Uttalelser fra landsstyremøte 20. - 21. mai 2017

Vurdering for læring, ikke for rangering

Rødt er mot karakterer som vurderingsverktøy. Karaktersystemene som brukes i norsk utdanning i dag, bærer preg av at de først og fremst brukes til å rangere elever, ikke til å dokumentere oppnådde ferdigheter.

Den vanligste bruken av vitnemål fra grunnskole og videregående skole, er at gjennomsnittskarakteren brukes til å søke inntak på neste utdanningsnivå. Et karaktersnitt sier lite om en elevs faktiske ferdigheter og kompetanse i de enkelte fagene. To elever som begge har 3,5 i snitt fra ungdomsskolen kan ha svært ulike styrker og svakheter, men av skolesystemet anses de for å være like.

Når det er snittkarakterer som blir den viktige verdien, ikke kunnskapene som ligger bak, betyr det også at elever jobber for å oppnå gitte karakterverdier – ikke kunnskaper og ferdigheter. Det blir logisk å pugge intensivt til enkeltprøver og å velge sikre veier til gode karakterer istedenfor å være søkende og utprøvende. Spørsmålet «Får vi dette på eksamen?», blir en måte å finne ut hva som skal prioriteres av oppgaver, ikke om kunnskapen er viktig seinere. Det blir også lagt kunstig høy vekt på det som kan testes og måles.

Karaktersystemet vårt premierer de som «følger oppskriften», og for noen blir juksing på prøver og eksamener en del av oppskriften for å oppnå de rette karakterene. Det er relativt lett å jukse seg til en god eksamenskarakter, det er langt vanskeligere å jukse seg til faktiske ferdigheter og kunnskaper.

Det sier selv at dette vurderingssystemet favoriserer de som er gode til å ta eksamener. Vi kjenner alle noen som tar så voldsomme eksamensnerver at de sjelden får vist det de kan, og vi kjenner alle noen som lett og ledig kommer seg gjennom de fleste eksamenssituasjoner. Tatt i betraktning at ferdigheten «å kunne ta eksamen» ikke etterspørres noe annet sted enn i utdanningssystemet, er det underlig at denne ferdigheten skal være så høyt prioritert.

Rødt mener ikke at alt er helsvart i vurderingssystemene som brukes i dag. Innen yrkesfagene har vi systemet med fagprøver som er grundige og omfattende prøver på nettopp de faktiske kunnskapene og ferdighetene man forventer at en med fagbrev skal ha. Det er også gjort mange og omfattende erfaringer med bruk av mappevurderinger på ulike nivåer i skolesystemet. Med mappevurderinger kan elevene få vist fram hva de har lært på en helt annen måte enn gjennom en eksamen eller en standpunktkarakter som baserer seg på en serie av prøver gjennom året.

Rødt mener at skoleeksamen som sluttvurdering i grunnskolen og videregående skole skal avskaffes, at karakterer fjernes og at dagens vurderingssystem må endres grunnleggende. Vi sier imidlertid ikke at dette er enkelt. Elever har vent seg til å jobbe for karakterer istedenfor kunnskap, lærere har vent seg til å tenke på fagområder som deler av en karakter og utdanningssystemet som helhet bygger på at vi alle sorteres etter karaktersnitt.

Rødt vil jobbe for å få på plass flere tiltak for å sette i gang prosessen med å endre vurderingssystemet. Disse tiltakene er blant annet:

Fjerning av skoleeksamen som en del av sluttvurderingen i grunnskolen og på videregående skole

Hovedformålet med eksamen i dag er å sammenligne vurderingsnivå og karaktersetting nasjonalt. Dette kan man oppnå gjennom utvalgsprøver. At elevene skal «lære seg å ta eksamen» blir et mindre viktig mål når man jobber for å fjerne eksamen som vurderingsform på alle nivåer.

Økonomisk støtte til ungdomsskoler som vil gjennomføre forsøk med karakterfrie vurderingssystemet

For å finne nye vurderingssystemer, må vi prøve oss fram. Vi trenger skoler, lærere og elever som er villige til å gå foran og prøve nye utveier. Disse skolene må få støtte sånn at forsøkene kan følges av forskning og erfaringene kan gi grunnlag for nye arbeidsmetoder.

Omfattende forsøk med mappevurdering i både grunnskolen og videregående skole

Mappevurdering er en vurderingsform som krever at lærerne har mer tid til vurderingsarbeidet sammen med elevene. Dette er enklere å gjennomføre når det er færre elever i hver klasse. Det kan også gjøres der det er store klasser, men da må lærerne få arbeidstidsordninger som er tilpasset vurderingsformene.

Rødt vil at det settes i gang forsøk som har som mål å finne ut om mappevurdering kan brukes som utgangspunkt for å bygge opp et vurderingssystem hvor dokumentasjon av ferdigheter og kunnskaper står i sentrum.

Støtte til forsøk med ulike vurderingsformer på ulike nivåer i skolesystemet

For å bygge opp et nytt vurderingssystem trenger vi kunnskap og erfaringer med ulike vurderingsformer. Rødt vil sette av egne øremerkede midler sånn at skoler som vil gjøre forsøk med ulike vurderingsformer kan søke om støtte til opplæring, veiledning, gjennomføring og rapportering.

En skole som åpner muligheter, ikke lukker dører

Rødt er mot at retten til videregående opplæring skal være tidsbegrenset. Alt vi vet om utviklingen av dagens samfunn viser at utdanning ikke er et behov vi har i en avgrenset del av livet. Det er også underlig å ha et utdanningssystem hvor en del av systemet er forbeholdt en spesiell aldersgruppe.

En utvidelse av retten til videregående opplæring, betyr at vi også må tenke nytt rundt hvordan videregående opplæring organiseres. Rødt er for en omlegging av spesielt yrkesfagene for å styrke den praktiske siden av opplæringa. Rødt ønsker også at vi skal se flere veier gjennom videregående skole og ha et system som åpner for flere kombinasjoner av opplæring i skole og opplæring i bedrift.

Videregående skole er i dag delvis skilt i to hovedretninger, studiespesialisering og yrkesfaglige linjer. Rødt vil ha flere veier gjennom systemet, både omveier og snarveier, men uten at de ulike fagene svekkes. Med utgangspunkt i de ulike fagene og studieretningenes egenart må man gi muligheter videre. For eksempel bør fagutdanning som barne- og ungdomsarbeider være et godt utgangspunkt for lærerstudier, og byggfag bør være en inngang til ingeniørstudier. En styrking av de praktiske sidene av fagene allerede på videregående kan også styrke profesjonsutdanningene på høgskolenivå.

I dag er det en del elever som av ulike grunner ikke fullfører videregående skole med et fullstendig vitnemål. Det er ulikt fra fylke til fylke hva slags oppfølging og hjelp denne elevgruppa får. Rødt mener at elever som har ufullstendige vitnemål skal ha rett til å hospitere på videregående skole for å få undervisning og sluttvurdering i fag de mangler.

Der hvor elever har strøket i enkeltfag eller av ulike grunner mangler vurderingsgrunnlag, skal alle ha rett til et tilbud innenfor den offentlige videregående skolen for å få et fullstendig vitnemål.

I dag framstår private videregående skoler og privatisteksamen som den eneste løsningen for en del av elevene uten fullstendig vitnemål. Rødt mener at ingen skal være avhengige av private tilbud for å få et fullstendig vitnemål fra videregående.

Mange privatskoler og privatskolekjeder baserer seg i tillegg på at mange elever tar opp igjen fag for å få et høyere karaktersnitt for å komme inn på ulike studier. Dette fører karakterinflasjon. Det er ikke unaturlig at flere oppnår høyere karakterer når de fokuserer på ett eller to fag i løpet av et år istedenfor 6 til 8 fag som ellers er vanlig. Dermed får man et kunstig høyt nivå på inntakspoengene til en del studier.

Karakterkarusellen med ett eller to år på en privat skole for å sikre toppkarakterer blir en mulighet for de få, de som kan betale for seg. I tillegg er det en svært dårlig bruk av samfunnets ressurser. Elever som allerede har god, eller til og med svært god kompetanse i fag skal bruke et år av livet sitt på å få høyest mulig karakter for å sikre karaktersnittet. Om faget de tar opp er relevant for studiet de skal inn på, er det ingen som spør om. En som vil bli fysioterapeut kan godt bruke et år på å få toppkarakter i geografi eller samfunnsøkonomi.

Rødt vil ikke begrense retten til å få videregående opplæring. Så hvis en elev opplever å sitte med mangelfull kompetanse i fag, skal det være mulighet for å gå år om igjen eller hospitere i enkeltfag og følge den vanlige ordningen for sluttvurdering.

For å sikre gratisprinsippet, mener Rødt at i den grad privatistordningen skal bestå, skal den være gratis. Rødt vil også ha inn forsøksordninger med nye vurderingsformer innenfor privatistordningen, hvor blant annet mappevurdering, praktiske og teoretiske semesteroppgaver, kan supplere og etter hvert erstatte systemet med skoleeksamen.

 

Styrk bibliotekene!

De offentlige bibliotekene i Norge er institusjoner som har stor betydning for lokalsamfunnene. Alle som ønsker det kan besøke og bruke biblioteket gratis, og folke- og skolebibliotek har mange roller. De er knutepunkt for informasjon, verktøy for læring, rom for å skape, oppleve og bevare kultur og en viktig faktor i integrering og sosial utjevning.

Men både folke- og skolebibliotek sliter med følgene av trang kommuneøkonomi. Spesielt skolebibliotekene blir en salderingspost når kronene ikke strekker til. Skolebibliotekene har de senere årene fått reduserte åpningstider og personalressurser. Mange har også for lite penger til innkjøp av nye bøker, og sliter med å holde samlingen relevant. Kutt i budsjettene rammer også folkebibliotek og fylkesbibliotek. Filialer, bokbåt- og bokbusstjenester trues av nedlegging eller reduksjon i tilbudet.

Bibliotekene er henvist til å søke om prosjektmidler for å oppdatere og utvikle virksomheten sin. Dette er bra når man får støtte, men fører til manglende forutsigbarhet for de ansatte, mye tid på søknadsskriving og større forskjeller mellom bibliotekene på nasjonal basis. Satsing på store kulturhus i kommunesentra kan også svekke tilbudet i andre deler av kommunen.

Innkjøpsordningene for litteratur er viktige for folkebibliotekenes tilbud. Regjeringen har i de senere år svekket disse ordningene gjennom reduksjon av midler til Kulturrådet, noe som fører til enda større press på bibliotekenes budsjetter.

Rødt vil ha et nasjonalt bibliotektilbud som har lik kvalitet over hele landet. Kommunene må ha mulighet til å sikre innbyggerne god tilgang på bibliotektjenester. I den nåværende kommuneøkonomiske situasjonen vil dette kreve nasjonale retningslinjer fulgt opp av øremerkede midler fra staten.

Vi vil også reversere kuttene i innkjøpsordningene for litteratur og styrke ordningene for sakprosa, sakprosa til barn og unge og tegneserier. På sikt bør også skolebibliotek få fullverdig del i innkjøpsordningene for barn og unge.

Det er spesielt viktig at skolebibliotekene styrkes. Her stiller vi oss bak kravene til Aksjon Skolebibliotek og brevet som 11 organisasjoner og fagforbund overleverte til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i januar 2017. I tillegg til krav om bibliotekfaglig kompetanse, egnede lokaler og åpningstider og relevant boksamling vil man at skolebibliotekene tas inn i skolenes pedagogiske planverk, at anbefalingene som ble gitt i «Evaluering av program for skolebibliotek 2009-2013» følges opp og at det må føres tilsyn med at skoleeierne gir elevene tilgang til tilrettelagte skolebibliotek.

Å styrke bibliotekene bedrer folks tilgang på informasjon, litteratur og kultur, noe som igjen styrker oss som samfunn. Gratisprinsippet og fri tilgang til offentlig informasjon er nøkkelfaktorer for å opprettholde det moderne norske demokratiet. Rødt vil ha levende og gode folke- og skolebibliotek over hele Norge!

Norske myndigheter må delta i en sannhets- og forsoningskommisjon

Det har i den siste tiden vært mye debatt rundt å opprette en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge, etter modell fra lignende prosesser, blant annet på Grønland og i Canada. Vi i Rødt har tidligere vært på banen og krevd at dette er noe som må tas tak i, og er derfor glade for at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har arrangert en åpen høring om dette.

I en sak i desember 2016 om et hemmelig notat NRK Sápmi fikk tilgang på framgår det imidlertid at regjeringen er i tvil om hvorvidt staten bør ta del i en slik prosess. I notatet kommer det fram at man på departementsnivå har anbefalt å avvise en slik kommisjonsopprettelse, siden dette vil føre til forventninger om tiltak. Isteden anbefaler de at dette ansvaret overlates til Sametinget selv. Rødt mener at Staten ikke kan fraskrive seg ansvaret når det gjelder sannhets- og forsoningskommisjonen, da det strider mot kommisjonens formål.

Rødt mener det er viktig at Stortinget som representant for den norske stat, tar ansvar for undertrykkinga av samene og kvenene i fortid og nåtid, og at den historieforfalskninga som har skjedd i den norske nasjonalismens navn, opphører. Stortinget, Sametinget og de kvenske miljøene må snarest mulig få på plass et mandat for kommisjonen. Det trengs tiltak for å bøte på den skaden som er skjedd før det er for seint, blant annet å øke kunnskapsnivået i majoritetssamfunnet om den samiske og kvenske historien.

 

Nei til alle former for surrogati - kvinnehelse først!

Rødt mener det norske forbudet mot surrogati må følges opp. Vi ser på kommersiell surrogati som en utnytting og kommersialisering av kvinnekroppen, og vi frykter at en åpning for altruistisk surrogati vil kunne føre til utilbørlig press og betaling under bordet. Rødt mener kvinners fysiske og psykiske helse må gå først og sier derfor nei til alle former for surrogati.

Rødt anerkjenner at å få genetisk egne barn er viktig for mange, men helserisikoen ved graviditet og fødsel er like stor uansett om man legger kommersiell eller altruistisk surrogati til grunn. Noen sammenligner altruistisk surrogati med å gi bort en nyre, men risikoen ved en nyredonasjon er langt lavere enn ved å gå gravid og føde, også i et rikt land som Norge.

Rødt er mot at altruistisk surrogati blir tillatt i Norge, og vil på dette grunnlaget jobbe mot det på Stortinget. Vi ønsker å legge til rette for et samfunn hvor ufrivillig barnløse så langt det er mulig kan hjelpes, for eksempel gjennom medisinsk behandling der det er mulig, eller gjennom adopsjon og fosterbarnsordninger.

Det er umulig å hindre at noen reiser til utlandet for å bli foreldre, og ingen betviler at surrogatbarn er ønsket eller vil bli elsket. Rødt mener, og skal jobbe for, at barn født ved hjelp av surrogati skal ha de samme rettighetene som andre barn og at ingen barn diskrimineres på bakgrunn av herkomst.

 

Nei til oppmykning av hallikparagrafen

Rødt merker seg at flere og flere tar til orde for å endre den delen av hallikparagrafen som gjør det ulovlig å leie ut leiligheter til personer som selger sex dersom man forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon.

Hallikparagrafen er et viktig verktøy for politiet i håndhevinga av sexkjøpsloven. Dette er et virkemiddel for å bekjempe prostitusjon gjennom å gå etter bakmennene, ikke de som utnyttes i prostitusjon. Derfor må hallikparagrafen bestå.

Rødt vil jobbe for at sexkjøpsloven håndheves, at vi får på plass flere og bedre hjelpetiltak for mennesker i prostitusjon og for at politiets håndhevelse av lovverket retter seg mot bakmenn, halliker og sexkjøpere, ikke kvinnene i prostitusjon.

 

Hvordan finansiere fellesskapet

Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. I lang tid har offentlige velferdstjenester vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, begrunnet med behov for å kutte i offentlige budsjetter. Samtidig har forskjellene økt, og de rike har blitt enda rikere. For å snu denne utviklinga trenger vi en kraftig satsning på fellesskapsløsningene. Vi skal styrke og forbedre dagens velferdstjenester, og samtidig utvide de slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.

For å finansiere en slik utvidelse av fellesskapet vil Rødt fokusere på fire strategier. For det første må vi omprioritere innenfor dagens budsjetter. Kjøp av jagerfly til 260 milliarder kroner og offentlige lederlønninger er to eksempler på poster som med fordel kan spares inn i de offentlige budsjettene. For det andre må vi øke innsatsen mot skatteunndragelse, både mot det som er direkte ulovlig etter dagens regelverk og skjerpe regelverket for å gjøre det vanskeligere for multinasjonale selskaper og rike enkeltpersoner å unngå å betale skatt. For det tredje må vi stoppe profitt i velferden, kommersielle aktører i sektorer som barnehage, barnevern og asylmottak henter ut store summer fra offentlige budsjetter når de tar profitt på tjenestene de leverer.

Den fjerde strategien er skattepolitikken. Når de rike blir stadig rikere, samtidig som hjelpepleierne må løpe i korridorene og barnehagene ikke har råd til vikarer, så er det rettferdighet vi mangler, ikke penger. Rødt ønsker å motvirke utviklingen hvor privat rikdom og offentlig fattigdom vokser parallelt. Vi trenger et samlet økt skattenivå, med en mer omfordelende profil enn dagens system. Det vil si at de med lave inntekter skal betale mindre i skatt, mens de som har store inntekter, store formuer, selskaper som går med stort overskudd og folk som arver mye skal bidra mer.

Rødt vil presentere en konkretisering av sin skattepolitikk i forbindelse med utarbeidelse av alternativt statsbudsjett for 2018. I tillegg til det som er vedtatt i Rødts arbeidsprogram vil grunnprinsipper i denne politikken skal bestå av:

1) En mer progressiv inntektsskatt

Dagens system for inntektsbeskatning er basert på en generell trygdeavgift, en generell skattesats for alminnelig inntekt og en trinn-stige. Det er trinn-stigen som utgjør det progressive elementet, og Rødt vil gjøre denne stigen brattere, ved å øke fra fire til fem trinn, øke de lave innslagspunktene og redusere de høye innslagspunktene. Satsene på de øverste trinnene skal også økes. Prinsippet skal være at de som i dag har gjennomsnittlig inntekt ikke skal betale mer skatt med Rødts forslag, mens de som tjener mer enn dette får økt inntektsskatt.

Vi ønsker økt personfradrag som sikrer en mer progressiv beskatning av alle typer inntekter, både lønnsinntekter, pensjonsinntekter og næringsinntekter.

2) Økt skatt på formuer og utbytte

De som eier store formuer bør bidra mer til fellesskapet enn de gjør i dag. Rødt ønsker å øke satsene på formueskatten og samtidig fjerne “skatterabattene” knyttet til å eie formue.

  • Fjerne aksjerabatten, ved at aksjeformue verdsettes til 100 % av reell verdi ved fastsettelse av formueskatten
  • Øke verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom til 100 %
  • Fjerne skjermingsfradraget som i dag gir rett til en viss andel skattefritt utbytte på aksjer
  • Senke bunnfradraget på formueskatten fra dagens 1 480 000 til 700 000 kroner
  • Innføre progressiv beskatning av formue, ved å ha flere trinn med ulike skattesatser. Skattesatsen på det laveste trinnet blir 1,1 % (dagens sats er 0,7 %)
  • Øke utbytteskatten. Den bør minimum være så høy at den likebehandler høye inntekter og utbytte.

3) Ny omfordelende arveavgift

7 av 10 av Norges rikeste er arvinger, og når store formuer går i arv sementerer og forsterker det de eksisterende forskjellene i samfunnet. Rødt ønsker en ny arveavgift som sikrer at de som arver lite betaler mindre enn de gjorde med den forrige avgifta, mens de som arver mye skal betale mer inn til fellesskapet.

4) Økt skatt på overskudd i selskaper

Selskapsskatten er den skatten bedrifter betaler av sitt overskudd. Den har vært på 27 %, men skatteforliket mellom Frp, H, KrF, V, Sp og Ap har lagt til grunn at den skal ned til 24 %. Rødt vil ikke bidra til den internasjonale skattekonkurransen hvor land etter land setter ned skattesatsene for å tiltrekke seg selskaper, og ønsker derfor å øke selskapsskatten til 27 % generelt. I tillegg er det viktig å tette hull i skattesystemet som gjør det mulig for multinasjonale selskaper å planlegge seg unna skatt, og øke arbeidet mot skattejuks.

5) Styrke skatteetaten

Skatteetaten har gjennom flere år vært gjenstand for store kutt og sentralisering. Rødt mener at denne etaten må sikres nok ressurser til tilsyn, ettersyn og kontroll. Skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet tapper fellesskapet for store verdier, og det er viktig at myndighetene som skal holde tilsyn med dette sikres nok ressurser.

 

Rødt støttar bøndene sin kamp for norsk matproduksjon

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har brote jordbruksforhandlingane med staten. Regjeringa viste ingen vilje til å satse på norsk matproduksjon i heile landet, eller til å innfri dei inntektsmåla Stortinget nyleg har vedtatt i landbruksmeldinga.

Regjeringa prioriterer store bruk. Men skal me få til ein større matproduksjon i heile landet, må også dei små og mellomstore bruka få sin del av inntektsveksten. Desse bruka står samla sett for ein betydeleg del av matproduksjonen, og skal desse bruka henge med, er det nødvendig med eit inntektsløft.

Målt i kroner ville statens tilbod i jordbruksforhandlingane gje bøndene ei dårlegare inntektsutvikling enn andre grupper i samfunnet. Rødt støttar difor bondeorganisasjonane sitt brot i forhandlingane og ber Stortinget no gje landbruket vilkår som sikrar norsk sjølvforsyning og norsk matproduksjon.

Rødt støtter streiken for anstendig og trygg pensjon i Akasia

Mekling om ny tariffavtale for de ansatte i Akasia-konsernet førte ikke fram. Nå er 279 ansatte i Akasias barnehager og andre virksomheter i Bergen i streik for en anstendig og trygg pensjon.

Rødt konstaterer at eierne av Akasia - flere kirkesokn i Hordaland- velger å kommersialisere driften av barnehagene. Konsekvensen av dette er dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Akasia innførte først en ny pensjonsordning uten å ta hensyn til tariffavtalte rettigheter fra tiden før Bergen kirkelige fellesråd valgte å etablere konsernet Akasia.

Ved etableringen av konsernet meldte de seg deretter inn i arbeidsgiverforeningen Spekter. Streiken er derfor også en streik mot tariffhopping.

Akasias arbeidsgiverpolitikk bidrar til en utvikling mot større forskjeller i lønns - og arbeidsvilkår mellom folk som jobber i barnehage. Rødt støtter derfor de streikende barnehageansatte i Akasia i denne prinsipielt viktige streiken for like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i barnehager i Norge.

Rødt ønsker de streikende lykke til i den videre kampen!

 

Støtt palestinske fangers kamp for menneskerettigheter

Mandag 15. mai markerte palestinerne at det er 69 år siden Nakba (katastrofen), da palestinerne ble fordrevet fra landet sitt. I år sto sultestreiken blant palestinske fanger i fokus under markeringene. Sultestreiken blant rundt 1500 palestinske fanger i israelsk fangenskap starta i protest mot Israels alvorlige brudd på menneskerettighetene og folkeretten. Fangene krever å få oppfylt grunnleggende rettigheter som å få prøvd saken sin for en domstol, få en rettferdig rettssak, motta besøk fra familien og få nødvendig medisinsk behandling. De krever også slutt på den utbredte bruken av isolat.

Det sitter for tida 6.500 palestinere i israelsk fangenskap, 300 av dem er mindreårige og 13 av dem er representanter i palestinernes lovgivende forsamling (PLC). Rundt 500 palestinere holdes i såkalt administrativ forvaring og har aldri fått sine saker prøvd for en domstol.

Når sultestreiken nå har vart i over en måned, er situasjonen kritisk. Rødts landsstyre støtter de palestinske fangenes kamp.