Uttalelser fra Rødts landsmøte 28. februar - 2. mars 2025

Forsvar og styrk sykelønnsordningen

Sykelønnsordningen er under angrep fra høyrepartier, arbeidsgiverne og flere kommentatorer i mediene. NHO har gått på offensiven mot sykelønnsordningen og nektet å skrive under på en ny avtale om inkluderende arbeidsliv som videreførte dagens sykelønn i neste fireårsperiode. Sentrale krefter i Fremskrittspartiet gikk først inn for kutt i sykelønnsordningen, i partiets første forslag til nytt program. De siste månedene har også flere fylkeslag og ordførere i Høyre gått inn for kutt i sykelønnsordningen. Venstre vil kutte sykelønnen til 80 prosent etter seks måneder. Alt ligger derfor til rette for kutt i sykelønnen for arbeidsfolk dersom høyrekreftene vinner fram.

Mange som argumenter for en dårligere sykelønnsordning, vil ikke bli rammet av kuttene selv. Ledere og høytlønte har som regel avtaler de er dekket av og muligheten til å benytte seg av hjemmekontor. Stortingsrepresentanter får full godtgjørelse under sykmelding. Sykelønnskutt vil bare ramme arbeidsfolk.

Rødt forsvarer retten til full lønn under sykdom, kjemper mot kutt i sykelønnsordningen og støtter LOs kamp mot NHO. Du blir ikke friskere av å være fattig. Flere kan bli varig uføre av å presse seg på jobb når de er syke. Kutt i sykelønn vil føre til en dårligere folkehelse og spredning av smittsomme sykdommer, hvis folk blir tvunget til å gå på jobb av økonomisk nødvendighet.

Sykelønnsordningen har eksistert siden 1978. Variasjoner i sykefraværet skyldes derfor ikke ordningen. Den er en juvel i den norske velferdsstaten. Det er helt andre tiltak enn sykelønnskutt som trengs for å sikre et mer inkluderende arbeidsliv.

Rødt vil:

• Forsvare sykelønnsordningen.
• Forplikte arbeidsgivere til å forskuttere sykelønn for alle ansatte.
• Øke antallet egenmeldingsdager.

Gode velferdstjenester i hele landet – stans velferdskuttene

Det kuttes i viktige velferdstjenester over hele landet. Skoler legges ned, busser slutter å gå og pleietrengende eldre får ikke den omsorgen de har rett på. Det er for få på jobb i barnehage, SFO, helsetjenesten og andre sektorer, slik at ansatte sliter seg ut for å prøve å rekke over alle oppgavene. Kuttene skyldes både høyrepolitikk med skattekutt til de mest velstående, kutt og nedleggelser i velferden for folk flest, og manglende økonomisk prioritering av kommuneøkonomien fra regjeringa og stortingsflertallet.

Det er i lokalsamfunnene folk bor og verdiene skapes, men alt for lite går tilbake til de samme lokalsamfunnene. Norge er et rikt land. Likevel blir det påstått at vi ikke har råd til skoler der folk bor. Vikarbudsjett i barnehager blir brukt opp halvveis i året og nåløyet for å få plass på sykehjem blir trangere. Da er det nemlig ikke statens dype lommebok som gjelder, men en kriserammet kommunekasse.

Det er behov for en nasjonal motoffensiv for å kunne sikre bosetting og levende lokalsamfunn over hele landet og hindre fraflytting, sentralisering og mangel på fagarbeidere. Staten må også ta et større ansvar for å hindre at velferden rammes av høye kostnader som i dag havner hos kommunene.

Rødt vil ta kommuneopprøret inn i stortingsvalget og sikre gode, likeverdige velferdstjenester for alle, uavhengig av hva du har på konto og hvor du bor.

Rødt vil:

• Styrke kommuneøkonomien kraftig, sikre gode velferdstjenester i hele landet, og stanse kutt og nedleggelser.

Si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og ta tilbake kontroll over krafta

Gjennom over 100 år har vi i Norge bygd landet på rimelig tilgang på vannkraft, til nytte for folk og verdiskaping over hele landet. Gradvis har denne politikken blitt forlatt. Det startet med energiloven av 1990, som gjorde at elektrisk kraft ble behandlet som en markedsvare, på linje med andre varer. Siden har det blitt bygd stadig flere utenlandskabler, som har ført til høyere strømpriser gjennom prissmitte. På toppen av dette sørget Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og MDG for norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og EU-byrået ACER.

Nå kan EU få enda mer makt over norsk strømpolitikk, gjennom den fjerde energimarkedspakken. EU-kommisjonen jobber hardt for at Norge skal innføre den. Det samme gjør lobbyistene i Fornybar Norge og NHO, med stor støtte fra Høyre.

Konsekvensene kan bli store. EU vil forby regulering av strømprisen. Hvis et land vil sette en makspris på hva kraftselskapene kan selge strømmen for i sitt land, vil de nye reglene stoppe dette. Rødts forslag om en makspris på strøm kan bli umulig å gjennomføre. Det vil også bli vanskeligere å regulere krafteksporten, med juridisk bindende krav om høy tilgjengelig kapasitet på utenlandskablene. ACER vil få mer makt til å blande seg i hvordan vi inndeler prisområdene for strøm og hvordan vi bruker flaskehalsinntektene, det vil si inntektene som oppstår når det handles strøm på tvers av land, som ACER allerede hindrer at brukes fullt ut til å kutte i den stadig voksende nettleia. Fornybardirektivet, som er en del av pakken, vil innføre tidsfrister og andre krav til behandlingen av vindkraftanlegg som svekker kommunenes selvstyre og vetorett.

Rødt jobber for at Norge sier nei til EUs fjerde energimarkedspakke, ved å legge ned veto snarest. Landet risikerer å få en ny regjering som springer ut av Høyre, Frp og Venstre, partiene som både ga oss to nye utenlandskabler, tilslutningen til tredje energimarkedspakke og ACER. FrP har unnlatt å gi en klar garanti om å ikke gå med på innføringen av pakken ved et eventuelt regjeringsskifte. Det er på venstresiden i norsk politikk at mulighetene for et nei til EUs fjerde energimarkedspakke er størst.

Et nei til EUs fjerde energimarkedspakke kan bety starten på en ny norsk strømpolitikk. Vi bør legge til rette for å bruke vannkraften mer effektivt, til faktiske utslippskutt og industriell utvikling i Norge, med makspris på innenlands forbruk og kontroll over krafteksporten.

Rødt vil:

• Si nei til EUs fjerde energimarkedspakke.
• Reversere tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke og melde Norge ut av ACER.
• Begrense krafteksporten gjennom utenlandskablene til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia ved lav fyllingsgrad i magasinene, og av hensyn til pris, miljø og forsyningssikkerhet.
• Ikke bygge nye utenlandskabler til Danmark når de eldste kablene, Skagerrak 1 og 2, går ut på dato.

Stopp Israels krig – Fritt Palestina

Israels brutale krig mot palestinerne har hittil ført til over 45.000 drepte palestinere, blant dem er 70 prosent kvinner og barn. For hver som blir direkte drept, mister ytterligere fire livet av skader, sult og ubehandlet sykdom. Hundretusener andre lider av alvorlige fysiske og psykiske krigstraumer, underernæring og mangel på behandling. Etter ett år med intens krigføring konkluderte Amnesty International med at Israel har hatt som hensikt å gjennomføre et folkemord mot den palestinske befolkningen på Gazastripen.

Det skjøre helsevesenet på Gaza-stripen, med en befolkning på over to millioner mennesker, er lagt i grus av den israelske krigsmaskinen. I november rapporterte palestinske myndigheter på Gaza over 1000 drepte helsearbeidere, mer enn tre hver dag siden krigen startet. Israel bryter folkeretten ved å kollektivt avstraffe innbyggerne på Gaza-stripen, ved å annektere stadig større deler av Vestbredden og ved sine angrep mot naboland.

Israel har forbudt UNRWA, den eneste organisasjonen som er i stand til å koordinere humanitær hjelp i stor skala i området, å operere i Gaza. Israel har også utført angrep på FNs fredsbevarende styrker i Libanon. Krigen har vokst til å bli en konfrontasjon med FN og en folkerettsbasert verdensorden, og dette skjer med militær, økonomisk og politisk støtte fra vestlige land, i fremste rekke USA.

Norge må stå opp for folkeretten konsekvent og jobbe aktivt og prinsipielt mot alle krigsforbrytelser, uansett hvem som står bak. Ifølge regjeringa er det ikke i samsvar med norsk sanksjonspolitikk å innføre sanksjoner alene. En rekke av sanksjonene som Norge innførte som respons på Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, ble imidlertid unilateralt bestemt og begrenset seg ikke til sanksjoner vedtatt i EU. Det undergraver Norges troverdighet som prinsipiell forsvarer av folkeretten om myndighetene utelukker tiltak overfor én stat, som med rette benyttes mot en annen. For å ivareta våre folkerettslige forpliktelser må Norge komme med egne tiltak for å stoppe Israels okkupasjon av Palestina, stanse folkemord og avhjelpe den humanitære nøden.

I 75 år har Norge og våre allierte besvart Israels massive brudd på folkeretten og menneskerettighetene med vennlig diplomati og fritak fra sanksjoner og straffetiltak. Beskyttet av disse privilegiene har Israel utviklet seg til en apartheidstat. I det øyeblikket noen få vestlige land slutter å gi det israelske apartheidregimet privilegert behandling i form av våpen og straffrihet, kan styrkeforholdene raskt endres og Israels posisjon svekkes.

I møte med Israels brutale krigføring anerkjente Norge i mai 2024 endelig Palestina som selvstendig stat, som et resultat av et forslag fra Rødt og kraftfull folkelig mobilisering. Norge kan og må gjøre mye mer. Vi må stanse alle Norges bidrag til den israelske krigsmaskinen og okkupasjonen, gjennom oljefondets investeringer, norskeid våpenproduksjon og boikott av Israel på alle andre relevante måter. Kampen for et fritt Palestina fortsetter.

Rødt vil:

• Jobbe for at Norge innfører og tar internasjonale initiativ til sanksjoner mot Israel.
• Trekke Oljefondets investeringer ut av Israel.
• Stanse salg, overføring og videresalg av våpen, våpendeler, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel, i tråd med FNs menneskerettighetsråds resolusjon fra april 2024.
• Støtte initiativer innen næringsliv, idrett, akademia og kultur, for boikott av staten Israel og israelske institusjoner som bidrar til okkupasjonen av Palestina som er brudd på folkeretten og internasjonal lov.