri sone. Dette har vært arbeiderbevegelsens linje i kampen for velferdsstaten helt siden starten. Fram til 1980-tallet var det bred politisk enighet om dette. Innføringen av markedsliberalismen gjorde slutt på denne enigheten, og også deler av arbeiderbevegelsen er preget av markedstankegangen.

Hele poenget med velferdsstaten var å ta grunnleggende tjenester ut av markedet og gjøre dem til offentlige oppgaver. Dette var et ledd i kampen for å sikre grunnleggende tjenester for alle, uavhengig av tykkelsen på pengeboka. Disse tjenestene har vært eid og forvaltet av fellesskapet, og finansiert gjennom skatter og avgifter.

De siste ti årene har en liten gruppe enkeltpersoner, med loven i hånd, bygget seg store formuer på skattepenger som er bevilget til barnehager, barnevern, asylmottak, helse, utdanning og sykehjem. Denne utviklingen har skapt begrepet velferdsprofitører. Den nåværende regjeringa har gjennomført ytterligere privatisering og konkurranseutsetting. Nå legger de jernbanen ut på anbud og overfører penger fra den norske statskassen til statskassen i andre land eller i lommene på utenlandske aksjeeiere.

Rødt mener at pengene vi betaler i skatt skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt. Derfor tar vi kampen mot velferdsprofitørene sammen med alle som vil ha slutt på dette. Og det er mange! På spørsmål om kommersielle aktørers rolle innenfor velferdstjenestene svarer hele 88 prosent at de ønsker å begrense muligheten til å hente ut profitt eller forby dette helt.

Det er samtidig viktig å skille mellom private kommersielle og private ideelle aktører. Rødt er ikke mot at Kirkens Bymisjon skal få drive rusomsorg eller at Norsk Folkehjelp skal få drive asylmottak. Vi er mot å slippe til aktører som har profitt som mål, og som tjener seg rike på en forretningsmodell som innebærer å presse de ansattes lønn, pensjon og arbeidsvilkår ned.

Historisk er kampen for velferdsstaten bygd på arbeiderbevegelsens ideologi: Solidaritet, kollektive løsninger og økt rettferdighet gjennom økonomisk utjevning og omfordeling. Derfor må fagbevegelsen generelt, og Fagforbundet spesielt, være ryggraden i kampen mot privatisering og for profittfri velferd.

På Stortinget vil Rødt arbeide for at det innføres et forbud mot å ta ut profitt fra våre velferdstjenester gjennom lovendring, og at alle nye velferdstjenester opprettes og drives i offentlig regi. Vi vil også arbeide for at alle privatiserte og konkurranseutsatte velferdstjenester tas tilbake og drives offentlig.

En mer rettferdig boligpolitikk

Norske boligpriser ligger på et historisk høyt nivå. Dette fører til stadig større låneopptak. Spesielt for folk uten en pengesterk familie i ryggen kan prisfall, renteøkning og arbeidsledighet utløse en personlig gjeldskrise. Det bør være mulig å ha et sted å bo uten at en utsetter seg for denne risikoen. Vi vil ha en boligpolitikk som demper prisgaloppen, og som gjør det mulig med kjøp og salg utenfor markedet. I kampen mot fattigdom, er retten til et sted å bo helt grunnleggende.

Derfor har Rødt foreslått en ikke-kommersiell boligsektor, og har nå fått gjennomslag for det i det politiske samarbeidet i Bodø og Oslo. På den måten viser vi at det fins et alternativ til dagens usosiale boligpolitikk, og at vi kan begynne lokalt. I Danmark bor én million mennesker i leieboliger hvor ingen skummer fløten.

Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Det er to grupper i markedet: De som er inne, og de som er ute. For dem som er ute betyr økte priser at de 15 % som kreves i egenkapital blir et stadig større beløp de ikke har. Det er først og fremst de som eier flere boliger som nyter godt av boligprisveksten, og mange spekulerer i dette. Avkastningen er mye større enn å investere i produktive næringer.

Det er i dag ingen tak for hvor mye skattelette du kan få ut ifra størrelsen på boliglånet. Rødt vil gjøre bolig mindre lønnsomt som et spare- og investeringsobjekt, ved å innføre et tak på fradraget som kan trekkes fra på skatten. Ligningsverdien for sekundærboliger, med unntak av pendlerboliger, settes lik markedsverdien. Dagens boligmarkd er en stor trussel mot økonomisk stabilitet om prisene skulle stupe, og man har lånt over evne.

Rødt vil bekjempe de økende forskjellene mellom dem som har bolig og dem som står uten gjennom ulike tiltak. Ett tiltak er kommunal bygging av utleieboliger etter selvkostprinsippet, finansiert av subsidierte husbanklån, der det er behov for det. Et annet er at utbyggere som bygger slike boliger, tilbys tomter til en rimeligere pris med momsfritak. Vi vil også arbeide for at husleiene i kommunale boliger ikke skal følge markedsprisene, og at bostøtteordningen styrkes. Alt dette og mer til, vil vi mobilisere støtte til og reise forslag om på Stortinget.

Lokalsykehus trenger akuttkirurgi

Landsmøtet i Rødt støtter sykehusaksjoner og lokalsamfunn som kjemper for akuttkirurgien ved sine lokalsykehus. Nedbygging og nedlegging av lokalsykehus må stoppes. Distrikts-Norge trenger den tryggheten som fullverdige lokalsykehus i rimelig nærhet gir.

I stedet for å sikre sykehusenes akuttberedskap, åpner Nasjonal helse- og sykehusplan for nedlegging av akuttkirurgi ved inntil ti lokalsykehus. Narvik, Lofoten, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum vil måtte legge ned akuttfunksjonen i indremedisin og mister dermed alle akuttfunksjoner. Utredningene ligger nå til behandling hos de regionale helseforetakene.

Lokalt er både politiske representanter og fagfolk mot å legge ned akuttkirurgi. Vi er kjent med at i prosjektgruppene som har utredet nedlegging rundt om i landet er det flere eksempler på at de regionale foretakenes folk overkjørte de lokale representantene. I Odda førte det til at flertallet, med ordføreren, måtte lage sin egen versjon av rapporten.

Landsmøtet i Rødt krever at lokalsykehusene får beholde akuttkirurgi. Dette inkluderer døgnkontinuerlig akuttkirurgi, anestesi, indremedisin, røntgen og laboratorietjenester.

Fjern helseforetaksmodellen

Sykehus skal behandle og gi omsorg til pasientene – ikke drive butikk. Landsmøtet i Rødt vil derfor fjerne helseforetaksmodellen, og erstatte den med en offentlig forvaltningsmodell – styrt av folkevalgte politikere og basert på tillit til fagfolk.

Dette blir en svært viktig sak for oss, både i valgkampen og på Stortinget etter valget. Vi vil:

• samarbeide med sykehusaksjoner, fagbevegelse, lokalsamfunn, helsearbeidere, partier som er enige med oss og andre aktører.
• bruke erfaringene fra Skottland som avviklet sin bedriftsøkonomiske helseforetaksmodell og gikk tilbake til en demokratisk forvaltningsmodell som er egnet for velferdstjenester.

Trygg og tilgjengelig fødselsomsorg i hele Norge

Landsmøtet i Rødt krever et trygt og likeverdig fødetilbud over hele landet og en bedre omsorg for mor og barn både før, under og etter fødsel.

Gravide kvinner og kvinner i fødsel har fått stadig lengre vei til fødetilbud fordi helseforetakene med skiftende regjeringers godkjenning har lagt ned fødeavdelinger og fødestuer på lokalsykehus. Det praktiseres også sommerstenging av fødeavdelinger flere steder i Norge. Når reiseveien i distriktene kan være både to og tre timer, med skiftende vær- og føreforhold, fører det til utrygghet.

Kombinasjonen av kostbar reisevei med bompenger og ferjer, og at partner må betale for opphold på pasienthotell, gjør dessuten at fødsel kan bli en stor økonomisk belastning for familien.

Antall fødsler som skjer utenfor sykehus er nesten doblet de siste tretti årene. Mens ansvarlige politikere for noen få år siden insisterte på at sentralisering var tryggere og bedre, viser det seg nå at risikoen for at barnet skal dø i forbindelse med fødsel er dobbelt så stor dersom fødselen skjer utenfor sykehus. Å føde i busslommer er altså på ingen måte bedre enn ved små fødeavdelinger på lokalsykehus. Det er et paradoks at dyr i Norge har bedre vern mot fødsel under transport enn norske kvinner.

Fødeavdelingene ved de store sykehusene har for liten kapasitet. Dette fører til at selve fødesituasjonen blir dårligere. Alt for ofte har jordmødrene ansvar for flere enn én kvinne i aktiv fødsel samtidig. Mor og barn får heller ikke det barseltilbudet de trenger. På Haukeland planlegger de for eksempel å sende 40% av kvinnene hjem uten overnatting etter fødsel. Nedprioritering av helsesøstertjenesten i kommunene gjør at man flere steder ikke oppfyller kravene om hjemmebesøk i barselperioden.

Fysisk og psykisk restitusjon etter fødsel og hjelp til amming er viktige forutsetninger for kvinners og barns helse, både på kort og på lang sikt. Forebygging og oppfølging må skje både på fødeavdeling og via helsestasjoner. Kvinner som har født, har for eksempel mer enn dobbel så høy risiko for å trenge psykisk helsehjelp de tre første månedene etter fødselen enn senere. De siste ti årene har andelen spedbarn i Norge som ammes gått nedover. Norske undersøkelser viser også sosial ulikhet i amming. Det legges dermed et grunnlag for sosial ulikhet i helse allerede i spedbarnsalder.

Et godt utbygd og desentralisert tilbud til fødende kvinner, som er åpent hele året, er avgjørende for god helse og et godt familieliv, kvinners rettigheter, reduserte klasseforskjeller og grunnlag for bosetting over hele landet.

En solidarisk regulert arbeidsinnvandring

Lønns- og arbeidsvilkår som er kjempet fram i Norge gjennom 100 år blir nå hurtig undergravd og ødelagt i mange bransjer av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Rødt jobber for tiltak som forbedrer situasjonen innenfor EØS-avtalen, som påbud om lønn mellom oppdrag ved innleie, utvidelse av Arbeidstilsynets rett til å stanse arbeid og ilegge bøter ved lovbrudd, strengere bruk av konkurskarantene og et krafttak for lærlinger og yrkesfag.

Samtidig som Rødt ønsker effektive tiltak mot bemanningsbransjen og andre aktører som skor seg på å undergrave «den norske modellen», erkjenner vi at dagens regime for uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-området ikke er bærekraftig.

Hvis dagens regime for arbeidsinnvandring fra EØS-området får bestå, vil det være umulig å forsvare lønns- og arbeidsvilkår i viktige bransjer i Norge. Norske politikere er nå tvunget til å velge mellom EUs prinsipper for maksimal konkurranse om jobbene og «den norske modellen» i arbeidslivet.

Rødts utgangspunkt er nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet. Vi tar som utgangspunkt at nasjonalstaten står fritt til selv å lage reglene for arbeidsinnvandring. Vi tar som utgangspunkt at for oss gjør det ingen forskjell om en ledig jobb går til en norsk borger, en svenske, en polakk eller inder.

Samtidig er det uakseptabelt for Rødt hvis ansatte med de lønns- og arbeidsvilkår vi har kjempet fram i Norge blir erstattet med arbeidskraft som får dårligere vilkår. Dette skjer nå gjennom uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-området. Rødt sier ja til arbeidsinnvandring når det er behov i arbeidsmarkedet. Vi sier nei til systematisk sosial dumping som bryter ned «den norske modellen» i store deler av arbeidslivet.

I en ideell verden ønsker vi like regler for arbeidsinnvandring fra EU-land og andre land. Samtidig fins det en lang tradisjon for fri bevegelighet innen Norden, som har vært lite problematisk fordi landene har relativt likt lønnsnivå. Vi må også forholde oss til at EU er Norges viktigste handelspartner. I virkelighetens verden kan vi bli nødt til å velge litt ulike løsninger for Norden, EØS og verden for øvrig.

Det trengs politisk handlekraft for å få tilbake en viss balanse i arbeidsmarkedet. Dette vil ikke minst tjene arbeidsinnvandrere som jobber i Norge. Bedre balanse betyr en litt mer begrenset tilgang på fattige arbeidsfolk i jobbkø. Det betyr at en håndverker fra Polen blir vanskeligere å erstatte, mer verdifull for arbeidskjøperen, og dermed mindre utlevert til kynisk «bruk og kast» av ansatte som ikke våger å stå opp for sine rettigheter fordi de når som helst kan erstattes av en annen.

Rødt går inn for en regulering av arbeidsinnvandringen i to steg.

1. Umiddelbar regulering av arbeidsinnvandringen fra EØS-området

I tråd med EØS-avtalens artikkel 112, som tillater Norge å sette begrensninger på EUs konkurransetvang «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt», må Norge umiddelbart innføre rimelige minstekrav ved arbeidsinnvandring fra EØS-området.

• For oppholdstillatelse i Norge kreves ansettelse og en arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler.
• Kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler gjelder også den som levere tjenester til Norge gjennom utstasjonering fra andre EØS/EU land.

Det er ikke tvil om at viktige bransjer i Norge står overfor alvorlige økonomiske og samfunnsmessige vanskeligheter som kan vedvare, som kan begrunne ensidige norske tiltak hjemlet i EØS-avtalens paragraf 112. Da disse bare kan være midlertidige overgangsordninger, må Norge også søke en varig løsning av vårt forhold til EUs arbeidsmarked som ikke ødelegger «den norske modellen» i arbeidslivet.

2. Et nytt og bærekraftig regelverk for arbeidsinnvandring fra EØS-området

Norge må bruke Storbritannias uttreden av EU som en anledning til å reforhandle også vår tilknytning til EU-områdets liberalistiske arbeidsmarked. Norges situasjon blir utvilsomt forandret hvis Storbritannia strammer inn adgangen for millioner av arbeidsinnvandrere, som vil søke andre markeder.

Rødt vil legge følgende prinsipper til grunn for Norges forhandlingsposisjon:

• Det norske demokratiet har full suverenitet over egne grenser, inkludert grensene for arbeidsmarkedet.
• Det norske demokratiet har full suverenitet over regulering av arbeidslivet gjennom lov- og avtaleverk. Norge skal selv regulere forhold som innleie, bemanningsbransjen, kampmidler ved tariffkonflikter, med videre, og vil ikke godta innblanding fra EU.
• Norsk lov- og avtaleverk for arbeidslivet har forrang framfor direktiver og rettspraksis i EU, en politisk union som Norges befolkning har sagt nei til å delta i gjennom to folkeavstemninger.

Hvis disse prinsippene, forankret i folkesuvereniteten, ikke er akseptable for EU, bør Norge bruke EØS-avtalens adgang til å falle tilbake på en balansert frihandelsavtale som sikrer gjensidig markedsadgang uten å sette tvangstrøye på folkestyret og undergrave resultatene av 100 års kamp for faglige rettigheter.

Inkludering av minoriteter i arbeidslivet

I dag blir minoriteter diskriminert i norsk arbeidsliv, mange får ikke arbeid i det hele tatt. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning fra 2012 viser til undersøkelser der sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom søkeren har et utenlandsk klingende navn sammenlignet med like kvalifiserte søkere med majoritetsbakgrunn.

På tross av at det finnes grundig dokumentasjon og forskning på at denne diskrimineringen skjer, mangler regjeringen en strategi for å bedre situasjonen. Flere innvandrerorganisasjoner har gjentatte ganger påpekt viktigheten av å gjøre noe med dette, og Rødt støtter disse organisasjonenes krav om at ord må følges opp med handling. Det er viktig å sette mål som kan bedre situasjonen for minoriteter i arbeidslivet på flere områder.

Det er også behov for å øke representasjonen av minoriteter blant tillitsvalgte i fagbevegelsen. Trondheimskonferansen og LO i Oslo har vedtak med likestillingsmål om å få flere med innvandrerbakgrunn inn i fagbevegelsen, og også å øke andelen tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Samtidig har flere fagforeninger mange medlemmer med minoritetsbakgrunn, som f.eks. Oslo hotell- og restaurantarbeiderforening. Der har ledelsen vist minoritetenes positive betydning gjennom deres aktive rolle under hotellstreiken i 2016. Rødt støtter dette arbeidet for å forene krefter for å bedre situasjonen.

Rødt er på lag med minoriteter for bedre kår i arbeidslivet og vi krever:

• Lik lønn for likt arbeid
• Nei til sosial dumping
• Vekk med bemanningsbyråer, få tilbake offentlig arbeidsformidling

Stopp regjeringas inhumane flyktning- og asylpolitikk

Landsmøtet i Rødt tar skarp avstand fra Høyre og Frp-regjeringas inhumane og brutale flyktning- og asylpolitikk. Den ødelegger livene til de som rammes og den skaper utrygghet både i minoritetsbefolkningen og for alle som har relasjoner til folk med minoritetsbakgrunn.

Særlig behandlingen av mindreårige asylsøkere og inndragelse av statsborgerskap er brutal og opprørende. Det sistnevnte er et tiltak som mangler sidestykke i europeisk sammenheng. Ett av mange eksempler er en familie som teller 12 personer, med både barn og barnebarn, som risikerer å måtte forlate Norge – etter 27 år. Det innebærer at arvesynden har blitt en del av UNE og UDIs saksbehandling og regjeringas politikk.

Mindreårige asylsøkere hentes og interneres på Trandum i påvente av utsendelse. Noe av det mest groteske er utsendelsen til Afghanistan av en psykisk utviklingshemmet gutt på 17 år, men som ble vurdert å ha mental alder tilsvarende et barn på 9-10 år. Aktivister, med den tidligere vergen i spissen, forsøkte å få stanset utsendelsen uten å lykkes. Norge er forpliktet til å ivareta spesielt s��rbare mennesker, og personer med psykisk utviklingshemming befinner seg i denne gruppen. Landsmøtet i Rødt fordømmer denne umenneskelige deportasjonen og forlanger at gutten blir hentet tilbake til Norge.

Ifølge FN finnes det over 24 millioner eksternt fordrevne flyktninger i verden. Over 4900 mennesker døde i fjor i forsøk på å krysse Middelhavet for å nå Europa. Likevel er regjeringas hovedprioritet såkalte «innvandringsregulerende hensyn» som skal skremme folk fra å søke beskyttelse i Norge.

Mens flyktningleirene i nærområdene til land der det er krig er overfylt, stenger regjeringa mottak over hele Norge som er etablert for å delta i en nasjonal, solidarisk dugnad. Ansatte med god kompetanse på å jobbe med flyktninger sies opp, og den ledige kapasiteten i UDI brukes til klappjakt på barn og voksne regjeringa kan sende tilbake til krigssoner.

Landsmøtet i Rødt oppfordrer alle solidariske mennesker til å gjøre en innsats for å kaste regjeringa i september, og stille krav til en ny regjering om en human og solidarisk asyl- og flyktningpolitikk.

Norsk tilsyn på norsk kontinentalsokkel – veto mot HOFO

En samlet norsk fagbevegelse kjemper imot EUs forordning som kalles HOFO (Helicopter Offshore Operations). EU ønsker å innføre et nytt felles regelverk for helikoptertrafikk offshore. Dette er utviklet av EASA, EUs tilsyn for flysikkerhet. En forordning betyr at den etter vedtak i EU må tas ordrett inn i norsk lov, etter planen fra 1.7.2018.

Alle husker PUMA-ulykken der rotoren løsnet og 13 miste livet. Før granskingsrapporten var ferdig ga EUs flyfartstilsyn, EASA, Puma klarsignal for å fly igjen. Men det norske luftfartstilsynet opprettholdt flyforbudet. Og heldigvis har ikke Norge gitt fra seg flytilsyn til EU, slik de har gjort med finanstilsynet. Norsk fagbevegelse er klar på at ingen setter seg inn i et Pumahelikopter før rapporten er ferdigbehandlet.

Men dersom HOFO blir innført så er det ikke det norske luftfartstilsynet som har verken godkjenning eller tilsynsansvaret, det er det landet flyselskapet som har fått anbudet er registrert i. Det er det som kalles hjemlandsprinsippet, et prinsipp som EU ønsker å innføre både på sikkerhet, arbeidsmiljø, lønns og arbeidsforhold.

Fra innføringa av EØS har alle norske regjeringer vært klare på at den norske kontinentalsokkelen ikke omfattes av EØS-avtalen. Å godta denne forordningen undergraver dette prinsippet.

Rødt krever at regjeringen bruker vetoretten mot HOFO, forsvarer vertslandsprinsippet og ber EU holde hendene unna norsk kontinentalsokkel.

Forsvar sjøfolk i Norge mot regjeringen og EU

Flere rederier har lenge truet med å flagge ut ferjene. Men norske myndigheter har holdt fast ved at for innenlands skipsfart og skipsfart i fast rutetrafikk mellom norske og utenlandske havner er det norsk lov og norske lønns- og arbeidsforhold som gjelder. Dette er slått fast i §4 i Lov om Norsk Internasjonalt Skipsfartsregister (NIS).

Nå har ESA, de som passer på at EØS-avtalen følges, åpnet sak der de hevder at dette er i strid med fri flyt av tjenester i EØS-avtalen. Regjeringen foreslår å tillate registrering i NIS for ferjer mellom norsk og utenlandsk havn der avstanden er over 175 nautiske mil og det er overnatting om bord. Det betyr at det åpnes for at kun kapteinen skal være norsk, mens utenlandsk mannskap på lokale lønns- og arbeidsvilkår kan hyres inn. Dette gjelder Kielferja, det gjelder danskebåten fra Oslo til København og det gjelder ruta fra Bergen via Stavanger til Hirtshals og England. Bare på Kielferja frykter 700 sjøfolk for lønns- og arbeidsforhold og for sine arbeidsplasser.

Sjøfolkene i Danmark, Finland og Sverige har også all mulig grunn til å være på vakt. EU er i mot prinsippet om at rutegående trafikk fra innenlandsk til utenlandsk havn skal være omfattet av nasjonale regler. Dette prinsippet gjelder i dag på alle ferjer i Skagerrak og Østersjøen. Dersom Norge viker for EU, blir det verre for de andre å stå imot.

Skal vi ha anstendige lønns og arbeidsforhold for sjøfolk i Norge, må regjeringen og EUs forslag stanses.

Rødt sier ja til kortreist kraft og nei til krafteksport

Gjennom hele landet bygges det gigantiske kraftgater for å forsyne eksportkablene til Skottland og Tyskland. Investeringene på 140 milliarder skal industri og forbrukere betale over nettleia. Målet med kabelutbygginga er krafteksport til EU. Konsekvensen blir at vi må importere EUs høye kraftpriser. Kraftoverføring over lange avstander gir store energitap. Er først eksportkablene bygd hindrer EØS-avtalen enhver kontroll. Da har vi et europeisk kraftmarked der industrien mister sitt eneste konkurransefortrinn og folk flest må betale dyrt.

Rødt mener krafta ikke skal være en vare som selges til høystbydende. Den skal brukes til å bygge landet og være en motor i bygginga av et mest mulig fossilfritt samfunn. Langsiktige kraftkontrakter til en rimelig pris har blitt gitt til gjengjeld for sikre arbeidsplasser, levende lokalsamfunn og miljøvennlig industri. Dette har vært nøkkelen for industrialiseringa av Norge og er fortsatt avgjørende for store deler av norsk industri.

Rødt mener tilgang på elektrisk strøm er avgjørende for å få transportbransjen over fra å være basert på karbon. Rent elektriske og hybridfartøy er på vei inn både i ferjetrafikken, fiskeri, kysttrafikk og i kollektivtrafikken.

Rødt vil derfor jobbe mot både de gigantiske kraftgatene som planlegges gjennom landet vårt, og alle nye eksportkabler til utlandet. Krafta er hele folkets eiendom og skal brukes til å utvikle landet.

En rettferdig omstilling til fornybarsamfunnet må starte nå

Rødt vil bruke oljefondet som et grønt omstillingsfond for å trappe ned norsk olje- og gassindustri, samtidig som det bygges opp ny miljøvennlig industri og flere hundre tusen klimajobber. Bare slik kan norske utslipp reduseres uten at forskjellene øker.

Mens mange arbeidere i olje- og gassindustrien kastes ut i arbeidsledighet, fortsetter norske utslipp å øke. Regjeringa forsøker å løse nedgangen i oljebransjen med krisepakker og subsidier, og med å åpne stadig flere og mer sårbare områder for oljeleting. Det grønne skiftet har vi derimot sett lite til.

Gjennom Parisavtalen har vi forpliktet oss til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Når verden skal redusere forbruket av olje, kull og gass, må dette få konsekvenser også for norsk olje- og gassindustri. De årlige utslippene fra forbrenning av norsk olje og gass tilsvarer ti ganger Norges totale utslipp, og vi gjør oss stadig mer avhengige av en ressurs som ikke varer evig, og som leder til klimakatastrofe.

Rødt jobber for en rettferdig omstilling til fornybarsamfunnet. Vi må omstille oss fra et oljeavhengig samfunn gjennom å gradvis trappe ned norsk oljeproduksjon samtidig som vi bygger opp 100 000 nye klimajobber. En slik omstilling løser ikke markedet på egen hånd, det har den siste tida med lav oljepris vist med all tydelighet. Derfor må omstillingen skje gradvis og gjennom politisk styring, for å sikre at den blir rettferdig: Det er ikke oljearbeiderne som skal betale prisen for den nødvendige omlegginga til fornybarsamfunnet. Derimot er det deres kompetanse vi trenger for å bygge et fornybart Norge.

Det er på overtid å sette i gang med de konkrete tiltakene for en slik omstilling: Vi må vri investeringer og subsidier fra oljebransjen og over til områder som energieffektivisering, fornybar energi, kraftforedlende industri, treforedling, maritime næringer og en samferdselssektor med lavere utslipp. Med oljefondet har Norge en unik mulighet til omstilling. Ved å bruke 120 til 130 milliarder årlig fra fondet fram mot 2060 vil vi både kunne erstatte jobbene som forsvinner fra olje- og gassindustrien med framtidsrettede jobber og redusere utslippene. Fondet vil ikke tømmes, men det blir mindre enn det ville vært om vi fortsetter dagens kurs mot klimakatastrofe. For Rødt er dette et lett valg.

Første skritt for å trappe ned oljeproduksjonen er å stanse nåværende og planlagt letevirksomhet. Da må vi sette en stopper for planene om oljeboring i Arktis og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Sammen med fiskere, lokalbefolkning, fagbevegelse og miljøbevegelse sier Rødt et rungende ja til et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og til å prioritere de fornybare næringene som er i vekst der. Det er det første skrittet mot en rettferdig omstilling til et fornybarsamfunn som setter framtidsretta næringer og arbeidsplasser foran oljeindustriens profittjag og forurensningsplaner.

Det er ikke mulig med evig vekst på en klode med begrensede ressurser.Norsk velferd sikrer vi verken gjennom å forlenge den miljøødeleggende oljealderen eller å basere oss på inntekter fra oljefondet i framtida. Rødt vil sikre dagens og framtidas velferdssamfunn, men gjennom en rettferdig omstilling hvor vi satser på framtidsretta og klimavennlig teknologi og industri - ikke omstilling til arbeidsledighet.

Kapitalismen skaper klimaendringer

For å virkelig løse klimaproblemet er det nødvendig å bruke de løsningene som bare finnes til venstre, og i Norge bare hos Rødt. Klimaproblemet løses ikke hvis vi ikke hindrer miljøskadelig forbruk og virksomhet også når det bremser veksten og reduserer overskuddet i næringslivet. Klimaproblemet krever et systemskifte som griper dypere inn i samfunnet, nemlig slutten på kapitalismen.

Mange av klimaløsningene, som utbygging av fornybar energi og nye bussruter, kan godt støttes av folkevalgte på hele den politiske skalaen. Det er likevel ikke nok å styrke de nødvendige klimavennlige løsningene. Vi må samtidig krympe og avvikle det forbruket og de tiltakene som øker klimagassutslippene. Ellers blir miljøpolitikken som å tråkke på bremsen og gassen samtidig.

Rødt jobber for alle tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser innenfor kapitalismen, men mener at kapitalismen i seg selv skaper klimaproblemet og en rekke andre miljøødeleggelser. Dagens økonomiske system – kapitalismen – er avhengig av stadig vekst for ikke å havne i mer og mer omfattende og alvorlige kriser med konkurser, nedlegginger og arbeidsløshet. Økonomisk vekst betyr økt forbruk, som er uforenlig med å kutte utslippene tilstrekkelig.

All erfaring viser at så lenge vekst er et krav, vil selskaper og nasjoner fortsette å sette økonomi over klimahensyn. Evig vekst krever stadig ekspansjon inn i nye markeder og nye fossile energikilder. Det vil kreve flere inngrep i naturområder og kulturlandskap for å ta ut råvarer og gi plass til bygninger, infrastruktur og produksjonsanlegg. Derfor er ideen om grønn vekst en illusjon. Miljøvennlig teknologi i et samfunn med stadig vekst kan i beste fall bare gjøre veksten noe mindre grå.

Rødt jobber for et samfunnssystem som ikke baserer seg på kravet om evig økonomisk vekst. Velferd til alle må sikres gjennom radikal omfordeling fra dem som har mye til dem som har lite. Veksten for kloden som helhet må etter hvert stoppe – og det bør skje først i rike land som Norge. Dette er eneste måte å løse klimaproblemet på og ta vare på miljøet. Uten den klima- og miljøskadelige veksten, kan de rike ikke bli rikere uten at resten av oss blir fattigere. Innenfor rammene av kapitalismen vil nullvekst bety økte forskjeller og stor sosial nød. Større økonomisk likhet mellom folk er avgjørende for oppslutningen rundt klimatiltak. Folk er villige til å gjøre offer for å løse klimaproblemet, men ikke hvis de selv har det forferdelig og ser at de rike og de som forurenser mest slipper unna. Dette betyr at det er en rekke andre saker enn direkte fossilkutt som er nødvendig for å løse klimaproblemet.

Klimaproblemet krever at vi setter mennesker og natur over økonomi, og det kan ikke overlates til markedet. Statlig styring er helt nødvendig. Bedriftsøkonomiske hensyn vil aldri gjøre at tilstrekkelige klimatiltak skjer. Staten kan være mer langsiktig og ta helt andre hensyn, gjennom statlig eierskap og regelverk. Politikerne må tørre å lede. Det betyr blant annet å ta upopulære beslutninger som forbud og påbud. Klimahandling må være forankret, forståelig og rettferdig, og ikke elitestyrt. Derfor er det viktig å få en levende debatt omkring hva en solidarisk klimapolitikk innebærer, og om hva som hindrer en slik politikk. Internasjonal solidaritet og en politikk for like rettigheter og likhet mellom folk over hele verden avgjørende for at ikke de store selskapene skal kunne flytte utslipp til lavkostland slik de gjør i dag.

Det er ikke slik at alle «egentlig» vil løse klimaproblemet. Verdens mektigste og rikeste selskap, land og personer tjener på å skape klimaendringer. Det er de store fossilselskapene som er hovedproblemet. I dag har de altfor mye makt, og hindrer klimahandling. De må miste den makten til folket og staten. Frihandelsreglene må endres. Per i dag står dette regelverket mye sterkere juridisk enn klimaavtalene. Det må snus på hodet.

Mens mer effektiv produksjon i dag fører til arbeidsløshet vil en klimavennlig og solidarisk politikk i stedet ta ut produktivitetsøkning som mer fritid. Også under dagens vilkår går vi inn for at mest mulig av produktivitetsøkningen tas ut som redusert arbeidstid. 6-timersdagen er viktig både i et kvinnefrigjøringsperspektiv, som generell forbedring av folks livskvalitet og som klimatiltak.

Jernbanen må samles – ikke privatiseres og splittes

Rødt vil stanse regjeringa og støttepartienes privatisering av jernbanen. Heller enn å splitte opp og privatisere, vil Rødt samle NSB, BaneNor og Flytoget i en felles statlig etat.

Høyre og Frps jernbanereform gir en dyrere og dårligere jernbane. Jernbanen skal splittes opp, privatiseres og selges stykkevis og delt. Privatisering av jernbanen beriker private aktører med innbyggernes skattepenger. Høyre og Frp moderniserer ikke jernbanen. De prøver ut samme oppskrift andre land har mislyktes med.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen viser til at han har vært rundt i Europa og sett hvordan andre land organiserer sine jernbaner. Men i stedet for å notere seg at det statlige selskapet SBB i Sveits selv driver det meste av både jernbanenettet og togene, har han hengt seg opp i at landet til sammen har 70 jernbaneselskap, uten å se at de fleste av disse driver smalsporede turistbaner, taubaner og trikker. I stedet for å se på eksplosjonen i billettprisene i Storbritannia, har han sett seg blind på at passasjerene nå vender tilbake til jernbanen, uten å skjønne at det skjer etter at staten tok tilbake ansvaret for infrastrukturen. I stedet for å se på kaoset som oppsto for passasjerene i Sverige etter privatiseringa, velger de borgerlige partiene konkurranse for konkurransens skyld.

Jernbanen har sin egen infrastruktur der all trafikk kjøres på et lukket system med eget togmateriell og personell. Materiellet brukes hele døgnet på ulike linjer og strekninger. I stedet for å utnytte dette, vil anbudsregimet hindre at selskaper låner ressurser fra hverandre. Regjeringas oppsplitting av jernbanen vil derfor gi et massivt effektivitetstap.

Vi ser allerede at det går feil vei. I 2016 brukte NSB over en halv milliard kroner, tilsvarende seks nye togsett, på å forberede seg på anbudskonkurransen. Vedlikeholdet av skinner og signalanlegg bremses, mens direktørlønningene dobles. Bane Nor får 800 millioner mindre enn beregnet i 2017. Selskapet må kutte budsjettene med 500 millioner og si opp fagfolk innen jernbanen.

Regjeringa har rett i at det er en uklar ansvarsfordeling i jernbanen i dag, med mange aktører som peker på hverandre. Dette har både Rødt og fagforbundene i jernbanen kritisert i mange år. Men løsninga er ikke å splitte opp jernbanen ytterligere. Jernbanedrift er så komplisert at det er nødvendig med en samlet og sterkt organisering. Rødt vil samle kreftene innen jernbanen ved å slå sammen BaneNor med Flytoget, NSB og datterselskapene. Da får vi et integrert selskap som tar et helhetlig ansvar for jernbanen.

Rødt skal gjøre det som står i vår makt for å få stanset regjeringas jernbanereform. Vi vil også gjenreise NSB som en samlet etat med ansvar både for infrastruktur, transport, vedlikehold og renhold.

Nye angrep på kystsamfunn

For folk som bor langs kysten, særlig i nord, må de gjentatte forsøk på endre vilkårene for de kystnære fiskeriene bli et hovedtema i valgkampen 2017. Høyre og Frp-regjeringa har lagt ut et nytt, offentlig utvalg sine konklusjoner til høring. Eidesen-utvalgets «Et fremtidsrettet kvotesystem» følger opp tidligere forsøk på å frata folk eiendomsrett til de marine ressursene og rasere muligheten til å opprettholde aktivitet og livskraft langs kysten. Dette bryter direkte med dagens lovverk, blant annet Havressursloven, men høyrekreftene bryr seg lite om det. Kampen mot sentralisering og de store kapitalinteressene sin offensive kamp for å overta full kontroll over fiskeressursene, er et viktig mål. Frie markedskrefter og store kapitalinteresser skal ikke få råde over fiskeriene. Dette må stoppes og det er mulig.

Det er mange og svært kompliserte system som styrer mulighetene til høsting av havets verdier. Uansett er det grunnleggende for livskraftig bosetting, arbeidsplasser og kystsamfunn, å sikre tilgangen til disse ressursene.

Fortsatt kamp mot kvotekjøp under 11-meter

Når Eidesen-utvalget på nytt foreslår å åpne for kvotekjøp for båter under 11-meter (den minste sjarkflåten, men desidert største i antall båter), er dette forslag om å på sikt frata folket ytterst ved kysten kontrollen over de mest kystnære, lett tilgjengelige og minst energikrevende fiskeressursene.

Evigvarende kvoteeierskap er en skandale.

Dersom forslag om evigvarende eierskap til kvoter skulle bli vedtatt, er dette et av de største, skadelige privatiseringsstiltak i landets historie og vil drive fram en rekke andre bestemmelser som fratar kontroll over de grunnleggende fornybare verdiene langs kysten.

Ressursrenten som generell avgift for alle fiskeriene, må avvises.

Store deler av det som kan kalles grunnrente innen fiskeriene tilfaller fortsatt kystsamfunnene gjennom at så stor andel av verdiene fra kystflåten går til kystsamfunnene. En direkte avgift til staten på eksempelvis produsert tonn fisk, vil omfordele verdier til finansdepartementet og bankene. Det betyr i så fall en tilsvarende svekkelse av beholdt verdiskapning i lokalsamfunnene. Det vil bidra generelt til undergraving av kystsamfunn blant annet ved at rekrutering til fiskeriene svekkes.

Rødt vil sammen med alle gode krefter hindre det som kan skje. Valgkampen, der partene blir tvunget ut i åpent lende, er en av flere måter å føre kampen på.

For et livskraftig distrikts-Norge

Landsmøtet i Rødt støtter det gryende opprøret i distrikts-Norge. Gjennom en årrekke har stadig flere tilbud blitt svekket eller fjernet. Akuttberedskap, fødetilbud og ambulansetransport sentraliseres. Det samme skjer med skattekontor, rettsinstanser og polititjenester. Fiskeressursene overgis til en håndfull trålerredere, og landbruket bygges ned. Ferje- og hurtigbåttilbud reduseres eller fjernes, og kommuner og fylker skal tvangssammenslåes. Dette fører til færre arbeidsplasser, det svekker demokratiet, skaper usikkerhet og utrygghet, og det blir nesten umulig for unge mennesker å etablere seg. Nå har folk fått nok!

Rødt vil ha levende distrikter der folk kan bo, med verdiskaping og arbeidsplasser innenfor de rammene naturen setter. Norge er rikt på naturressurser som historisk har gitt grunnlag for spredt bosetting. Det bør være et mål å sørge for strukturelle og økonomiske forhold som sikrer fortsatt bosetting og ny vekst i distriktene.

Avfolking av distrikts-Norge er ingen naturlov, men skyldes at den økonomiske og politiske makta har funnet det formålstjenlig å sentralisere sentralt utifra snevre økonomiske motiver. Samtidig gjør den teknologiske utviklinga det lettere enn noen gang å jobbe og bo i distriktene.

Avfolking og sentralisering fører til kraftig vekst i de store byene. Dette presser boligprisene i været, og krever voldsom utbygging av ny infrastruktur. Denne utviklinga er ikke de som bor i byene tjent med, og det er verken fornuftig bruk av samfunnets ressurser eller bærekraftig i et miljø- og klimaperspektiv. Rødt vil gjenreise slagordet «By og land – hand i hand» for å vise at folk i byene og distriktene har felles interesse av å stoppe denne utviklinga.

Rødt vil arbeide for at kommuner og fylkeskommuner får økonomiske tilbakeføringer som sikrer et desentralisert og fullverdig tjenestetilbud. Det kommunale inntektssystemet må kompensere for ekstrakostnader med en desentralisert struktur. Rammebetingelsene for bedrifter som baserer seg på råvarer fra jord, skog og fisk må styrkes. Det trengs også en ny landbrukspolitikk som styrker distriktslandbruket.

Ved å si opp EØS-avtalen kan vi gjeninnføre langsiktige og demokratisk utformede kraftavtaler som sikrer arbeidsplassene i kraftkrevende industri, og utvikle ny industri. Krafta må brukes til produksjon, og det må satses på energisparing og effektivisering gjennom bruk av miljø- og klimavennlig teknologi.

På Stortinget vil Rødt arbeide for en ny politikk som har som mål å snu utviklinga, og legge til rette for et livskraftig distrikts-Norge.

Støtt Oromofolket

Oromo-folket i Etiopia blir sterkt undertrykket av den etiopiske staten. Protester mot denne undertrykkelsen, som blant annet dreier seg om fordrivelse av oromo fra deres tradisjonelle områder, blir møtt med grov vold og sensur. Organisasjoner som Amnesty International har fordømt den etiopiske statens handlinger.

Rødt støtter Oromo-folkets ikkevoldelige kamp for frihet og demokratiske rettigheter, og fordømmer den etiopiske statens overgrep mot dette folket.

Løslat HDP-politikerne og stans volden mot kurderne

Den tyrkiske staten utvikler seg i retning fascisme. Statsledelsen utnytter et mislykka forsøk på statskupp i juli 2016 til nettopp å gjennomføre et eget statskupp. Mange titusener som ikke har noe med kuppforsøket å gjøre har blitt arrestert. Statsledelsen har stengt eller tatt over uavhengig media. I det sør-østlige Tyrkia der den kurdiske minoriteten er størst utøver staten åpen vold mot befolkningen som lever som om de er under en okkupasjon.

Det viktigste opposisjonspartiet i parlamentet, som kjemper for sjølråderett, demokrati, kvinnefrigjøring og et økologisk forsvarlig samfunn er HDP. Statsledelsen har først fratatt HDPs parlamentsmedlemmer sin immunitet og deretter fengsla elleve av dem. Begge medlederne for HDP er fengsla.

Tyrkia har nå invadert Nord-Syria og Nord-Irak og retter sine våpen mot de demokratiske styrkene i den Nordsyriske Føderasjonen og mot Kurdistans Arbeiderparti i Irak.

Rødt krever:

• at den norske regjeringa stopper all salg av våpen til Tyrkia
• at Norge skal kreve alle politiske fanger løslatt
• at Norge krever at Tyrkia skal trekke seg ut av Irak og Syria
• at Norge opphever sin blokade av den Nordsyriske Føderasjonen og yter bistand til gjenoppbygginga.

For et nasjonalt forsvar utenfor NATO

Landsmøtet i Rødt mener at det må reises en folkebevegelse for å få Norge ut av NATO og frigjøre oss fra stadig tettere tilknytning til USAs imperialisme og krigspolitikk. Regjeringa og flertallet på Stortinget legger opp til en avvikling av det nasjonale forsvaret, og at forsvaret av Norge i realiteten skal ledes av en utenlandsk overkommando i NATO styrt av USA.

Et tydelig uttrykk for dette er etableringen av den amerikanske militærbasen på Værnes med 300 soldater fra US Marines. Dette er et klart brudd med den norske basepolitikken som ble etablert av Gerhardsen-regjeringa da Norge ble med i NATO i 1949.

Samtidig svekkes norsk og nordnorsk forsvarsevne blant annet gjennom å legge ned flybasen på Andøya. Dette er stikk i strid med fagmiljøenes anbefaling om at det beste vil være en delt løsning mellom Andøya og Evenes. Samfunnsmessig vil det være en katastrofe for lokalsamfunnet. Landsmøtet støtter deres kamp for å få dette omgjort.

Rødt vil stoppe flykjøpsavtalen for F-35-flyene. Dette belaster forsvarsbudsjettet med vanvittige 260 milliarder kr. de kommende 30 årene, og svekker norsk forsvarsevne ytterligere. Disse kampflyene kjøpes ikke inn for å styrke forsvaret av norsk territorium, men for at Norge skal delta i USAs og NATOs kriger, slik vi så i Libya.

Den militære tenkningen på øverste hold handler ensidig om en eventuell storkrig der USA og NATO skal være raskt på plass. Andre mulige scenarier, så som langvarige provokasjoner mot norsk suverenitet som ikke automatisk fører til krig, vil Norge være uforberedt på med en slik forsvarspolitikk.

FN startet nylig forhandlinger om å forby atomvåpen. Mer enn åtte av ti mener Norge må støtte et slikt forbud. Likevel sa regjeringa nei, med støtte fra Ap, til å delta i forhandlingene. Rødt krever at en ny regjering deltar i FNs arbeid for å forby atomvåpen.

Sluttdokumentet fra NATOs toppmøte i Warszawa i 2016 er en linje for økt konfrontasjon mot Russland. Dette til tross for at formannen for NATOs militære komité uttalte at «en russisk aggresjon foreligger ikke, og det finnes ikke noen etterretningskilder som kan fortelle om noen slik aggresjon».

Landsmøtet mener at det er i Norges interesse å bidra til avspenning og senke konfliktnivået i våre nærområder. Derfor vil Rødt arbeide på Stortinget for å avvikle handelsboikotten mot Russland, med blant annet rakettskjold og utplassering av 4000 soldater, og for en selvstendig norsk forsvars- og utenrikspolitikk utenfor NATO.

Norge ut av krigen i Syria!

Like før Stortinget skal behandle Godal-rapporten om Norges deltakelse i krigen i Afghanistan, og også skal vurdere en tilsvarende evalueringa av Norges deltakelse i Libya-krigen, melder regjeringen til Stortinget at norske spesialsoldater skal forlenge sitt opphold i Jordan/Syria med nok et år.

Dette undergraver forsøkene på å få i stand en våpenhvile og politisk løsning på krigen i Syria, som FN nå følger opp gjennom Genève-forhandlingene. Det er en støtte til Trumps illevarslende krig mot sivilbefolkningen i Syria og Irak under dekke av av krig mot IS. Regjeringen overlater til ledelsen i den USA-styrte koalisjonen å bestemme hvilke syriske opprørere Norge skal støtte, sjøl om det er overveldende sannsynlig at at det vil dreie seg om jihadistiske grupper med tilknytning til Al-Qaeda.

Landsmøtet i Rødt støtter kravet om at Norge henter hjem soldatene fra Jordan og stanser all norsk militær støtte til fortsatt krigføring i Syria. Samtidig må Norge avvikle alle økonomiske sanksjoner mot Syria. Er det én ting regjeringa og Stortinget burde ha lært av Irak, Afghanistan og Libya er det at vestlig militær innblanding gjør vondt verre. Det har ført til mer terrorisme og økt terrorfare, også i Norge. I stedet bør Norge øke den humanitære innsatsen.

Siden 2011 har nærmere 12 millioner syrere blitt drevet på flukt. 7 millioner av disse er flyktninger innenfor landets grenser. Over 400 000 syrere er drept og opp mot en million er skadet. Behovet for humanitær hjelp er enormt. Flere millioner bor i områder der det er nærmest umulig å komme fram med den hjelpen de trenger.

Rødt håper at de partiene som nå sitter på Stortinget, og er i mot den norske krigføringen i Syria, ikke lar regjeringen i fred med sin beslutning om å forlenge mandatet til 28. mars 2018. Rødt vi gjøre det vi kan for å skape et folkelig press for å endre denne beslutningen. Vi vil inn på Stortinget fra høsten for å motarbeide nye forslag om å delta i intervensjonskriger lignende de Norge har vært med på de siste tiårene. Vi vil arbeide for at Norge tar imot flere syriske flyktninger, støtte arbeidet for å få til en politisk løsning gjennom diplomati og forhandlinger, og gi sivil og humanitær hjelp samt støtte til å gjenoppbygge landet etter ødeleggelsene.

Norge må fordømme Israels nye boikott-lov

Rødt ber norske myndigheter om å fordømme Israels nye lov som kriminaliserer den ikkevoldelige politiske formen for aktivisme som BDS (Boycott, Divestment and Sanctions) bevegelsen står for.

170 organisasjoner fra det palestinske sivile samfunnet stod bak oppfordringen som i tråd med FNs resolusjoner krever at Israel:

• Avslutter sin okkupasjon og kolonisering av arabisk land.
• River muren og gir fulle rettigheter til Israels palestinske befolkning.
• Anerkjenner palestinske flyktningers rett til å vende tilbake til sine hjem og eiendommer.

Med den flyktningkrisen verden står i, og med norske myndigheters oppfordring til innsats i nærområdene, er det bemerkelsesverdig at Israel skal fratas ansvar. En stor del av flykningene fra Syria og Irak er palestinere. De har levd som flykninger siden 1948. Norske myndigheter må be FN om igjen å ta opp palestinernes rettigheter.

En hilsen til de som kjemper for kvinnefrigjøring og demokrati i nordlige Syria

Rødts landsmøte sender en hilsen til dere som leder en framgangsrik kamp for kvinnefrigjøring og for en ny type tverrkulturelt folkestyre i den nordlige delen av Syria. Vi ser at 2012-revolusjonen som begynte i Kobanê, er første etappe i utviklinga av et nytt samfunn der alle folkene i Syria kan leve sammen som likeverdige.

Medleder-ordninga som dere har innført, overfører makt fra menn til kvinner. Dette er et viktig steg framover i det langvarige arbeidet for kvinnefrigjøring og mot mannsmakta som er innebygd i kulturelle tradisjoner og i den gamle samfunnsstrukturen. På dette punktet er deres framgang et eksempel og ei oppmuntring i kampen for kvinnefrigjøring i Norge.

Vi har sett hvordan YPJ, YPG og deres allierte nedkjempa Daesh i Kobanê og seinere frigjorde Girê Spî, Shaddadi, Manbij og andre områder.

Både regjeringa og nasjonalforsamlinga i Norge står på feil side. Norge støtter den nye krigen som president Erdogan i Tyrkia starta i juli 2015 for å knuse både den kurdiske sjølstyrebevegelsen og de demokratiske kreftene, ikke bare i Tyrkia, men også i nordlige Irak og i nordlige Syria. Norge har opprettholdt støtten til Tyrkia også etter at president Erdogan i samarbeid med Daesh og andre jihadist-bander okkuperte store syriske områder vest for Eufrat.

I Norge fortsetter Rødt samarbeidet med alle som vil stanse norsk våpensalg til Tyrkia og all annen norsk støtte til Tyrkias invasjonsstyrker i Syria og Irak. Vi arbeider for at Norge skal oppheve den økonomiske og humanitære blokaden av Føderasjonen Nordlige Syria og i stedet yte humanitær hjelp og bidra til gjenoppbygginga av de frigjorte områdene.

Vi håper at dere snart kan åpne et representasjonskontor i Oslo. Det vil bety mye for å styrke vennskapet mellom befolkninga i Norge og folkene i de frigjorte områdene i Syria.

Slutt med fortielsen av Israels daglige angrep på Gaza

Landets største mediebedrift NRK går i spissen for å gi det norske folk et vrengebilde av hva som skjer militært mellom Israel og Gaza. NRK fortier systematisk okkupanten Israels daglige militære angrep på fiskere og bønder i Gaza. De åtte tilfellene i 2016 der raketter ble skutt mot Israel fra Gaza ble derimot dekket av NRK, som regel basert på meldinger fra okkupasjonsmakten. NRK gir et falskt bilde av et aggressivt Gaza og et Israel som svarer på angrep. Slik gir NRK det norske folk et bilde som er snudd fullstendig på hodet. Dekningen er en variant av de mye omtalte «alternative fakta» som Trump-leiren er blitt beryktet for.

Israels hær og marine angriper fredelige bønder og fiskere i Gaza hundrevis av ganger hvert eneste år. Stort sett er ikke målet å drepe, men å terrorisere: Ødelegge deres næringsvirksomhet. Ta båtene deres fra dem. Ydmyke dem. «Behandle dem» i israelsk fengsel. FN-rapportene omtaler det som angrep «on a daily basis».

NRK tier om disse angrepene. Det som får en viss dekning, er når Israel angriper Gaza med bombefly med henvisning til at det har kommet en eller flere raketter fra Gaza. Israels militære ledelse bruker enhver slik situasjon til å bombe i Gaza og begrunner det med at «Israel svarer på angrep».

Dette forvrengte bildet er med på å legge det propagandistiske grunnlaget for at Israel kan gå til intensive, voldsomme militære angrep av den typen som skjedde i 2008-2009, 2012 og 2014. Disse angrepene, som kommer med 2-3 års mellomrom, forårsaker kolossale ødeleggelser og lidelser for folk i Gaza, med omfattende drap av sivile. Israels begrunnelse er hver gang at Israel må forsvare seg mot stadige angrep fra Gaza. Selv om skadene og lidelsene er så enorme at de fleste mener at det er å gå for langt, legges det vekt på at «Israel må ha rett til å forsvare seg» selv om de altså forårsaker for omfattende skader og lidelser.

NRK påtar seg et stort ansvar ved sin fullstendig fordreide framstilling. Vi er klar over at NRK er utsatt for et kraftig press fra israelske myndigheter og fra norske kristenkonservative sionister. Det er likevel ikke noen akseptabel grunn til å formidle det vrengebildet som, NRK gjør. Rødts landsmøte krever at dekning av okkupasjonen av Gaza og av forholdet mellom okkupant og okkupert skal formidle fakta, slik at folk kan få et korrekt grunnlag for å gjøre egne vurderinger.

Stopp TISA-avtalen!

Landsmøtet i Rødt forlanger alle kort på bordet i regjeringas hittil hemmelige forhandlinger om TISA-avtalen. Toppene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og ministre fra 24 land var samlet i Oslo i fjor høst for å redde TISA-avtalen (Trade in Service Agreement). Toppmøtet tok sikte på å få avtalen i havn før presidentskiftet i USA.

Det har vært ført hemmelige forhandlinger om avtalen siden 2013. Målet er en avtale for handel med alle tjenester der samfunnet tar ansvar for fellesskapet. Bare rettsvesenet, forsvaret, politiet og brannvesenet er unntatt. Ikke en gang stortingsrepresentantene har fått skikkelig informasjon. Det vi vet skyldes lekkasjer gjennom WikiLeaks. Dette har ført til økende motstand både i Norge og andre land.

Regjeringas opplegg er at en eventuell framforhandlet avtale kun skal behandles av Stortinget. Landsmøtet mener at et minstekrav må være at det gjennomføres konsekvensutredninger og høringsprosesser i alle kommuner og fylkeskommuner, og at en eventuell avtale legges ut til folkeavstemning. Landsmøtet støtter kampanjen TISA-frie kommuner som et ledd i å skape større åpenhet, få bedre informasjon og demokratisk behandling.

Samtidig forhandler EU og USA om frihandels- og investeringsavtalen TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Sterke folkelige protester i mange land i EU har ført til at avtalen er i ferd med å havarere. Blir det inngått en slik avtale vil Norge bli påvirket gjennom EØS-avtalen.

Begge avtalene vil føre til økt privatisering av offentlige tjenester. I tillegg vil de svekke arbeidstakernes rettigheter og arbeidsvilkår, forbrukerrettigheter og miljø. De vil være en stor trussel både mot velferdsstaten og demokratiet.

Rødt vil sette søkelyset på dette i valgkampen, og kjempe for å stoppe disse avtalene både på Stortinget og utenfor etter valget.