Uttalelser fra landsstyremøte 26. - 27. mai 2018

Full avsporing med EUs Jernbanepakke 4.

Den 24.desember 2017 ble EUs jernbanepakke 4 offisielt gjort gjeldende i unionen. I løpet av 2018 vil Stortinget måtte ta stilling til om Norge skal implementere direktivene og forordningene i jernbanepakken. Med mindre vi bruker vetoretten mot denne pakken, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel. Det binder oss fast til en dårlig organisering av jernbanen.

EUs jernbanepakke IV inneholder krav om liberalisering av persontrafikk. Det betyr blant annet mer omfattende bruk av anbud, med en tilhørende oppstykking av ansvaret for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell, billettsystemer osv. Formålet med jernbanepakken er å skape mer konkurranse mellom selskaper i persontrafikken på skinnene, og ikke minst å åpne opp denne konkurranses for europeiske selskaper. I dag er det ingenting i veien for at myndighetene ved en senere anledning kan reversere privatiseringen som følger av regjeringens jernbanereform. Med jernbanepakke 4 vil vi i midlertid være bundet til å sende ut togstrekninger på nye anbudsrunder når kontraktene utløper – uavhengig av hva befolkningen eller Stortinget måtte mene om saken.

Privatisering gir økt press på å kutte kostnadene. Å slippe kapitalismens profittjag inn i jernbanesektoren vil være uheldig for sikkerheten på skinnene. Det er et dårlig utgangspunkt for å få flere folk til å reise med tog heller enn med fly.

I tillegg vil EUs harmonisering av regelverk gi mindre trygghet. Gjennom jernbanepakke 4 vil et sett med tog-materiell som er godkjent av EUs jernbanebyrå (ERA) bli godkjent automatisk i Norge. EUs ”one size fits all”-tankegang er dårlig egnet for krav til tog-materiell. Et tog som er godkjent i Spania er ikke nødvendigvis trykt å bruke på en norsk fjellovergang. Den norske geografien gjør dessuten at vi har flere strekninger hvor det er nødvendig med ekstra strenge krav til materiell og infrastruktur. Dette neglisjeres i EUs jernbanepakke.

Jernbanepakke 4 innebærer også å overføre myndighet fra Statens jernbanetilsyn til ERA (European Union Agency for Railways). På samme måte som med ACER-saken vil Statens jernbanetilsyn få begrenset ansvarsområde i form av å se til at ERAs retningslinjer blir håndhevd i Norge. Rødt mener at en slik suverenitetsavståelse må skje i henhold til grunnlovens paragraf 115 som krever ¾ flertall i Stortinget.

Rødt ønsker en offentlig jernbane som driftes uten profittmotiver. Vi er kritiske til oppsplittingen og liberaliseringen til regjeringen og ønsker å reversere jernbanereformen med første anledning. For at det skal være mulig må vi ha demokratisk kontroll over egen jernbanepolitikk.

Derfor sier Rødt nei til EUs fjerde jernbanepakke.

Rødt vil jobbe for en ny solidarisk pensjonsreform

Rødt mener at alderspensjonen i folketrygden skal gi økonomisk trygghet for alle uavhengig av kjønn, klasse eller helsetilstand. I tillegg må det være gode og solidariske tjenestepensjoner som følger de samme prinsippene. Dette er grunnen til at Rødt kommer til å stemme mot de foreslåtte endringene i de offentlige tjenestepensjonene.

Rødt har registrert at statsråd Anniken Hauglie har forhandlet fram et forslag til nye tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor, og at fagbevegelsen har akseptert dette forslaget. Vi mener imidlertid at det Hauglie og resten av arbeidsgiversida har tilbudt de offentlige ansatte er et skambud og medfører en rasering av de solidariske offentlige tjenestepensjonsordningene.

I tillegg til å stemme mot endringene i de offentlige tjenestepensjonsordningene vil Rødt jobbe for å få endret den nye folketrygden og få slutt på at levealdersjustering brukes som prinsipp for å beregne pensjoner.

Levealdersjusteringa ble vedtatt av stortinget som en del av pensjonsreformen. Det innebærer at alles alderspensjon blir beregnet med utgangspunkt i hvor lenge gjennomsnittsmennesket i Norge lever. Hvor mange år du har jobbet, hvor belastende jobben din er, hva slags helse du har – alt dette blir uinteressant i møte med levealdersjusteringa. De som klarer å jobbe lengre enn det levealdersjusteringa har satt som standard blir belønnet med høyere pensjoner, de som må gi seg før de har oppnådd ”rett” alder, får dramatisk lavere pensjoner enn tidligere – også om de har jobba over 40 år.

Levealdersjusteringa betyr at vi forsterker dødens klasseskille i Norge. De som har de tyngste og dårligst betalte jobbene, har også den korteste levealderen og vil få mye lavere pensjon enn tidligere. De som har de minst belastende og best betalte jobbene lever lengre, og belønnes nå i tillegg med høyere pensjon. Rødt aksepterer ikke at folketrygden skal brukes til å gi folk en alderdom med økende klasseskiller.

Rødts landsstyre er glade for at SV har gjort det klart at det nå er to partier på Stortinget som vil kreve omkamp om levealdersjusteringa. Det er på tide med et pensjonsopprør! 

Stopp utflaggingen av Color Lines ferger

Rødt støtter sjøfolkene og Norsk Sjømannsforbunds kamp mot utflagging. Det er meningsløst å ødelegge grunnlaget for enda flere norske arbeidsplasser på et område som naturlig hører hjemme i en kyst- og sjøfartsnasjon. Kappløpet mot bunnen når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, må stoppes! Vi trenger disse arbeidsplassene i Norge både av hensyn til dagens ansatte og ungdommen. Color Line har per i dag en god del læreplasser.

Etter mange års lobbyvirksomhet fra rederinæringen har H/FrP/V-regjeringa gått inn for at Color Lines Kiel-ferger skal flagges ut til Norsk internasjonalt skipsregister. Begrunnelsen er ”konkurransekraft”, og i klartekst betyr dette at norske sjøfolk kan erstattes med folk som ansettes på utenlandske betingelser. Liberalistisk ideologi er viktigere enn norske arbeidsplasser for de tre regjeringspartiene.

I første omgang står 700 av 2500 arbeidsplasser i fare. Det angår ansatte fra Sørlandet både fordi endel pendler til arbeid på Color Fantasy og Color Magic, og fordi sjøfolk i Color Line er ansatt gjennom Color Line Crew, som bemanner alle fergene. Nedbemanning kan ramme andre ansatte enn de som jobber på Kiel-fergene. I tillegg er det stor fare for at flere enn de 700 på sikt vil bli erstatta av utenlandske sjøfolk, med mye lavere lønn.

Skipsfart har i århundrer vært ei viktig næring og en viktig del av samferdsel, samfunn og kultur i Norge. I tidligere tider var sjøfolk og verftsarbeidere blant de store yrkesgruppene langs kysten, og mange unge starta arbeidslivet til sjøs. Mye har skjedd i nyere tid. Store deler av flåten er flagga ut, og sjøfarten er en av de bransjene der sosial dumping har utradert tusenvis av norske arbeidsplasser.

I dag er Color Line det eneste rederiet under norsk flagg som frakter passasjerer mellom norske og utenlandske havner. Selskapet går godt, og har nytt godt av statlige subsidier gjennom nettolønnsordningen(286 mill. kr. i 2016) og lav rederskatt. Likevel har utflagging av fergene vært tema siden rundt år 2000. For mange av sjøfolkene har dette betydd årelang usikkerhet.

Regjeringa har, som en del av sin maritime strategi, jobba med utflagging til bekvemmelighetsregisteret NIS siden 2015. 28.februar i år godkjente næringsminister Torbjørn Røe Isaksen de endringene som trengs for å gjennomføre utflaggingen. Det eneste som gjenstår, er at ESA godkjenner noen tilpasninger i regelverket. Det gjelder tilskuddsordningen for sjøfolk slik at den også gjelder NIS, og utvidelse av fartsområde for NIS-registrete skip fra 175 til 300 nautiske mil. Dette innebærer at reine skandinaviske ruter ikke per i dag kan flagges ut til NIS.

NATO-øvelsen Trident Juncture

Samtidig som vi høsten 2018 markerer 100 år siden slutten på 1. verdenskrig, avsluttes også NATO-øvelsen Trident Juncture som Norge er vertsnasjon for. 35.000 soldater fra 30 land, omlag 130 fly og 60 fartøy vil delta i en av de største militærøvelsene på norsk jord.

Verdenssituasjonen er i dag preget av økt rivalisering mellom flere av stormaktene. Stadig opprustning, både konvensjonell og kjernefysisk, viser at vi allerede befinner oss i et nytt rustningskappløp.

USA og NATOs har drevet en storstilt opprustning og militarisering mot Russlands vestgrense. I Baltikum og Polen står nå flere tusen NATO-tropper, godt flankert av missilbatterier og en stadig mer antirussisk propagandaoffensiv.

Trident Juncture-øvelsen må sees i sammenheng med dette, så vel som stasjoneringen av 330 US Marines i Trøndelag, presset for å militarisere Rygge flyplass, så vel som radaren i Vardø. Rødt stiller seg svært kritiske til en slik gambling med en politikk som hittil har tjent Norge godt.

I tillegg til å være den største øvelsen på over 15 år, trekker Trident Juncture også inn nøytrale land som Sverige og Finland, og representerer følgelig enda et steg i utviklinga mot å integrere disse enda mer i NATOs globale strategier.

Øvelsen vil også innebære en invitasjon til nye russiske mottiltak. Dette kan være alt fra mer provokative øvelser nær NATOs medlemsland, flere trusler og aggressive utspill, eller videre utplassering av offensive rakettsystemer og ytterligere opprustning av landets militære styrker. Ingenting av dette er tjenlig for en småstat som Norge.

Rødt krever derfor:

• At "Trident Juncture" avblåses
• At de 330 US Marines på Værnes sendes hjem
• At planene om militarisering av Rygge flyplass skrotes
• Full tilbaketrekning av Norges 200 soldater i Litauen

EUs veipakke

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme. Etter Yrkestransportloven er kabotasje i utgangspunktet forbudt i Norge. Men i praksis foregår det i stort omfang, både i lovlig og ulovlig form. En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er spesielle grunner for det. Men transportører fra EØS-området har likevel adgang til å utføre midlertidig kabotasje i Norge.

Dagens regler gir EØS-transportører adgang til å kjøre inntil tre innenlandske oppdrag i løpet av sju dager. Siden 2015 har det også vært fullt lovlig å kjøre inn i Norge med en tom pall for å ta kabotasjeoppdrag, såfremt det skjer når man har losset gods i et annet EU-land (f.eks. Sverige) og i løpet av de sju dagene hvor kabotasjekjøring i dette landet er tillatt.

Både Norsk Transportarbeiderforbund og Norges Lastebileierforbund har gjentatte ganger påvist hvordan kabotasjereglene fører til sosial dumping, utbredt kriminalitet og en alvorlig senkning av veisikkerheten. Kabotasjekjøringa i EU/EØS er blitt synonymt med sosial dumping, kriminalitet og trafikkulykker. Østeuropeiske sjåfører kjører på luselønn og overnatter i dagevis på rasteplasser mens de venter på nye oppdrag før de må vende snuta på vogntoget hjemover.

Med EUs mobilitetspakke (også kalt veipakke) kan det bli enda verre. De nye EU-reglene legger opp til et ubegrenset antall kabotasjeoppdrag innenfor fem dager. Landstyret i Rødt er av den mening at Norge må reservere seg mot innføringen av EUs mobilitetspakke. 

Flaumsikring av Opo utan kraftverk

Eit av dei vakraste vassdraga i landet, Opo i Odda, vart verna av Stortinget i 1973. Sunnhordland Kraftlag (SKL) har søkt konsesjon for å byggje eit kraftverk for å redusere flaumfaren i elva. Høyringsfristen har no gått ut. Mange har uttalt seg sterkt kritisk til planane om å øydeleggje nedre del av elva for all framtid. Om vernevedtaket frå 1973 blir oppheva og det blir grønt ljos for Opo kraftverk på grunn av flomfaren, vil det og føre til auka press på kraftutbyggjing i andre verna vassdrag i Norge.

Landsstyret i Raudt vil på denne bakgrunn gje full støtte til den vidare kampen for varig flaumsikring av Opo-elva utan kraftverk. Vi forventar at NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) utarbeidar ein alternativ plan for flaumsikring som tar vare på verneverdiane i vassdraget, inkludert Opolaksen.

Denne saka er for viktig og prinsippiell til å bli avgjort i Olje- og energidepartementet eller regjeringa. Stortinget, som verna Opo i 1973, må slutthandsame saka og sikre full statleg finansiering til flaumsikring utan kraftverk i komande statsbudsjett.

Regjeringa kutta midlar til flaumsikring i statsbudsjettet for 2018. Raudt foreslo i Stortinget ei auke på kr 500 mill. I statsbudsjettet for 2019 vil Raudt i samarbeid med andre parti, jobbe for ei kraftig auke i statsbudsjettet 2019 til flaumsikring i landet, inkludert til Opo i Odda.

Flaumsikring og andre klimatiltak skal ikkje vere ein inngangsbillett for kraftbransjen til å tene store pengar på å bygge kraftverk i allereie verna vassdrag