Uttalelser fra Rødts landsmøte 29. - 31. mai 2015

Et vendepunkt i kampen mot forskjells-Norge

Den økonomiske krisa har ført til skyhøy arbeidsløshet og sosial nød i Europa. I skyggen av krisa har både konservative og sosialdemokratiske politikere ødelagt folks rettigheter i arbeidslivet og skjøvet makt og penger fra flertallet til eliten. Norge har ikke blitt rammet i lik grad som resten av Europa, men etter valget i 2013 har Høyre/Frp-regjeringen fortsatt i samme retning. Økende klasseskiller svekker folkestyret, tilliten mellom mennesker og mulighetene til hver enkelt. Forskjells-Norge er vår største utfordring som samfunn, og viser at kapitalismen må erstattes av et solidarisk - et sosialistisk - samfunn. Økte klasseforskjeller er en hovedutfordring både i Norge og resten av verden. Dette er en kamp for rettferdighet, solidaritet og sosialisme.

Rasisme skaper enorme forskjeller mellom mennesker, derfor vil Rødt kjempe for et flerkulturelt Norge der alle har like muligheter. Kamp mot forskjells-Norge er også kamp mot rasisme.

Rødts velgergaranti for å bekjempe forskjells-Norge

Uansett hvem som har hatt makta de siste tiårene har de forsterket forskjells- Norge. Bare siden 2005 har vi fått 100 nye milliardærer i Norge, samtidig som 100 000 barn vokser opp i fattigdom. I arbeidslivet vokser det fram en sterkere inndeling i A- og B-lag der noen får faste og trygge jobber, mens andre må leve i utrygghet. Mens den private rikdommen til noen få vokser, mister folk flest og det offentlige inntekter. Dette viser behovet for en utfordrer til de etablerte partiene. Rødt er partiet som har viljen og politikken til å gjøre noe med forskjells-Norge, sammen med fagforeninger, interesseorganisasjoner og alle som slåss mot forverringa - og for et annet samfunn. Derfor vil Rødts viktigste hensyn når vi tar stilling til ethvert forslag, lokalt og nasjonalt, være følgende: Vil dette forsterke eller bekjempe forskjells-Norge?

Dette er områder Rødt vil prioritere i kampen mot forskjells-Norge, lokalt og nasjonalt:

Avstanden mellom topp og bunn i arbeidslivet øker

Globalisering gjør at veien fra de som jobber nederst til de som sitter øverst blir lengre. Økt tilgang på billig arbeidskraft presser lønn og arbeidsvilkår nedover. Det blir mer midlertidighet og færre faste jobber. Oppstykking av selskaper og outsourcing av tjenester gjør maktforholdene mellom de som eier og de som arbeider skeivere. Makta konsentreres stadig lengre opp i systemet, mens forhandlingsmulighetene for fagforeningene blir dårligere. Denne utviklinga har nådd lengst i transportbransjen og i tjenestebaserte bransjer som salg og renhold.

Utviklinga svekker fagforeningenes makt, for å ikke si grunnlaget for å danne fagforeninger. Det viktigste for å motarbeide denne utviklinga er en sterk fagbevegelse i allianse med politiske partier som kan bringe fagbevegelsens krav inn i folkevalgte forsamlinger. Rødt vil derfor fortsette vårt tette samarbeid med fagbevegelsen landet rundt for å bygge politiske allianser for forandring.

Rødt vil:

jobbe for at Norge sier opp EØS-avtalen og erstatter den med bilateral handelsavtale.
bruke kommunens posisjon som oppdrags- og arbeidsgiver til å jobbe for at  norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som jobber i Norge.  
forby private bemanningsbyråer.
foreslå i alle kommuner vi er representert, at kommunen ikke tar i bruk den  økte muligheten for midlertidige ansettelser som den mørkeblå regjeringa åpner for.

Skyhøye lederlønninger  

Makt og goder samles hos færre enn før, og de privilegerte bygger tettere skott rundt sine egne goder. Mens folkestyret sakte men sikkert svekkes, har det oppstått et eget samfunnssjikt med ledere og beslutningstakere som bevilger seg selv en stadig større del av kaka. Dette sjiktet drar ifra resten av samfunnet. De som sitter øverst belønner seg selv og sine, og forskjells-Norge forsterkes. Skyhøye lederlønninger og enorme bonuser og fallskjermer gjør at de har en helt annen økonomisk sikkerhet enn resten av samfunnet.

Rødt vil:  

løsrive kommunetoppenes lønnsutvikling fra statsrådenes, og i stedet innføre mekanismer som sikrer at ikke kommunetoppene rykker fra lønnsnivået blant ansatte i kommunen.

Økende barnefattigdom

I et Norge som blir stadig rikere, vokser 100 000 barn opp i fattigdom. Det tilsvarer 8% av alle norske barn, og denne andelen har økt jevnt siden 2006. Å være fattig i Norge handler ikke nødvendigvis om å mangle mat og tak over hodet, men at man ikke kan delta i samfunnet på samme måte som andre. Barna risikerer å falle utenfor viktige arenaer som barnehage og fritidsaktiviteter, og det er ekstra bekymringsfullt at en stor del av dem er innvandrerbarn som nettopp burde få delta på slike integreringsarenaer.

Støtteordninger for barnefamilier har gradvis blitt svekket siden begynnelsen av 2000-tallet, og den mørkeblå regjeringa fortsatte trenden ved å fjerne barnetillegget for uføre i årets statsbudsjett, et kutt som rammer 120 000 barn. Rødt vil snu denne utviklingen. Istedenfor å sette tak på velferden vil Rødt heve gulvet. I tillegg må vi gjøre noe med årsakene til fattigdommen. Kvinner tjener i snitt 85 % av menn, og når vi vet at flertallet av enslige forsørgere er kvinner, blir heving av kvinnelønna et viktig tiltak for å gjøre noe med barnefattigdommen. Vi går også inn for en større innsats for å øke sysselsettinga blant innvandrerkvinner, som for eksempel norskkurs, jobbsøkerkurs og lignende tjenester i tilknytning til gratis barnehageplass.

Rødt vil:

jobbe for gratis barnehage og skolefritidsordning. Vi støtter alle tiltak på veien dit, som gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer.
jobbe for gratis fritidsaktiviteter for barn.

Skattekutt for de rikeste  

Den mørkeblå regjeringa og støttepartiene har kuttet i formueskatten, økt bunnfradraget og fjernet arveavgiften. Scheel-utvalget har foreslått å kutte selskapsskatten til 20 prosent, etter at den rødgrønne regjeringa reduserte den fra 28 til 27 prosent i 2013. Økonomen Thomas Piketty har vist at forskjellene øker, og at hovedgrunnen til dette er at kapitalinntektene vokser mer enn arbeidsinntektene. Derfor har han også advart mot alle disse skattekuttene. Dette er penger som trengs ute i kommune-Norge, ikke på konto hos en elite som drar fra resten. Arbeiderpartiet har ikke gitt klare svar på om de vil reversere skattekuttene for de rikeste. Rødt mener at hvis vi i fellesskap skal styrke velferden og bekjempe forskjellene, så trengs en annen økonomisk politikk.

Rødt vil:  

gjeninnføre arveavgiften med en progressiv profil som slår inn ved arv av store formuer og luksuseiendom.
reversere kuttene i formuesskatten, fjerne smutthull og skjerpe beskatningen av høye formuer.
øke selskapsskatten til 28 prosent. Norge skal gå i spissen for å snu det europeiske skattekappløpet mot alle skattekuttene for eliten.

Pensjonsreformen

Folketrygda sørget for at inntektsforskjellene som pensjonist var mindre enn i arbeidslivet. Pensjonsreformen ikke bare viderefører forskjellene fra arbeidslivet, den forsterker de. Reformen tar fra de med dårlig helse, lav inntekt og lav utdanning og gir til de vellykkete som har en jobb de kan bli gamle i. Uføre får et kutt i alderspensjon på 25% fordi opptjening stanser ved 62 år, mot nå 67 år. Besteårsregelen i den gamle folketrygden gjorde at en kunne jobbe noen år med deltid, uten voldsomme tap i folketrygda. Siden det er flest kvinner som jobber deltid og fleste kvinner som blir uføre, er reformen kvinnediskriminerende.

Rødt vil:

reversere endringen i Avtalefestet Pensjon slik at sliterne kan gå av ved 62 år uten tap i livsvarig pensjon.
gjeninnføre opptjening av alderspensjon til 67 år for uføre.
gjeninnføre besteårsregelen, fjerne alleårsregelen.
fjerne levealdersjustering av pensjon.

Grønn krisepakke mot ledighet

Det er ingenting som forsterker forskjells-Norge mer enn arbeidsledighet. De nyeste tallene fra SSB viser at ledigheten nettopp har passert fire prosent, og at 114 000 var arbeidsledige i mars. Det mest bekymringsfulle er at den største veksten skyldes at flere går uten arbeid over lengre tid.

Derfor er det alvorlig at den mørkeblå regjeringa gjør alt feil i møtet med den økte ledigheten. For det første raserer de arbeidsmiljøloven, slik at de som er ledige nå risikerer å kun få tilbud om midlertidige stillinger. Slik blir de fanget i en spiral av utrygghet, og kan måtte vente tiår på å få skikkelig fotfeste i arbeidslivet igjen. At denne lovendringa kommer nå, mens ledigheten øker, vil gjøre situasjonen for de ledige enda verre.

For det andre gjør regjeringa ingen ekstra innsats for å skape nye jobber. Under dekke av næringsnøytral politikk fortsetter subsidieringen av oljesektoren, uten at andre næringer gjøres i stand til å ta over når petroleumsaktiviteten må fases ut. Det vi trenger er en aktiv næringspolitikk som sørger for at grønne industriarbeidsplasser bygges opp parallelt med nedtrappinga på sokkelen. Det er ikke oljearbeiderne som skal betale prisen for den nødvendige omlegginga, derimot er det deres kompetanse vi trenger for å bygge et fornybart Norge. Slik kompetanse står i fare for å gå tapt med høy og langvarig arbeidsledighet. Derfor haster det med den grønne næringspolitikken.

Sist, men ikke minst saboterer regjeringa aktivt for grønn omstilling med sine planer om å bygge utenlandskabler for å sende mer kraft til Europa. Det ødelegger muligheten for å bruke krafta til å etablere grønne kraftkrevende industri-arbeidsplasser som kan gi jobb til de samme yrkesgruppene som nå rammes av ledighet. De sager av et av beina norsk næringsliv skal stå på når oljeindustrien fases ut.

Mulighetene for en aktiv grønn næringspolitikk er store. Rødt vil for det første snu subsidiene som i dag brukes på oljeindustrien, over på framtidsrettet grønn industri. Et første skritt er å avvikle subsidieringen av letevirksomhet på norsk sokkel, en ordning som har kostet staten 52 milliarder kroner siden 2005. De siste årene har det blitt delt ut rundt 12 milliarder kroner årlig gjennom denne ordninga. Rødt mener at disse pengene istedenfor bør brukes til å finansiere en grønn krisepakke mot ledighet.

Grønn krisepakke mot ledighet:

Et nytt industrikraftregime med krav til lokal og energieffektiv produksjon, i bytte mot stabil og rimelig kraftforyning til den kraftforedlende industrien.
Ingen nye kraftkabler til utlandet.
Storstilt oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
Økte tilskudd til ENOVA, øremerket energieffektivisering og klimateknologifondet.
Statlig finansierte pilotprosjekter, blant annet innen havvind på norsk sokkel.

Gi lærerne tid og tillit til å gjøre jobben sin

Om seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere. Det er den største utfordringen norsk skole står overfor. Bare 55 prosent av alle lærerutdannede jobber nå i skoleverket. Den viktigste forutsetninga for å få flere til å fortsette i skolen er å gi lærerne tid og tillit til å gjøre jobben sin.

Dessverre går det i stikk motsatt retning. 7 av 10 lærere sier at de bruker mer tid på å utvikle kriterier, testing og dokumentasjon av elevvurderinger, og at ingen andre oppgaver øker så kraftig. To av tre lærere sier at fokus på resultatene i de nasjonale prøvene i for stor grad styrer deres og skolens prioriteringer.

Vi har ikke én lærer å miste, og vi trenger mange flere nye lærere. Derfor var det viktig at lærerne i fjor høst stanset KS sitt forslag om mer detaljstyring av arbeidstida. Dette er ikke nok. Rødt legger her fram tiltak som vil gi lærerne tid og tillit til å gjøre jobben sin.

Tiltak:

Maks 20 elever per lærer i grunnskolen.
Avskaffe stykkprisfinansieringa og gjeninnføre tilskudd basert på klasser.
Beholde lærernes ubundne del av arbeidstid til for- og etterarbeid, vurdering og tilrettelegging av tilpasset opplæring.
Øremerke ressurstildelinga til skolene nasjonalt og overføre forhandlingsansvaret fra KS til staten, med sentrale lønnsforhandlinger.
Gi skolene øremerkede midler til viktige ressurspersoner for elevene: Helsesøstre, miljøarbeidere, miljøterapeuter og psykologisk lavterskeltilbud
Bevege skolene vekk fra dagens forsøk på privat foretningsdrift:

Rektorer må ha pedagogisk utdanning.
Forbud mot individuelle resultatkontrakter med ulike former for straff og belønning for ansatte knyttet til resultater på nasjonale prøver og kartleggingsprøver.
Sikre at prøver i skolen er læringsfremmende, ved at læreren selv bestemmer  og utformer disse.

Flere lærere, ikke lengre skoledag

Den norske fellesskolen har tradisjonelt vært bygget på en grunntanke om at skolen skal være for alle, at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av bakgrunn eller størrelsen på foreldrenes bankkonto. Slik har den norske skolen historisk bidratt til sosial utjevning. I dag er skolen i ferd med å få en ganske annen funksjon. Dagens teste-, pugge- og måle-skole bygger i stedet opp under forskjells-Norge, den produserer skoletapere, og den har ført til et rekordhøyt frafall fra videregående skole. Det er ingen tvil om at det norske skolesystemet er modent for forandring, spørsmålet er bare i hvilken retning.

Heldagsskolen er feil svar

Rødt tror ikke heldagsskolen er svaret på de utfordringene norsk skolevesen står overfor. Heldagsskole kan snarere komme til å forsterke en del av problemene. En lengre skoledag vil skape ytterlige stress for skoletaperne og mer press på de som gjør det godt på skolen. Tre av ti unge jenter stresser seg syke, og bruken av antidepressiver blant unge har eksplodert. Skoleverket greier i mindre grad enn tidligere å se og ivareta de utsatte elevene, enten det dreier seg om de som blir syke av prestasjonsjag eller de som føler seg mislykket som følge av lærevansker. Mer skole vil gjøre vondt verre for begge grupper.

Det vil også begrense elevenes adgang til andre læringsarenaer som for eksempel fritidsklubben, biblioteket, øvingslokalet eller idrettslaget. Dette rammer særlig de elevene som kanskje ikke er best i klassen, men som har andre evner de trenger å få utvikle utenfor skolen.

Flere lærere, ikke flere skoletimer

Når vi skal styrke den norske skolen vil vi prioritere ressurser til praktiske læremidler og flere lærere, ikke flere skoletimer. Fag som tidligere var praktisk orientert, som heimkunnskap, formgiving og musikk, har blitt mer og mer teoretiske fordi praktisk arbeid koster mer. Denne nedbyggingen av de praktiske fagene skaper en forestilling om at praktiske evner er mindre verdt enn teoretisk kunnskap, og fører til en skole tilpasset de skoleflinke elevene som stiller sterkest ved startstreken. Rødt ønsker heller en skole der de som har behov for tilpasset opplæring får den oppfølgingen de trenger. Det krever flere lærere per elev.

Mange av de som snakker om heldagsskolen er opptatt av at skoledagen skal inneholde mer fysisk aktivitet og kultur. Men erfaringer viser at skolereformer ofte lider under manglende finansiering. Et eksempel er løftet om varme skolemåltider, som de rødgrønne ikke klarte å gjennomføre. Et annet eksempel er innføringen av heldagsskolen i Danmark i 2013. Der forsøkte regjeringen å dekke kostnadene ved lengre skoledager gjennom å kutte i lærernes avtalefestede forberedelsestid. I dag har Danmark store problemer med å rekruttere til læreryrket. Halvparten av norske lærere mener at økt prestasjonspress gir fallende motivasjon hos elevene. I stedet for høyresidas konkurransedrevne teste- og pugge-skole trenger vi tiltak som kan gi lærerne tid til å undervise, som kan gi de elevene som har behov for det tilpasset opplæring, som kan gi barn og unge tid og overskudd til fritidsaktiviteter når skoledagen er over.

Rødt går inn for følgende fem tiltak for en bedre skole:

Klasser med maks 20 elever i grunnskolen og på studiespesialiserende og 12 elever på yrkesfag.  
Gjennomgang av læreplanene i alle fag med mål om å gi større plass til praktiske oppgaver og mindre til teori.  
Mer tid til undervisning, mindre tid til testing.  
Mer fritid og mindre press med leksefri skole.  
Bedre tilpasset opplæring.

Meir demokrati, ikkje større kommunar

Regjeringa si kommunereform vil dei neste åra kunne endre kommunekartet slik at det ikkje blir attkjennande. Samanslåing av dagens 428 kommunar til langt færre og langt større kommunar, blir framstilt som den einaste løysinga på dårleg kommuneøkonomi, små forhold for kommunale tenester og vanskar med å rekruttere fagfolk.

Realiteten er at denne reforma vil true befolkningsstruktur, tenestetilbod og verdiskaping i distrikta. Færre, større og meir einsretta kommunar vil også gi grunnlag for å kunne gi kommersielle aktørar tilgang til nye og større marknader for velferdstenester, og for vare- og tenestekjøp etter EØS-krav.

Mykje har endra seg sia kommunekartet vi kjenner i dag blei teikna. Busettingsmønster, infrastruktur, arbeidsmarknad og krav til velferdstenester har endra seg drastisk. Raudt avviser ikkje at desse forholda kan føre til at kommunegrensene bør endrast, men ei slik endring må utviklast frå kommunane sjølve gjennom auka samarbeid og samhandling. Kommunesamanslåingar må ikkje komme som krav frå staten gjennom ei vedtatt reform, men utviklast lokalt som ein naturleg konsekvens av korleis samfunnsforholda har endra seg.

Slike kommunesamanslåingar må skje med folkeavstemming i alle aktuelle kommunar, og utan økonomiske lokkemiddel eller truslar om sanksjoner. Berre slik er det befolkninga sjølv kan bestemme om kommunesamanslåing er ønskeleg.

Også fylkeskommunen som regionalt nivå er under angrep. Det er ikkje mogleg å behandle kommunereforma utan også å diskutere korleis det regionale nivået skal sjå ut i framtida. Raudt meiner eit regionalt ledd er nødvendig for det norske demokratiet. Eit folkevald nivå som evnar å sjå regionale behov i ein større samanheng er nødvendig for å gi likeverdige velferdstilbod uavhengig om du bur i sentrale strok eller på bygda.

Samanslåing av kommunar til storkommunar vil både gi befolkninga lengre avstand til dei som sit med makta, og makta vil bli fordelt på færre hender, sidan dei folkevalde organa naturleg nok vil bli færre.

Kommunereforma som vi no står overfor, er derfor inga demokratireform slik Sanner vil ha det til, heller tvert om.

Til sjuande og sist er det viktigaste for Raudt at Noreg utviklar seg i retning meir demokrati, ikkje mindre. Regjeringa si kommunereform vil forsterke forskjellane i Noreg, redusere folk sin innverknad på eigne liv og auke private selskap si moglegheit til å tene pengar på våre velferdstenester.

Derfor seier Raudt nei til kommunereforma og ja til meir demokrati.

Nei til Stoltenbergs krigsbevilgninger

Landsmøtet i Rødt avviser NATO-sjef Jens Stoltenbergs oppfordring om å øke forsvarsbudsjettet til 2 % av BNP.

Dagens budsjett på ca 44 milliarder kroner, ca 1,4 % av BNP, kan heller ikke kalles et forsvarsbudsjett da rundt en fjerdedel av det går til krigsfremmende tiltak. Skreller vi av bevilgingene knytta til krigsflyprosjektet Joint Strike Fighter F-35, bevilgningene til fortsatt innsats i operasjonene til NATO i Afghanistan og nå igjen i Irak, og til NATOs opprustning i Øst Europa, kan dagens budsjett knappes ned til ca 1 % av BNP.

Rødt er for at Norge skal ha et nasjonalt forsvar, ute av NATO, som tjener forsvaret av vår nasjonale suverenitet, ikke som trekker Norge med i intervensjoner i andre land slik vi har sett de siste tiåra.

Hvor stort et slikt nasjonalt forsvarsbudsjett vil bli, må knyttes til en ny diskusjon om vår forsvarspolitikk og omlegging av det norske militærapparatet i tråd med dette. Et naturlig utgangspunkt er da dagens budsjett redusert med ca en fjerdedel. NATOs krav må derfor avvises.

Støtt folket i Hellas mot Troikaen

Gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF) har Norge bidratt til Troikaens mislykkede låne- og kuttpolitikk overfor Hellas. Rødt mener Norge i stedet bør gi Hellas hjelp på rettferdige vilkår, uten krav om nedbygging av offentlig velferd, privatisering og utsalg av gresk eiendom. Videre må Norge erkjenne at gjeldslette er nødvendig for å få en løsning på krisa.

Rødt mener Norge må ta avstand fra EU og Troikaen (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF) sin feilslåtte krisepolitikk. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har gjort det umulig for Hellas å reise seg økonomisk. Hellas’ forhandlinger med EU og Troikaen er for mange grekere et spørsmål om liv og helse, i en situasjon som Røde Kors kaller den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

Hellas’ nye regjering, som seiret i et valg der det greske folket mobiliserte mot EU og Troikaens umulige gjeldsvilkår, privatisering og kutt i velferdsordninger, har møtt en mur av motvilje i forsøket på å forhandle fram en rettferdig ordning. Avtalepakken er forlenget med fire måneder uten at hovedprinsippene er endret. I juni og august venter nye store gjeldsbetalinger for Hellas til Den europeiske sentralbanken.

EU og Troikaen setter vilkår som gjør det umulig å opprettholde og utvikle en velferdsstat. Vi ser også hvordan EU, med Tyskland og Spania i spissen, overkjører nasjonale demokratiske valg. Tyskland trumfer nok en gang igjennom en sparepolitikk og eurodisiplin som først og fremst gavner tysk økonomi. Politikken har ikke løst gjeldsproblemene, og den har forsterket massearbeidsløsheten.

Norge både kan og bør ta side for det greske folket i dramaet som nå utspiller seg.

Full seier i alle havner

Et to år langt angrep på arbeidsfolks rettigheter må avsluttes med seier. I seks norske havner angripes bryggesjaueras tariffavtaler. Både ved at bedrifter bryter inngåtte avtaler og ved at de nekter å skrive tariffavtale. Dette er maktas angrep på ei gruppe arbeidere som står sterkt i havnene, som er godt organiserte og som tør å ta en kamp.

Arbeidskjøpere sammen med NHO jobber for å bli kvitt dem fordi de er en motmakt mot sosial dumping og utnyttelse av arbeidsfolk på havnene. Om arbeidskjøper klarer å knuse bryggesjauera har ikke bare Norge og fagbevegelsen mistet en av våre mest tradisjonsrike yrkesutøvere, arbeidskjøper har også fått slått døra på vidt gap for nye angrep på arbeidsfolk over hele landet og utnytting av matroser til lesse- og lossearbeid.

I kampen for bryggesjaueras rett til tariffavtale må alle midler tas i bruk. Havnestyrene og NHO bruker en utmattelseskrig mot fagbevegelsen, der alle avtaler betviles, forkastes eller oversees. Deretter skal arbeidskjøper ha alle konflikter inn i arbeidsretten. Mens åra går står sjauera i streik og blir mer og mer utslitt. I dag ser vi at flere forbund i LO er inne og undergraver sjaueras kamp ved at deres medlemmer settes til å gjøre sjaueras arbeid. Dette må det bli slutt på. I denne saken må forbundslederne samle seg bak NTF sin fane. En samlet arbeiderklasse, et samlet LO og politiske partier langs hele venstresida må vise arbeidskjøper at slike angrep på arbeidsfolk ikke aksepteres. Det var ikke sjauera som forkasta muligheten til dialog, det var det arbeidskjøper som gjorde. I en slik situasjon kan ikke arbeidsfolk snu det andre kinnet til.

Bryggesjauerkonflikten er dagens viktigste arbeidskamp, og den må vinnes. Rødt gir sjauera sin fulle støtte og forventer at LO og NTF nå blant annet tar ut større grupper i sympatistreik, og at alt gjøres for at sjaueras kampmidler skal bli så effektive som mulig.

Rødts landsmøte 2015 støtter de streikende i Norsk Transportarbeiderforbund i deres krav om at fortrinnsretten fortsatt skal praktiseres.

Kampen i havna skal vinnes.

Ja til søndagsfri for alle

I dag kan butikkar halde ope heile døgnet frå måndag til og med laurdag. På raude dagar skal det vere stengt, med nokre få unnatak. Dette har gjort at dei aller fleste tilsette i varehandelen har fri på sundagar, men no er denne fridomen trua.

Regjeringa vil no endre heilagdagslova for å tillate sundagsopne butikkar.

Regjeringa har fremma dette forslaget utan å gå i dialog med partane i arbeidslivet om gjeldande lovverk og utan kunnskap om konsekvensane av forslaget.

Mange er bekymra og det med rette. Varehandelen er Noregs nest største næring og sysselset 370 000 tilsette. Dersom regjeringa vil gjere sundag til den nye arbeidsdagen, vil det også få store konsekvensar for dei bransjane som er knytt til varehandelen; reinhald, lager, transport, vakthald, produsentar, leverandørar for å nemne nokre.

Som samfunnsborgarar treng vi meir, ikkje mindre, fritid. Raudt ser at opningstid er arbeidstid, og arbeidstid påverkar fritida. I FAFO-rapporten som blei lagt fram i slutten av februar, kom det fram at omtrent 200 000 tilsette i varehandelen og 47 000 i tilstøytande næringar må førebu seg på ein ny arbeidsdag dersom regjeringa sitt forslag går igjennom.

Raudt meiner talet på arbeidstakarar som må jobbe uhøveleg arbeidstid bør reduserast, ikkje utvidast, og vi seier derfor ja til søndagsfri og nei til søndagsopne butikkar.

Styrk distrikts-Noreg

Raudt vil at folk skal kunne bu i heile landet. Det krev ein politikk som gjer det mogleg å leve godt av landbruk og fiske, at arbeidsplassane i industrien blir oppretthaldne og styrka, at samferdsla blir betre og at det offentlege tenestetilbodet blir bygt ut. Vi vil styrke sjølvberginga av mat og er mot at det rike kapitalistiske Noreg skal halde fram med å leve høgt på import av dei fattige landa sine ressursar og på varer produsert på svelteløner.

Den noverande regjeringa foreslår ei rekkje tiltak som forsterkar sentraliseringa og avfolkinga av distrikta som heile tida har føregått – også under reine AP-regjeringar og under dei raudgrøne. AP har vore ei drivkraft i nedlegging av lokalsjukehus – ikkje minst etter at partiet fekk vedtatt den helseføretaksmodellen som FrP først stod åleine om. Heller ikkje dei raudgrøne realiserte målet om likestilling mellom industriarbeidarløn og bonden si inntekt. Desse manglane på distriktspolitikk har kvar på sin måte svekka distrikts-Noreg og trua på framtida, og bidrege til at altfor mange veljarar ved stortingsvalet stemte fram ein annan politikk – for mange sitt vedkomande i protest mot brotne løfte.

No ser vi resultatet – det har gått frå vondt til verre.

Det vil gjere landet mindre sjølvberga, meir importavhengig og meir einsidig urbant. Når ein tek frå fylka slike funksjonar som lensmannskontor, alarmsentralar, skattekontor, og meir, endrar ein karakteren av fylket.

Også kommunesamanslåingar vil bidra til sentralisering av makt. Den påfølgjande sentraliseringa av oppvekst- og omsorgstenester vil forsterke avfolkinga og svekke den spreidde busetjinga som er nødvendig for å styrke sjølvberginga på mat og sikre ein produksjonen som både minskar importbehovet og styrkar eksport av varer som andre land treng, men manglar sjølv.

For å motverke den forsterka høgrepolitikken vil Raudt arbeide for:

Å realisere målet om likestilling av inntekt mellom industriarbeidaren og bonden for å få opp matproduksjonen, styrke sjølvberginga og ta vare på natur- og kulturlandskapet. Større del av den landbaserte og den sjøbaserte matproduksjonen må foredlast lokalt både for busetjinga og miljøet sin del. Dette krev ein politikk som motverkar kapitalmakta sitt krav om auka profitt gjennom forsterka sentralisering og kapitaleksport. Det krev også at sentralstyresmaktene sluttar å drive sentralisering av eigne bedrifter, institusjonar og tiltak. Videre krev vi at velferdstilbodet i distrikts-Noreg blir rusta opp til å gje dei unge ein god oppvekst, dei arbeidande eit godt liv utanom jobben og dei eldre ein god alderdom.

Forsvar lokalsykehusene

Landsmøtet i Rødt har merket seg rapporten som Helsedirektoratets faglige rådgivningsgruppe for sykehusstruktur har kommet med. Der anbefales det at kirurgiske akuttsykehus må ha et opptaksområde på mellom 80 000 og 100 000. Det betyr at de fleste lokalsykehusene står for fall, og er et angrep på målsettingen om et mest mulig likeverdig helsetilbud i hele landet.

Medlemmene i rådgivingsgruppa kommer fra de største sykehusene i helseforetakene. Fagfolk fra små lokalsykehus har ikke fått bidra med sine synspunkt. Dermed har helseminister Bent Høie fått det bestillingsverket han forventet.

Høies rådgivere setter nærhet og kvalitet opp mot hverandre, og forteller det samme som de har fortalt alle helseministere før ham: Forkjemperne for lokalsykehusene bryr seg ikke om kvalitet, og at lokalsykehus har dårlig akuttkirurgisk kvalitet og derfor ikke livets rett.

Det er gang på gang vist til forskning som viser at det ikke fins noen dokumentasjon på dette, heller tvert i mot. Sist ut er professor Torgeir Bruun Wyller ved Ullevål sykehus og overlege Oluf Dimitri Røe på St. Olavs Hospital som skriver følgende på NRK Ytring:«Færre sykehus gir færre senger og dermed nødvendigvis kortere liggetid. En undersøkelse av alle lårhalsbrudd i Sverige viste at kortere liggetid for denne pasientgruppen ga høyere dødelighet». Videre skriver de: «Tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon taler i retning av at en sentralisering av akuttkirurgien i Norge kan føre til redusert kvalitet, økt dødelighet og økte kostnader».

Høies rådgivningsgruppe skriver at lokalsykehusene er preget av forvitring og bemanningsproblemer. Det de ikke sier er at årsaken til dette er en bevisst strategi fra helsebyråkrater, økonomer og politikerne. På den måten oppfyller de sine egne profetier.

I august planlegges en markering utenfor Stortinget som protest mot denne politikken. Landsmøtet i Rødt støtter en slik markering, og oppfordrer folk til å delta. Rødt vil bidra til å gjøre dette til en kraftfull markering mot sentraliseringsplanene, og delta aktivt i kampen over hele landet mot den planlagte raseringa av lokalsykehusene i Norge.

En oljefri framtid

Skal vi nå fornybarsamfunnet trengs det en politisk styrt omstilling som trapper ned olje- og gassproduksjonen til et minimum, parallelt med en oppbygging av framtidsrettede arbeidsplasser. Tiltakene i “Oljefri” – Rødts plan for dette, kan gjennomføres her og nå med eksisterende teknologi og innenfor rammene av dagens styresett og økonomiske system.

Skrikende behov for nedtrapping

Olje- og gassindustrien har i dag en dominerende plass i norsk økonomi, og skaper problemer for andre næringer. Omfanget av næringa er overlatt til markedet og svingende oljepriser. I tillegg favoriserer staten næringa gjennom en rekke subsidier, særordninger og skatteletter. Ingen andre næringer kan drømme om noe liknende.

Olje- og gassproduksjonen er Norges største kilde til klimagassutslipp. Vi vet at mesteparten av olja, kullet og gassen som allerede er funnet må få ligge i bakken om vi skal nå togradersmålet og begrense farlige klimaendringer. Uten tiltak innenlands f��r vi ingen bindende, internasjonal klimaavtale. Norge har et historisk ansvar for de globale utslippene, og vi har et ansvar for utslippene vi bidrar til gjennom vår olje- og gassproduksjon. Rødt går inn for at de norske utslippene i Norge skal kuttes med minst 60 prosent innen 2030 og minst 90 prosent innen 2050.

3 trinn for å trappe ned olje- og gassproduksjonen:

Stanse ny letevirksomhet og avvikle nåværende leting: Regjeringa må stanse all ny letevirksomhet og konsesjonsutdelinger, inkludert tildelinger i forhåndsdefinerte områder. Stanser vi leting nå vil produksjonen være redusert med 70 prosent i 2030. Avvikling av særordninger og subsidier som deler av olje- og gassindustrien i dag holdes oppe av, vil være viktig for å avvikle nåværende leting og øke fortrinnene til fornybare næringer.
Trappe ned eksisterende produksjon: Rødt mener målet bør være en planlagt reduksjon av olje- og gassproduksjon på 98,5 % innen 2030. Den resterende produksjonen bør brukes som råvarer i industrien. Vi har skissert en reduksjon på mellom 5 og 7,5 prosent årlig ut fra dagens nivå fram til 2030, som vil gi tid til omstilling i olje- og gassindustrien og andre næringer. En slik nedtrapping bør vedtas av Stortinget som et eget utvinningsbudsjett, slik at industrien får forutsigbarhet.
Renasjonalisere Statoil og innløse private aktører: Å ta Statoil tilbake i fullt statlig eierskap igjen, gir staten et godt verktøy til å trappe ned produksjonen på norsk sokkel. Dette kan også avslutte Statoils deltakelse i kontroversielle og ekstremt ødeleggende internasjonale aktiviteter både for mennesker og miljø, som tjæresand og skifergass. Gjennom Statoil kan staten også kjøpe eksisterende felt fra private aktører.

Grønne arbeidsplasser for framtida

Petroleumssektoren står direkte for rundt 40 000 arbeidsplasser, og indirekte for så mange som 250 000. Det er urettferdig om det er disse menneskene som skal betale kostnadene for den nødvendige omleggingen. Derfor er det avgjørende at vi klarer å skape de grønne industriarbeidsplassene og det fornybare Norge parallelt med at vi trapper ned olje- og gassproduksjonen.

Kompetansen som i dag finnes i olje- og gassindustrien er nødvendig for å bygge et fornybart Norge.

For å bygge et fornybart Norge vil Rødt:

Bruke kompetansen til de ansatte tilknyttet oljeindustrien på andre felter, som i fornybar energi, energieffektivisering, kraftforedling og maritime næringer.
Starte en grønn re-industrialisering av Norge gjennom stabile og rimelige kraftforsyning til kraftforedlende industri, samtidig som det stilles krav til lokal og energieffektiv produksjon og utslippsreduksjoner. Rødt vil også jobbe for å øke gjenvinningen av materialer gjennom strengere miljøkrav til industri og avfallsbehandling.
Satse på energieffektivisering og fornybar energi. Norsk kraft brukes best til å skape arbeidsplasser og norske produkter, og det må ikke bygges flere kraftkabler til utlandet for eksport av norsk strøm.
Gjøre kommuner og fylker uavhengige av olje, gjennom grønn planlegging og en miljø- og klimavennlig samferdselspolitikk.

En grønnere og smartere energivei

Elsertifikatordningen, eller ”de grønne sertifikatene” ble innført i 2012 for å få fortgang i utbyggingen av fornybar energi. I Norge ser vi dessverre at ordningen først og fremst har ført til utbygging av lite effektiv og ødeleggende småskala vannkraft og store vindkraftprosjekter, samtidig som ordningen i liten grad klarer å erstatte forurensende fossil energi med fornybar energi. Utbyggingen blir også kraftig subsidiert gjennom høyere strømpris og nettleie for næringsliv og forbrukere. Til tross for dette, er mange vindkraftprosjekt svært økonomisk risikable for lokale kraftselskap eid av kommuner og fylkeskommuner. Det er vanskelig å forstå hvorfor vindkraft skal subsidieres med milliardbeløp mens energisparing og energigjenvinning avspises med småpenger.

Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Det er et stort potensial for å redusere energibruken gjennom energisparing- og energieffektiviseringstiltak i industrien og for husholdninger. Norske Skog på Skogn har sammen med industribedriftene Peterson (Trondheim og Sarpsborg) og Eramet (Sauda) avtalt med Enova å investere 800 mill. i energisparing. Det gir opp mot fire ganger mer energi pr. investert krone enn et planlagt vindkraftanlegg i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. En storsatsning på energisparing- og energieffektivisering er det viktigste tiltaket når vi skal redusere overforbruk og fase ut all fossil energibruk. Rødt mener at vi må få på plass et sertifikatsystem for energigjenvinning, energisparing og energieffektivisering, der hver sparte kilowattime får minst samme tilskudd som hver kilowattime fra ny kraftutbygging.

Rødt er ikke prinsipielt i mot utbygging av vindkraft, men det må gjøres på en måte som ikke går på bekostning av norsk natur og artsmangfold. Flere steder ser vi også at planlagte vindkraftutbygginger får sterke negative konsekvenser for samisk levemåte og kultur. Ett eksempel på dette er Kalvvatnan – på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 som gjelder urfolks rettigheter, og dermed samene i Norge. Vi kan ikke løse klimakrisen gjennom å forringe naturmangfoldet som har gitt oss, og fortsetter å levere økosystemtjenester og naturopplevelser hver eneste dag, eller gjennom å bryte våre forpliktelser overfor den samiske befolkningen.

En storstilt satsning på energieffektivisering og energisparing er det viktigste tiltaket for å erstatte fossil energibruk. Utbygging av fornybar energi må skje ut ifra en helhetlig vurdering som vektlegger urørt natur, naturmangfold og urfolks rettigheter tyngst. Det burde derfor utarbeides en helhetlig plan for utbygging av fornybar energi, som tar hensyn til energibehov, viktige naturområder og det helhetlige arealbeslaget og naturbelastningen utbygging vil føre til.

Rødt sier ja til kortreist kraft og nei til krafteksport

Det planlegges nå store utbygginger av kraftkabler i hele landet, som skal stå klare for å forsyne nye eksportkabler til Storbritannia. Investeringer på 80 milliarder som industri og forbrukere skal betale over nettleia. Målet med utbygginga av kraftkabler er krafteksport til EU, mens vi skal importere EUs høye kraftpriser.

Rødt mener krafta ikke skal være en vare som selges til høystbydende, den skal brukes til å bygge landet. Samfunnskontrakten der langsiktige kraftkontrakter gis til en rimelig pris til gjengjeld for sikre arbeidplasser, levende lokalsamfunn, og miljøvennlig industri har vært nøkkelen for industrialiseringa av Norge og er fortsatt avgjørende for store deler av norsk industri. Rødt vil, i stedet for å eksportere krafta og industrien vår, bruke den til å gjenoppbygge den landbaserte industrien, som har lidd under den såkalte næringsnøytrale politikken. Kraftoverføring over lange avstander gir store energitap. Er først eksportkablene bygd hindrer EØS-avtalen enhver kontroll. Da har vi et europeisk kraftmarked der industrien mister sitt eneste konkurransefortrinn og folk flest må betale dyrt.

Rødt vil derfor motarbeide både de gigantiske kraftgatene som planlegges gjennom landet vårt, og alle nye eksportkabler til utlandet.

Direkte hjelp til Rojava

Landsmøtet i Rødt gjentar oppfordringa vår til regjeringa om å opprette fast kontakt med selvstyremyndighetene i Rojava, de kurdiske områdene i Syria. Slik kontakt er viktig fordi det er stort behov for humanitær hjelp til områdene der kurderne står i frontlinjen i kampen mot IS. Med slik kontakt kan Norge i samarbeid med selvstyremyndighetene yte effektiv hjelp til å repatriere flyktninger som nå er i nabolandene. Det vil være en konkret måte å hjelpe flyktningene «der de er», slik mange norske partier sier de ønsker å gjøre.

IS ødela Kobani fullstendig før de ble drevet ut av byen. Gjenoppbygginga, som så vidt har begynt, kan sammenlignes med å bygge en ny by. Det trengs penger, materialer og bistand fra hjelpearbeidere. Og kanskje aller viktigst: Politisk innsats fra regjering og Storting for at Tyrkia åpner en korridor som kan bringe folk og forsyninger inn fra tyrkisk side.

Landsmøtet oppfordrer utenriksminister Børge Brende til å bruke Norges nære forbindelser med Tyrkia til å få opprettet en slik korridor. Dette vil tilrettelegge for at norske hjelpeforsyninger kan komme til Kobani gjennom organisasjonene som regjeringa kanaliserer hjelpen gjennom. Tilsvarende må Norge kreve at Tyrkia åpner grensepasseringene inn til Cizire-kantonen lenger øst, slik at hjelpeforsyninger kan komme inn der også.

Landsmøtet vil også gjenta oppfordringa om at Norge bidrar til å styrke helseapparatet i Kobani ved å sende et av de mobile feltsykehusene det norske forsvaret har, eller ved å støtte de humanitære hjelpeorganisasjonene som er i stand til å bidra med tilsvarende tjenester.

Reduser spenninga mellom NATO og Russland

Rødt er bekymret over at Norge bidrar til å bygge opp den militære spenninga mellom NATO og Russland. Russland, EU og USAs innblanding, både i maktskiftet i Kiev sist vinter, og den påfølgende borgerkrigen, har skapt en farligere situasjon enn på flere tiår. Som naboland til Russland har vi all interesse av å redusere spenninga og opprettholde normale forbindelser.

Den norske regjeringa deltok ikke i 70-årsmarkeringa i Moskva 9. mai for seieren over Hitler-Tyskland. Begrunnelsen var Russlands rolle i Ukraina og den ulovlige anneksjonen av Krim. Anneksjonen bryter med folkeretten og må fordømmes. Samtidig uttrykker det dobbeltmoral og hykleri når Ukraina brukes som argument for å boikotte markeringa av vår felles seier over nazismen, når vi kjenner Norges ansvar for tilsvarende brudd på folkeretten og menneskerettigheter det siste tiåret.

Daværende president Bush brukte slagordet «de som ikke er med oss er mot oss» om USAs invasjon av Afghanistan og Irak. Dette brukes nå på nytt i forholdet til Russland, der kritikere av USAs og EUs rolle beskyldes for å løpe Putins ærend. Det samme gjelder påpekning av fascistiske krefters rolle i Ukraina. Det er et ubehagelig faktum at parlamentet i landet nylig vedtok å hedre minnet over Hitlers allierte som var ansvarlige for massedrap på jøder, polakker og russere, og samtidig gjorde det straffbart å uttale seg negativt om disse kreftene. Samtidig med at regimet i Kiev hyller disse krigsforbrytelsene, forbyr de opposisjonspartier, journaliser blir drept og opposisjonspolitikere og sosiale protester blir slått ned.

Siden sammenbruddet av Østblokken har Nato, anført av USA, rykket stadig lengre mot øst. Natos svar på anneksjonen av Krim, med forsterket militær aktivitet i Russlands nærområder, gjør situasjonen farligere. Den amerikanske hæren driver nå en felles militærøvelse med den ukrainske nasjonalgarden, der den nazistiske Azov-brigaden er inkorporert. Stifteren av det nynazistiske partiet, seinere Svoboda, Andreij Parubiy, leder nå forhandlingene med USA om våpenleveranser.

30. august i fjor ble det kjent at Nato planlegger å opprette en ny, mobil styrke på inntil 10.000 soldater som kan settes inn i nabolandene til Russland, der også Norge skal være med. Nyheten ble sluppet av Financial Times, ikke av norske media. Saken var kun behandlet i den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen, og referatene er unntatt offentlighet. Det viser at det ikke fins noen sikkerhets- og utenrikspolitisk opposisjon på Stortinget, i likhet med da Libya ble bombet i 2011.

Rødt vil vektlegge arbeidet med å få til en politisk løsning på konflikten i Ukraina gjennom forhandlinger. Vi vil bevare og utvikle samarbeidet mellom Russland og Norge. Det er viktigere enn noen gang å vekke til live en internasjonal fredsbevegelse før det er for seint.

Ikke gå tilbake på kravet om 10.000 flyktninger

Denne uka passerte antallet syriske flyktninger i nabolandene 4 millioner. Flyktningrådets IDCM (Internally Displacement Monitoring Centre) anslo antall interne flyktninger i Syria til 7,6 millioner ved årsskiftet. Av landets 22 millioner innbyggere er 11,6 millioner på flukt.

Etter 2. verdenskrig har verden har aldri opplevd en flyktningkatastrofe av slike dimensjoner. Verdenssamfunnet har så langt ikke maktet å samle seg om fornuftige tiltak. Tyskland og Sverige har tatt betydelig ansvar, men ellers har dørene vært bortimot stengt i resten av Europa. Nå har EU-kommisjonen foreslått å fordele 40.000 av de syriske og eritreiske flyktningene i Italia og Hellas etter en "rettferdig byrdefordeling".

I Norge har alle partiene utenom Høyre og Frp stilt seg bak kravet om 10.000 syriske flyktninger til Norge, som Rødt reiste allerede 6. mai i fjor. Men tallet blir trolig langt mindre når opposisjonen og regjeringa har blitt enige. Innen slutten av mai hadde Norge tatt imot 1131 syriske flyktninger så langt i år. Det tilsvarer omkring 0,1 promille av de 11,6 millionene syriske flyktningene.

Stortingspolitikerne gjentar at vi skal hjelpe flyktningene "der de er". Mange flyktninger får minimumsstøtte der de er i Libanon, Jordan og Tyrkia, og i mindre grad i Egypt og Irak. Aller minst får syrerne som er flyktninger i eget land hjelp der de er. Mange har behov for beskyttelse på et annet nivå enn det leirene kan tilby. Norge må bistå med én milliard mer enn de 250 millionene regjeringa har bevilget.

I Libanon og Jordan fins det en grense for hvor mange flyktninger de kan ta imot. De to landene huser nå over 1,8 millioner flyktninger. Før syrerne kom irakiske flyktninger i hundretusener, og som vi vet er det mange palestinske flyktninger fra 1948 i begge land. Den ensidige politikken om å hjelpe flyktningene «der de er» kan føre til at Libanon bukker under for presset.

Det er ingen grunn til å tro at flyktningestrømmen fra Syria vil stoppe opp. IS, Assad-regimet og den forfeilede internasjonale politikken overfor Syria vil sørge for det. Antallet interne flyktninger vil også øke, og flere av dem vil prøve å ta seg ut av landet.

Verden, og Norge, har et ansvar for å ta i mot flyktninger, simpelthen fordi det ikke er plass til flere i nabolandene som har mottatt flest.

Rødt står fast ved kravet vårt om at Norge må ta imot minst 10.000 syriske flyktninger, og ber om en internasjonal dugnad fra FN og EU, slik at de fattige nabolandene som inntil nå har tatt støyten, kan få avlastning.

Asylrett versus barbari

Middelhavet er blitt en våt grav for tusener av flyktninger fra Asia og Afrika. Situasjonen er godt kjent i all sin gru. Overbefolkede og fullstendig uegnede farkoster frakter titusener over havet, mens et ukjent antall drukner eller dør av sult, tørst og vold underveis.

Utviklingen er skremmende. Framfor å erstatte Italias helhjertede redningsoperasjon Mare Nostrum lanserte EU den utilstrekkelige Operasjon Triton. Her skal Norge nå delta med skipet Siem Pilot, med væpnet politi ombord. Operasjon Frontex sammen med Eurosur skal overvåke EUs yttergrenser med våpen, droner, radar, satelitter, infrarøde kameraer og roboter. Flyktningbåter skal ��delegges og senkes i Libya. Israelske Aerospace, Lockheed Martin og europeiske våpenprodusenter forhandler kontrakter.

EU tror de vil kunne stanse flyktningstrømmen med å gjøre Festning Europa enda mer uinntakelig, og samtidig forsøke å fange menneskesmuglere. Det snakkes om at Europa fullstendig oversvømmes av flyktninger. Realiteten er at i 2014 ankom det 625.000 flyktninger, som er omkring én prosent av verdens totalt 52 millioner flyktninger.

Menneskesmuglingen øker fordi det har blitt umulig for asylsøkere å komme seg til Europa på annen måte. Alle andre fluktruter er stengt. Da flyselskapene ble pålagt ansvaret for å avvise alle passasjerer uten ekte dokumenter, eller måtte betale for utgifter og retur, opphørte asylsøkeres mulighet til å flykte via luftveien.

I henhold til Folkeretten og EUs lovverk er det en menneskerett å søke asyl i et annet land. Asylsøkere har av ganske opplagte grunner ofte ikke godkjente reisedokumenter fra landene de flykter fra.

Skal den umenneskelige situasjonen med båtflyktninger til Europa stanses, må asylsøkerne få komme til Europa uten å sette livet på spill. Myndighetene vil få mye bedre oversikt og kontroll over flyktninger hvis de fikk anledning til å reise på vanlig vis. Nå vet ingen hvor mange som blir ofre for trafficking og kriminelle handlinger, ikke minst enslige, mindreårige asylsøkere.

Dublin-avtalen sier at det første landet flyktningene kommer til skal behandle asylsøknaden. Dette har ført til at Italia, Hellas og Malta blir sittende med de aller fleste. Italia har svart med å unnlate å registrere alle flyktningene før de drar videre nordover i Europa.

Rødt krever at:

Europa og EU må respektere asylretten. Det er en menneskerett å flykte.
Dublin-avtalen må avvikles og erstattes med en felleseuropeisk avtale hvor land tar i mot asylsøkere etter et fordelingssystem i forhold til folketall og økonomi. Innenfor internasjonale lover avgjør hvert enkelt land hvem som skal bevilges asyl.
Flyktninger og asylsøkere skal ikke forhindres fra å reise med internasjonale flyselskaper og andre transportselskaper. Det vil fjerne inntektsgrunnlaget for en betydelig del av menneskesmuglerne, og redde hundretusener fra livsfarlige reiser.
EUs militarisering av yttergrensene må stanses. EU-skip skal ha ett mål: å redde flyktninger.

Asylbarn

Rødt mener regjeringa må legge omsorgen for barn som oppholder seg i Norge uten foreldre eller andre foresatte under 18 år, til det offentlige. I 2007 bestemte den rødgrønne regjeringa at enslige mindreårige under 15 år skulle ivaretas av det offentlige barnevernet og at de resterende skulle inn under samme ordning to år senere. Dette er ennå ikke iverksatt på grunn av manglende økonomi. Det er på tide å gjøre noe for disse barna nå.

Internasjonal konvensjon mot bruk av atomvåpen

Norges medvirkning til å eskalere faren for storkrig i Europa, i kjølvannet av Ukraina-konflikten, understreker viktigheten av at den norske regjeringen slutter seg til Østerrikes utspill om en internasjonal konvensjon mot atomvåpen.

Sjøl om det er atomstormaktene USA og Russland som må gå i spissen for en atomnedrustning, vil det ha betydning at flest mulig land starter med å erklære at de aldri vil stasjonere atomvåpen på sin jord eller være medansvarlige for bruk av atomvåpen.

For Norges del betyr det at inntil Norge melder seg ut av NATO, må Norge arbeide for at NATO endrer sin atomdoktrine og avstår fra førstebruk av atomvåpen og fra at NATOs atomvåpengaranti skal gjelde for Norge.

Norge må også arbeide for at amerikanske atomvåpen ikke skal være stasjonert i Europa, heller ikke i forbindelse med rakettskjoldprosjektet eller de krigsfremmende tiltakene NATO nå iverksetter.

Betre togtilbod utan privatisering og oppsplitting

Raudt meiner den mørkeblå regjeringa er på villspor med forslaget sitt til jernbanereform. Heller enn å splitte opp og privatisere, vil Raudt samle Jernbaneverket, NSB og Flytoget i ein statleg etat.

Bondevik II-regjeringa begynte konkurranseutsetting og nedbemanning av Jernbaneverket si eiga drift og vedlikehald av jernbanenettet. Tilsette med kompetanse og erfaring forsvann. Stoltenberg-regjeringa stoppa prosessen, men gjorde ingenting for å reversere skaden som hadde skjedd. Dei siste åra har Jernbaneverket måtta jobbe hardt for å fylle opp igjen med tilsette for å fylle gapet. No vil den mørkeblå regjeringa fortsette der dei slapp for eit tiår sia. Jernbaneverket skal gjere minst mogleg sjølv.

Regjeringa har rett i at det er for uklar fordeling av ansvaret for jernbana i dag, med mange aktørar som kan peike på kvarandre. Det har både Raudt og fagforbunda i jernbana peika på i mange år. Men løysinga ligg ikkje i å dele opp sektoren ytterlegare med endå fleire aktørar. Raudt ønskjer derimot å sameine kreftene i jernbanesektoren ved å slå saman Jernbaneverket med Flytoget, NSB og dotterselskapa. Det vil plassere ansvaret i sektoren på ein stad, med moglegheit for å fordele både arbeidsinnsatsen, pengane og toga til det beste for samfunnet.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen viser til at han har vore rundt i Europa og sett på korleis andre land styrer sine jernbaner. Men i staden for å notere seg at det heiloffentlege selskapet SBB i Sveits sjølv driv det meste av både jernbanenettet og toga, har han valt å henge seg opp i at landet til saman har over 70 jernbaneselskap, utan å sjå at dei fleste av dei driv smalspora turistbaner, taubaner og trikkar. I staden for å sjå på eksplosjonen i billettprisane i Storbritannia, har han sett seg blind på at passasjerane no vender tilbake til jernbana, utan å sjå at det har skjedd etter at staten tok tilbake ansvaret for infrastrukturen. I staden for å sjå på kaoset som har oppstått for passasjerane i Sverige etter liberaliseringa, let dei mørkeblå seg freiste av konkurranse for konkurransen si skuld.

Ei samla fagrørsle i Jernbanesektoren vil gjennomføre ein politisk streik mot Jernbanerforma måndag 15. juni frå 10 til 13. Raudt vil støtte opp om både markeringa i Oslo framfor Stortinget og lokale markeringar.

Raudt lover å gjere alt som står i vår makt for å få reversert regjeringa si jernbanereform. I tillegg vil Raudt gjenreise NSB som ein samla etat med ansvar både for infrastruktur, transport, vedlikehald og reinhald.

Bygg Nord-Norgebanen

Landsmøtet i Rødt mener at for å få mer transport av personer og gods fra vei til bane, trengs det sterk satsing på jernbanen. Opprustning av Nordlandsbanen må gjennomføres på lik linje med andre jernbanestrekninger. Den må elektrifiseres, og fjernstyringssystemet (ATC) må utbygges videre nordover. Det må bygges flere og lengre krysningsspor sånn at gods- og persontrafikken kan økes og effektiviseres.

Landsmøtet støtter kravet fra Aksjonsutvalget for Nord-Norgebanen om at Nord-Norgebanen må på sakskartet, og at utredninga fra 1992 oppdateres i tilknytning til revidering av Nasjonal Transportplan. Den utredninga slo fast at full utbygging ville gi en effekt på 26 800 årsverk, og at banen vil gi ca. 800 varige arbeidsplasser i Nord-Norge.

Nord-Norgebanen vil binde landsdelen sammen og koble Ofotbanen og Nordlandsbanen sammen. Utredninga fra 1992 viser at den vil redusere reisetida fra Narvik til Fauske med ca. en tredjedel sammenlignet med buss eller bil. Den vil avlaste den økende godstransporten på E6, øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten på veiene. Hver eneste vinter ligger dårlig skodde vogntog på kryss og tvers langs veiene i nord. Dette skaper svært farlige trafikksituasjoner, og utgjør en trussel mot liv og helse for andre trafikanter.

Landsmøtet krever at Nord-Norge må gis de samme forutsetningene som resten av landet. Bygging av Nord-Norgebanen vil være en strategisk satsing som en del av den såkalte nordområdesatsinga. Vi registrerer med glede at dette fikk støtte fra et flertall av deltakerne på en KS-konferanse i Bodø tidligere i år.

I likhet med Sverige må Norge utarbeide data som viser det som kalles infrastrukturgjelden, og at den andelen som skyldes jernbanen i nord også inkluderer de historiske inntektene staten har fått fra Ofotbanen. Det er et økonomisk faktum som forsterker kravet om å få Nord-Norgebanen på sakskartet gjennom en oppdatert utredning i Nasjonal Transportplan.

Styrk barnehagene - bort med byråkratisk overstyring og pengesløsing

Barnehagene mangler nærmere 6000 pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning. I flere kommuner blir de ansatte pålagt å kartlegge alle barna fra de er to år gamle, andre steder blir stillinger som barnehageassistent fjernet, og mange steder utvides barnegruppene uten at det blir flere voksne.

Dette går ut over kvaliteten. Barna får et dårligere tilbud på grunn av underbemanning og fordi innholdet i barnehagene i stadig større grad blir bestemt av byråkrater som selv ikke jobber i barnehagene.

Kommuner over hele landet bruker millioner av kroner på å kjøpe inn programmer, verktøy og standarder fra kommersielle aktører. Barnehagelærerne får sjelden påvirke hvilke programmer, verktøy og standarder som skal innføres. Dette bryter med metodefriheten som barnehagene skal ha.

Flere kommersielle aktører tar ut store profittbeløp fra barnehagene. De har større barnegrupper enn kommunale barnehager, og opererer med egne kontrakter hvor de ansatte skriver under på at de ikke får omtale virksomheten kritisk i den offentlige debatten eller noe annet sted.

Denne våren ble regjeringas forslag til endringer i barnehageloven sendt ut på høring. Her åpner regjeringa for massekartlegging av barn uten foreldres samtykke. Byråkrater og private aktører får full frihet til å pålegge barnehageansatte nye programmer, verktøy og metoder.

Mangelen på fagfolk i barnehagene skyldes ikke først og fremst at det utdannes for få av dem. Problemet er at det lekker i andre enden. Nærmere 10.000 barnehagelærere jobber i dag et annet sted enn i barnehagen. Skal vi beholde og få fagfolk tilbake i barnehagene, må vi gi dem tid og tillit til å gjøre jobben sin. Vi må gjøre slutt på overstyringa fra byråkratene. Rødt ønsker å gi de barnehageansatte rom til å gjøre jobben sin, og til å la barn få være barn.

Tiltak:

Innføre en bemanningslov for barnehagen som sikrer:

Tre voksne på maks 18 barn over tre år (barna må ha fylt tre år).
Tre voksne på maks 9 barn under tre år.
At minst halvparten av de som er tilknyttet barnegruppa skal ha pedagogisk høyskole- eller universitetsutdannelse.

Eier av barnehagen pålegges å sette inn vikar ved ansattes første fraværsdag.
Nye barnehager skal bygges i kommunal regi. Ingen barnehager skal privatiseres, og konkurranseutsatte barnehager tas tilbake av kommunene når anbudsperioden har utløpt.
Øremerkede midler til kurs og kompetanseheving som barnehagelærerne i den enkelte barnehage selv har styrings- og bruksrett til.
Alle barnehager skal ha en egen styrer per hver tredje avdeling.
Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være det eneste de ansatte er pålagt å følge. Utover dette kan den enkelte barnehage (ikke eier) i samråd med foreldre planlegge, iverksette og evaluere sine pedagogiske mål og arbeidsmetoder slik det best ivaretar barna i deres barnehage.
Innføre et prøveprosjekt i tre kommuner hvor barnehagelærerne får utvidet sin ubundne tid til 7,5 timer pr. uke (dette tas ut som en hel dag, og det settes inn vikar på avdeling.) Prosjektet skal knytte til seg forskere på barnehagefeltet.

Læring, ikke måling

Karakterer er en levning fra en utdatert skolemodell og det er på høy tid til å revurdere karakterenes betydning og formål. Da terningkast ble tatt i bruk i filmanmeldelser skapte det stor debatt. Å putte en tallkarakter på den anmeldte filmen tok verken filmen, anmeldelsen eller anmelder på alvor, ble det sagt. Hvorfor stiller vi ikke slike spørsmål om hva vi gjør med generasjonen som vokser opp?

Å gå vekk fra karakterer er et skritt mot fremtidens utdanning. Karakterer flytter utdanningens fokus fra læring til prestasjon. Men målet med å gå på skole er ikke at man skal prestere og bli målt i dag, derimot er målet å lære til morgendagen. Man skal ikke komme ut av en utdanning 'ferdig målt', men med økt kunnskap og bedre rustet til mer læring.

I dag fungerer karakterer som skolens gulrot og stokk, mens den indre motivasjonen fra læreglede og nysgjerrighet uteblir. Kunnskapstørst kommer ikke fra å måle prestasjoner, men ved å anerkjenne verdien av kunnskap. Karakterer reduserer ikke bare verdien av kunnskap – men også elever og studenters verdi som mennesker.

Generasjonen som vokser opp, som gjerne kalles generasjon flink, sikter høyt, tar vare på hverandre, og er samvittighetsfull, men blir kritisert for å være ukritisk og overfladisk, og har også økende problemer med sin mentale helse. Å fjerne karakterer letter på prestasjonsjaget og flytter fokuset til indre motivasjon.

Reklamefri skole – kjøttbransjen ut av skolekjøkkenet

I dag styrer kjøttbransjen skolekjøkkena rundt om i landet gjennom deira eiga lærebok «Kokeboka mi» i faget «mat og helse». Rødt vil ikkje at kommersielle interesser skal få styre undervisninga i skolen. Vi vil at staten sjølv sikrar at skolane får eit fritt og uavhengig læreverk.

Rødt er oppteken av at skolen skal vere ein plass for læring, ikkje reklame og kommersielt press. Opplæringslova slår fast at «Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke haldningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa.»

Det mest brukte læreverket i både barne- og ungdomsskolen i dag heiter «Kokeboka mi» og er laga av Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Dette «opplysningskontoret» er eit marknadsføringskontor for egg- og kjøttprodusentane i Noreg. Medan andre forfattarar og forlag må ta seg betalt for bøkene dei lagar, får skolane «Kokeboka mi» gratis. Kjøttbransjen kan nemlig bruke millionar av kroner på å spreie læreverket sitt, sidan boka fungerer som reklame for produkta dei sjølv sel.

Faget «mat og helse» skal gi kunnskap og forståing for eit sunt og variert kosthald. Tidlegare kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa at «’Kokeboka mi’ ikke er et nøytralt læreverk, men må suppleres av annen informasjon for å oppfylle målene i læreplanen». Dermed lempa ho ansvaret over på lærarane i staden for å tilby eit nøytralt læreverk eller betre økonomien til skolane så dei kunne prioritere opp dette og andre praktiske fag. Ei evaluering i 2011 synte at berre ein firedel av lærarane i «mat og helse» hadde utdanning i faget.

Rødt meiner ei av dei viktigaste oppgåvene til skolen er å styrkje elevane si evne til kritisk og sjølvstendig tenking. Det gjer ein ikkje ved å bruke ei lærebok som ukritisk fremjar kjøttbransjen sine interesser. Rødt støttar produksjon av mat i Noreg, men i skulen er det lærarane og læreplanen som skal styre undervisinga, ikkje prisen på lærebøkene og kommersielle interesser. Akkurat som at eit oljeselskap ikkje bør lage lærebøkene i naturfag, og at ein religiøs organisasjon ikkje bør lage lærebøkene i (K)RLE, bør ikkje kjøttbransjen lage lærebøkene i faget «mat og helse».

Staten, ved Helsedirektoratet, har i mange år produsert og delt ut oppskriftsboka «Kokebok for alle – Frå bollar til burritos», men overlèt læreboka til kjøttprodusentane. Rødt vil at staten sikrar at alle skolar får ei uavhengig lærebok, fri frå kommersielle interesser.

Venezuela

Venezuela har satt USAs tidligere president George W. Bush og visepresident Dick Cheney på listen over terrorister som er uønsket i landet. Venezuelas president Nicholas Maduro har uttalt at de har brutt menneskerettighetene ved å bombe land som Syria, Irak og Afghanistan. Flere andre amerikanske politikere er også ført opp på listen over personer som ikke får komme inn i landet, inkludert tidligere CIA-direktør George Tenet.

Venezuela har innført nye visumregler for amerikanere som ønsker å reise til landet, hvor de må gjennom en liknende bakgrunnssjekk som det venezuelanere må gjennom for å komme inn i USA.

Rødt mener det er riktig å kaste lys over handlingene til amerikanske politiske ledere, og at det er riktig av Venezuela å føre opp Bush og Cheney på landets terrorliste. Det handler om å stille amerikanske politikere til ansvar for krigsforbrytelsene de har begått.

Veolia

Det franske selskapet Veolia som driver med avfall og transport saksøker den egyptiske staten fordi den vil heve minstelønna i landet.

Rødt oppfordrer alle kommuner og fylkeskommuner til ikke å forlenge eller inngå nye avtaler med dette selskapet.

En human og ikkediskriminerende politikk for arbeidsinnvandring

Rødt mener følgende må ligge til grunn for arbeidsinnvandring:

Reglene må være like for alle, om folk kommer fra EU-land eller ikke.
For å få oppholdstillatelse må man ha arbeidskontrakt med lønn etter norske tariffavtaler, og være ansatt i bedriften der man skal jobbe.
Mister man jobben har man en periode, f. eks . tre til seks måneder, til å skaffe seg ny jobb.
Etter to års opphold i Norge gis fast oppholdstillatelse, om man er arbeidsinnvandrer, asylsøker eller papirløs.
Norge må stå fritt til å innføre tiltak for å hindre sosial dumping.

En human og ikkediskriminerende politikk for arbeidsinnvandring er umulig innenfor EØS-avtalens rammer fordi EØS-avtalen:

Diskriminerer. Det er fri arbeidsinnvandring fra EU-land, men ingen rettigheter for dem som kommer fra andre land.
Undergraver basisen for fagorganisering og et organisert arbeidsliv med faste ansettelser.

Spesielt gjelder det utleie av arbeidskraft. Bemanningsselskapene bidrar til løsarbeiderregime med «Ikke lønn mellom oppdrag» og angrep på opparbeidete rettigheter. All erfaring viser at det er vanskelig å organisere, og enda vanskeligere å bygge opp levedyktige fagforeninger, i bemanningsbransjen. EØS-avtalen legitimerer bemanningsbransjen gjennom Vikarbyrådirektivet, og forhindrer forbud og restriksjoner mot bemanningsforetak.

Vikarbyråer undergraver den norske modellen. Både floraen av innleieselskap, Norskregistrerte Utenlandske Foretak (NUF), falske entrepriser, og omdøping fra innleie til kontraktører (enkeltmannsforetak), skaper arbeidslivskriminalitet med svart økonomi og utvikling i retning menneskehandel og mafiavirksomhet. Organisasjonsgraden stuper i enkelte bransjer som følge av EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet.

Rødt støtter og er pådriver for alle forsøk på å forbedre situasjonen innenfor EØS-avtalen. Blant de viktige tiltakene er påbud om lønn mellom oppdrag for innleie, og utvidelse av Arbeidstilsynets rett til å stanse arbeid og bøtelegge. Men det er bare reversering av frislippet på innleie fra 1. januar 2000, forbud mot NUF-selskap, og rett til å kreve tariffavtale og like pensjonsrettigheter i offentlige oppdrag, som kan stanse utviklingen. Alle disse kravene er i strid med EØS-avtalen. Skal fagbevegelsen bevare sin styrke, haster det derfor å komme ut av EØS. Først da er det mulig å kjempe gjennom en human og ikkediskriminerende politikk for arbeidsinnvandring. Tariffavtalene og et organisert arbeidsliv står i fare for å rakne.

Hybridpensjon for kulturarbeidere

Det er et stort press på pensjonsordningene for ansatte i operaen, orkestre og teater. Det samme gjelder de aller fleste som har offentlig pensjon, men ikke direkte er ansatt i stat eller kommune. Regjeringen nekter å kompensere for de økte pensjonsutgiftene. Det er ikke vanskelig å se at dette fra regjeringens side er en prøve på det de ønsker å gjøre med hele den offentlige pensjonsordningen.

De ansatte sier nei til innskuddspensjon og krever hybridpensjon som et minimum. Arbeidstakersidas minimumskrav er uforenlig med innskuddspensjon:

Felles pensjonsordning for hele sektoren
Pensjonen skal være lik for kvinner og menn
Pensjonen skal være forutsigbar
Pensjonen skal vare livet ut
En ny pensjonsordning må omfatte frilansere. Mange frilansere har i dag svært uforutsigbar pensjon

Arbeidstakersida har tøyd seg langt, svært langt. Hybridpensjon gir virksomheten den forutsigbarheten de etterspør. Kulturarbeiderne har i dag en avtale med ytelsespensjon som garanterer 66 prosent av sluttlønna etter 30 år. Organisasjonene trenger derfor ikke �� godta ordninger der ansattes pensjoner settes i spill.

Rødt støtter de ansatte i deres krav om en hybridpensjon som et minimum. Men vi advarer mot å tro at hybridpensjon gir like god pensjon som offentlig pensjon. Også med hybridpensjon er det de ansatte som tar risikoen for at avkastningen gir en pensjon å leve av. Offentlig pensjon gir mye bedre uttelling for de som må gi seg tidlig i arbeidslivet og for de som ikke får til over 40 år med god lønn før de pensjoneres.

Bedre kvinnehelse

Bakgrunn: I løpet av 2015 får jordmødre og helsesøstre rett til å rekvirere alle prevensjonsmidler til friske kvinner i alle aldre, over 16 år.

Rødt vil arbeide for at helsestasjonene utvider tilbudet sitt til friske kvinner etter modell fra mødrahelsevården i Sverige. Helsestasjonene kan bli et reelt lavterskeltilbud for kvinner når det gjelder prevensjon, svangerskap, barseltid, oppfølging av småbarn og reproduktiv helse fram til menopausen.

Kvinner kan bruke helsestasjonen for å få p-piller, p-stav, p-ring, spiral, ta celleprøver fra livmorhalsen, få abortveiledning når de blir uønska gravide, svangerskapskontroller når de blir ønska gravide, få hjemmebesøk fra jordmor etter fødsel og oppfølging fra helsesøster for barn og unge opp til 25 år. Ungdomshelsestasjonene har utvidet tilbudet til ungdom opp til 25 år. I dag må kvinner over 20 dekke alle kostnader relatert til prevensjon selv. Dette fører til et klasseskille der kun de som har råd får tilgang til den prevensjonen de trenger. Rødt mener alle under 25 bør ha tilgang til prevensjon uansett økonomi, og vil gå inn for å utvide bidragsordninga for prevensjonsmidler til kvinner opp til 25 år.

Med utvidet kompetanse hos jordmødre og helsesøstre kan enkelte helsestasjoner ha oppfølging av medisinsk abort.

Når staten bevilger midler til skolehelsetjenesten og kommunehelsetjenesten så vil Rødt være påpasselig i kommunestyrene sånn at pengene faktisk går til dette formålet. Rødt vil arbeide for full statlig finansiering av jordmorstillingene i kommunene, sånn at finansiering av jordmorstillinger blir likestilt med leger og fysioterapeuter Dette er så langt en uprøvd metode for å få god jordmordekning i kommunene.

Den utvidede retten til å rekvirere prevensjon gjør at mange jordmødre og helsesøstre har behov for å utvide kompetansen sin, Rødt mener kommunene må bidra til at kommunene legger til rette for dette.

Del på Facebook