Uttalelser fra landsstyremøte 3. - 4. februar 2018

I frontlinja: Ungdom, fred og sikkerhet

Ungdom er blant dem som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter – både som sivile og som stridende. Mer enn 600 millioner unge lever i sårbare stater eller områder som er påvirket av konflikt, og i mange av disse utgjør ungdom flertallet av befolkningen. Samtidig var det studenter som organiserte demonstrasjonene for å forsvare fredsavtalen etter folkeavstemningen i Colombia i 2016. Ungdom skal også ha mye av æren for at ICAN, årets fredsprisvinner, har dratt verden mot et atomvåpenforbud. Rødt mener det er på tide at ungdom også blir inkludert i fredsarbeid og fredsprosesser. Slik vil de kunne bli nøkkelen til varig fred.

FNs sikkerhetsråd skrev den 9. desember 2015 historie ved å vedta resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet. Dette er FNs aller første bindende vedtak som gir ungdom en rolle som en del av løsningen i fredsbygging og konfliktløsing. Der man før pekte på ungdom som en del av problemet, sier FN nå at ungdom må være en sentral brikke i alle lands freds- og sikkerhetspolitikk. Kjernen i resolusjon 2250 er at land må inkludere ungdom i fredsarbeid og fredsprosesser. Ungdom må få delta i beslutningsprosesser på alle nivåer; i forebyggende arbeid, konfliktløsning og fredsbygging. Dette gjelder også i fredstid.

Norge har sammen med de andre nordiske landene vært en viktig pådriver internasjonalt for implementeringen av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. I arbeidet med 1325 har nasjonale handlingsplaner vært sentrale for å lykkes. De har vært fulgt opp av myndigheter og kvinneorganisasjoner i fellesskap.

En lignende handlingsplan for inkludering av ungdom i fredsarbeid vil være avgjørende for Norges oppfølging av resolusjonen. På samme måte som ungt sivilsamfunn var avgjørende i utformingen av sikkerhetsrådsresolusjonen, må ungdom også være sentrale i utformingen av en slik plan.

Norge er kandidat til FNs sikkerhetsråd i 2021. Å fronte resolusjon 2250 i den valgkampen vil styrke Norges kandidatur. Resolusjonen forplikter også på hjemmebane, og her er forebyggende arbeid sentralt. Norge har allerede vedtatt en nasjonal handlingsplan mot voldelig ekstremisme der mye av innholdet i denne kan brukes i arbeidet med resolusjon 2250. Men det er ikke nok. Vi trenger en egen handlingsplan for å følge opp resolusjon 2250 og som sikrer at ungdom får den sentrale plassen i fredsarbeid som vi har forpliktet oss til gjennom FN.

Rødt vil derfor jobbe for:

• at Norge tar en ledende rolle i å fremme resolusjon 2250 i FN
• at en nasjonal handlingsplan for implementering av resolusjon 2250 utformes i samarbeid med ungdomsorganisasjoner og ungdomsrepresentanter
• øremerkede ressurser til implementering og oppfølging av resolusjon 2250 i Norge

Nei til deponi – ja til fremtidsrettet avfallshåndtering

Avfallsselskapet NOAH AS har satt seg for mål å bruke Dalen gruver under Brevik og Eidangerfjorden i Telemark til lagring av farlig avfall. Det 25 mil lange gruvenettverket skal etter planen bli lagringsplass for 800 000 tonn farlig og giftig avfall. Mye av avfallet skal fraktes fra Skandinavia og kontinentet. Innholdet i avfallet, særlig det som importeres fra utlandet, er ukjent og deponiet kan risikere å bli lagringsplass for radioaktivt avfall.

Transporten i seg selv med skip og tungtransport vil bli utfordrende og føre til økt trafikk til lands og til sjøs. Deponiet vil ha reelle farer for lekkasjer og miljøforurensning i det omfanget Full City ulykken hadde i 2009. Ingen avfallsanlegg av denne typen har i de senere årene blitt etablert like tett på lokalbefolkningen som det som er planlagt i Brevik.

På Langøya utenfor Holmestrand i Vestfold har NOAH deponert avfall i et gammelt kalkstenbrudd siden 1993. Lokalbefolkningen i Holmestrand ble lovet at driften skulle avsluttes i 2022, men nå ønsker NOAH å forlenge driften. Det har vært gasslekkasjer ved Langøya og unormalt store verdier av kvikksølv er målt i vannet rundt øya.

I Telemark har det vært enorme protester mot deponiet i Brevik og et nærmest samlet bystyre i Porsgrunn har vedtatt at de ikke ønsker deponiet. I Holmestrand vokser også motstanden mot NOAHs anlegg på Langøya. Det er ikke rart når vi vet at store mengder av det avfallet som planlegges at skal inn i deponiene kunne vært resirkulert og håndtert på en bedre måte. Norge kan ta i bruk ny teknologi som reduserer avfallsmengden drastisk og gjør store deponier overflødige. Til tross for dette virker klima- og miljødepartementet å være klare for å overkjøre lokalbefolkningen i Brevik og satse på deponi fremfor fremtidsrettet avfallshåndtering.

Rødt stiller seg kritisk til planprogrammet for etablering av avfallsdeponi i Brevik og en eventuell forlenget drift ved Langøya. Norge trenger i stedet fremtidsrettet grønn teknologi for avfallshåndtering.

Krafta er vår!

Regjeringa ynskjer å innføra EU sin tredje energimarknadspakke i EØS. Dette inneber at EU sitt energibyrå ACER vil diktera norsk kraftpolitikk. Likevel kallar regjeringa forslaget «lite inngripende».

For å administrera dette vil regjeringa oppretta Reguleringsmyndighet for energi (RME). RME vil bli diktert frå EU/ACER gjennom ESA, og kan ikkje ta nasjonale omsyn.

Oppretting av RME og tilslutting til ACER vil vera ei klar avståing av nasjonal suverenitet. Slike saker skal behandlast etter Grunnlova sin paragraf 115, som krev ¾ fleirtal i Stortinget.

Raudt seier eit klart nei til ACER. Me vil og stilla krav om at saka blir behandla etter paragraf 115 når ho kjem opp til stortingsbehandling i mars.