Uttalelser fra landsstyremøte 16. - 18. januar 2015

Stans sentraliseringen av sykehusene

Landsstyret i Rødt advarer mot nedbygging av landets lokalsykehus. I denne uttalelsen tar landsstyret et oppgjør med dagens helseforetaksmodell, som drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Helseforetaksmodellen går på bekostning av hensynet til ansatte, arbeidsforhold og folks trygghet og helse.

«Halvparten av sykehusene er for små til å drive akuttkirurgi hele døgnet,» sa helseminister Høie i sin årlige sykehustale 7. januar i år. Dermed varsler han at halve Norge står i fare for å miste lokalsykehuset sitt. Kampen for å bevare akuttberedskapen og tryggheten for folk flest, vil intensiveres i tida framover.

Helseministeren snakker som om det er en naturlov at mindre sykehus må forsvinne. Slik er det sjølsagt ikke. Endringene i sykehusstrukturen er en følge av den politisk vedtatte bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen med ensidig fokus på økonomi. Forretningsregnskap og forretningsideologi har skapt en dynamikk som nødvendigvis fører til sentralisering. Politikerne har overlatt styringa er til helsebyråkratiet. I prosessen har vi sett at antall sykehussenger kuttes i effektivitetens navn. Fagmiljøer svekkes og bygges ned. Det konkurreres i kortest mulig liggetid, og kommunene straffes økonomisk om «utskrivningsklare» pasienter ikke hentes ut på dagen. Pasienter skuffes videre i systemene for å belaste et annet budsjett.

Dette er stikk i strid med hva en av landets fremste akuttleger, Mads Gilbert, skrev i Dagbladet i 2010: «Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker».

Et sykehus uten akutt kirurgi eller fødeavdeling, uten tilgang på laboratorium, røntgen og anestesi er ikke et fullverdig sykehus. Helsebyråkratiet forsøker nå å selge oss dette under det besnærende navnet «nærsykehus». Dette må avvises. Landet vårt er langstrakt, og sjøl i dag har mange mer enn lang nok vei til lokalsykehuset. Den avstanden må ikke bli lengre. Lang reisevei og utsikt til opphold langt fra familie og venner skaper utrygghet. For å redde liv trenger vi lokalsykehus som kan primærbehandle og stabilisere i livstruende situasjoner. Folk trenger lokalsykehus for fødsler og til å ta seg av de vanligste og mest utbredte lidelsene. Gamle mennesker skal ikke frykte transport over lange avstander ved et enkelt lårhalsbrudd. Folk trenger lokalsykehus med akuttberedskap.

Høie yppet seg da han var i opposisjon. Nå snakker han som en vanlig helsebyråkrat. Han må konfronteres med at det ikke er lokalsykehusene som er problemet, men den bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen hvor økonomien styrer framfor hensynet til ansatte, arbeidsforhold og folks trygghet og helse.

En rekke aksjoner for lokalsykehusene har oppstått på sosiale medier. Her er tusener aktive. Helsetjenesteaksjonen har satt i gang store diskusjoner blant de ansatte. Folkebevegelsen for lokalsykehusene fortsetter sitt gode arbeid. I tida framover må motstanden organiseres og koordineres. Den bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen må bort. Helse skal ikke være butikk.

Rødt krever at sykehusstrukturen opprettholdes slik at innbyggernes sikkerhet og trygghet ivaretas på best mulig måte. Bosted og geografi skal ikke være avgjørende for overlevelse og muligheter for tilfriskning i akutte situasjoner. Rødt vil oppfordrer sine medlemmer til å bidra. Vi vil også oppfordre fagbevegelsen til å mobilisere til kamp mot denne dramatiske sentraliseringa.

Kommunereformen er ingen demokratireform

Kommunalminister Jan Tore Sanner og regjeringas kommunereform kan de neste årene endre kommunekartet til det ugjenkjennelige. Sammenslåing av dagens 428 kommuner til langt færre storkommuner vil true befolkningsstruktur, tjenestetilbud og verdiskaping i distriktene. Færre, større og mer ensretta kommuner vil også kunne gi kommersielle aktører tilgang til nye og større markeder.

Argumentasjonen er at dagens kommunestruktur ikke samsvarer med samfunnets utvikling av infrastruktur og arbeidsmarked og krav til velferdstjenester. Rødt avviser ikke at disse forholdene kan medføre at kommunegrensene bør endres, men dette er noe som må utvikles «nedenfra», fra kommunene selv gjennom en fornuftig videreføring av det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag. Kommunesammenslåinger må ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene har endret seg.

En slik reform vil ikke minst true folks rett til å være med å bestemme i sitt eget lokalmiljø. I dag er over 10.000 mennesker folkevalgte på ulike nivå i Norge. Disse 10.000 er med på å forme samfunnet rundt seg.

Sammenslåing av kommuner vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Dette befester en utvikling mot heltidspolitikere som lever et liv fjernt fra både kommunalt ansatte og innbyggere, men desto nærmere budsjett og bunnlinje og krav om «overskudd» i kommuneregnskapene. Det offentlige tjenestetilbudet blir mer og mer sett på som produksjon som like godt kan privatiseres – og Rødt mener at nettopp privatisering er en av de virkelige drivkreftene bak forslag om kommunesammenslåing. Kommunene oppfordres til å sentralisere og skape enheter som egner seg for konkurranseutsetting og privatisering.

Sammenslåing av kommuner til storkommuner vil både gi befolkningen lengre avstand til de som sitter med makta, og makta vil bli fordelt på færre hender, siden de folkevalgte organene naturlig nok vil bli færre.

Kommunereformen som vi nå står overfor er derfor ingen demokratireform, slik Sanner vil ha det til. Heller tvert i mot.

Rødt vil forsvare at kommunene kan opprette interkommunale selskap og avviser regjeringens forslag om AS-ifisering av disse selskapene da det er et skritt på veien mot privatisering av viktige kommunale oppgaver.

Rødt ønsker at reformforslaget trekkes og at Stortinget gjennomfører en åpen prosess der endringer i fylker, regioner og spørsmålet om flere kommuner diskuteres. Spørsmålet om hva en kommune er, og hva som er formålet med kommunene er, er avgjørende i denne diskusjonen. Er kommunene en samfunnsutvikler, demokratiarena og tjenesteforvalter der folkevalgte skal fatte avgjørelser som omfatter lokalsamfunnene de selv bor i? Eller er kommunene et bestillerkontor som kun skal iverksette statens politikk mest mulig effektivt?

Det er ikke mulig å behandle kommunereformen uten også å diskutere hvordan det regionale nivået skal se ut i framtida. Rødt mener et regionalt ledd er nødvendig for det norske demokratiet. Vi mener forslaget om å dele opp landet i flere regionale ledd som kan ta seg av felles oppgaver bør utredes som et alternativ. Det samme bør et fjerde, større regionalt nivå, som skal være i stand til å styre sykehusene.

Til syvende og siste mener Rødt at innbyggerne i kommunene selv skal bestemme om deres kommune skal gå inn i en storkommune. En slik avgjørelse må legges ut til folkeavstemming etter omfattende høringer og der alternativer til lokal utvikling og samarbeid også er utredet.

Rødts krav til kommunesammenslåing er derfor:

• Folkeavstemming i alle berørte kommuner.
• Sier en kommune nei, kan ikke denne kommunen tvinges inn i en storkommune ved at de andre sier ja.
• Økonomiske lokkemiddel skal ikke tvinge kommuner til å slå seg sammen.

Stopp kapitalens ran av kysten

Fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Ressursene skal forvaltes til beste for arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

Det slås fast i Deltakerlovens § 1 og i Havressurslovens § 2 og 7. Høsting av havets overflod har alltid vært den økonomiske bærebjelken i bosettinga langs kysten.

Sjømatindustriutvalgets flertall, som støttes av fiskeriministeren, foreslår nå å oppheve Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven (Råfiskloven), i tillegg til trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt, som allerede er uthulet. De ønsker at fiskekvoter skal kunne selges fritt til høystbydende.

Deltakerloven og de andre lovene for regulering av havet, er ikke overflødig slik regjeringa påstår. Det er disse lovene som garanterer kystbefolkninga fri adgang til å høste av havet og dermed vil hindre at allmenningen stenges ute fra fisket. Disse lovene må tvert om løftes opp og sikres i grunnloven.

Regjeringens forslag innebærer at retten til å livnære seg av fiske i Norge overføres irreversibelt og til evig tid til de mest kapitalsterke eiere av fiskeriselskap, om så med adresse på Aker Brygge eller Kypros.

Med EØS-avtalen i bunnen vil norske myndigheter ikke kunne hindre at eierskapet til vår evigvarende nasjonalformue – av større verdi enn olja i Nordsjøen – havner i utenlandske skatteparadis, utenfor kontroll av norske myndigheter. Dette er konklusjonen i en rapport som Stortinget nylig har fått laget.

Hovedregelen i Deltakerloven er at retten til å eie fiskefartøy er forbeholdt aktive fiskere, bosatt i kystnære strøk i Norge. Ifølge EØS-avtalen er det fritt fram for utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy fikk Norge et unntak. Det er dette unntaket som settes i fare dersom regjeringa opphever Deltakerloven.

Rødt går imot ei slik utvikling og støtter kystopprøret og fiskeriorganisasjonenes kamp mot innstillinga fra Sjømatindustriutvalget. Rødt går imot ei slik utvikling, og ser med stor glede på kystopprørets demonstrasjon i Tromsø 17. januar og fiskar- og kystfiskarlagenes kamp mot innstillinga fra Sjømatindustriutvalget.

Bygg framtida: Tiltaksplan for leverandørindustrien

I dag er vi vitne til masseoppsigelser i olje- og gassnæringene og leverandørindustrien på grunn av lave oljepriser. Rødt støtter reduksjon i denne sektoren av klimahensyn, men mener nedtrapping ikke kan overlates til markedet. Mange frykter for jobben sin og framtida. Slik vil vi ikke ha det. I stedet for brutale oppsigelser må staten inn med tiltak som gjør at leverandørindustrien i stedet blir en del av framtidas grønne næringer.

Norsk energi- og industripolitikk må baseres på hvor vi vil som samfunn, ikke på en skiftende oljepris. Klimaendringene gjør at det haster å omstille fra en oljebasert til en fornybar energi- og industripolitikk. 2014 var det varmeste året i verden i nyere tid. Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen i verden har økt med omtrent 0,8 grader fra 1880 til 2012. Det fører til ekstremvær, tørke og flommer, inkludert nyttårsstormene i år og flommene høsten 2014 i Norge. Den viktigste årsaken til klimaendringene er utslipp fra forbrenning av olje, kull og gass, og Norge kan ikke fortsette å ha dette som sin viktigste næring. Derfor er en omstilling av olje- og gassindustrien helt nødvendig.

Fallet i oljeprisen gir oss en mulighet. Dagens oljepris på rundt 50 dollar fatet gjør for eksempel at ingen av olje- og gassfeltene i Barentshavet er lønnsomme. Mange kunnskapsrike folk er klare for å gjøre noe nytt. Det skjer ikke av seg selv. I 2008 falt fra 140 til 40-50 dollar per fat. Da ivret den rødgrønne regjeringen for å satse i nye retninger, blant annet på havvind. Dessverre holdt ikke iveren seg når oljeprisen igjen steg. Storprosjektet Havsul ble lagt på is i 2012, blant annet på grunn av manglende støtte til ny teknologi.

Rødt mener staten må inn med tiltak som sikrer en varig endring av norsk industri der fornybar energi og annen industri står sterkere enn i dag på bekostning av olje og gass. Regjeringas passivitet truer dagens arbeidsplasser og det vi skal leve av i framtida.

Rødt mener det må settes ned et offentlig utvalg med representanter fra fagforeninger, industrien og forskningsmiljøer utvikler planer for oppbygging av nye arbeidsplasser, forskning og relevante videreutdanningsmuligheter for de som ikke lenger skal jobbe i petroleumsindustrien. Målet er 100 000 framtidsrettede arbeidsplasser i blant annet industri, utdanning, forskning og transport hvor de som i dag jobber i leverandørindustri og olje- og gassnæringene kan bruke sin kompetanse og erfaring.

Dagens problemer er akutte og vi kan ikke vente på svarene fra dette utvalget før vi gjør noe. Rødt lanserer derfor en tiltaksplan som kan igangsettes umiddelbart og vil bidra til å sikre omstillingen:

1. Økte tilskudd til ENOVA øremerket energieffektivisering. Dette vil gi nye oppdrag til mye av leverandørindustrien som i dag sliter.
2. Nytt industrikraftregime der det stilles krav til produksjon og grønn teknologi, i bytte mot stabile og rimelige kraftforsyninger til den kraftforedlende industrien. 
3. Igangsetting av et statlig finansiert pilotprosjekt innen havvind på norsk sokkel. 
4. Opprett en statlig støtteordning for utbygging og bruk av lokalt tilgjengelig fornybar energi slik som solenergi og jordvarme i kommunene. 
5. Dobling av støtten til forskning på energieffektivisering og fornybar energi på bekostning av offentlig støtte til forskning på olje- og gassektoren.

Nei til søndagsope, ja til sekstimarsdag!

Regjeringa har varsla lovhøyring om søndagsopne butikkar. Dette vil opne døra til eit søndagsope samfunn. Dei har allereie føreslått endringar i arbeidsmiljølova, som vil auke bruk av overtid og midlertidig arbeid. Dei tilsette skal vera tilgjengeleg til alle døgnets tider. Dette er kraftige angrep på normalarbeidsdagen. Normalarbeidsdagen er eit vern til arbeidsfolk mot at arbeidsgivar kan endre arbeidstida vilkårleg når det passer dei.

Kampen om arbeidstida er ei av dei viktige kampane fagrørsla står oppe i, saman med kampen mot midlertidighet og sosial dumping. Den politiske streika i slutten av januar, mot regjeringas forslag til endringar i arbeidsmiljølova, er et døme på motstanden i fagrørsla. Dei tilsette i varehandelen slåss mot søndagsope og 13-timersdagar, ein kamp dei fører for alle lønsmottakarar.

Skal forsvaret for normalarbeidsdagen gjelde for alle, kan ikkje denne normalen vera 7,5 timer. 40 prosent av norske kvinner jobbar i dag deltid. Ikkje fordi dei er late eller likestillingssyndarar, men fordi 7,5-timersdagen er for lang og det fortsatt er kvinner som tar det største ansvaret for at kvardagen fungerer. For eit effektivt forsvar for normalarbeidsdagen må denne vera på seks timar. Kvinnerørsla og kvinner i fagrørsla har kravd sekstimars normalarbeidsdag i 30 år, det er på tide å ta den. Ei av dei viktigaste kampsakene til kvinnerørsla i all tid, har vore økonomisk sjølvstende. Å ikkje vere heilt eller delvis avhengig av bli forsørga av andre. Kvinner har rett til å førsørge seg sjølv og eventuelle barn på løna si! Da må normalarbeidsagen vera kortare. Då vil mange tusen kvinner som nå jobbar deltid, få full jobb og full lønn.

Dei som jobbar enda kortare dagar, vil få auka timeløna si. Sekstimarsdagen er eit velferdskrav som set livskvalitet framfor forbruksvekst.

Likare arbeidstid og likare løn mellom kvinner og menn legg grunnlag for likare fordeling av makt, både i samfunnet og i familien. Dessutan likare fordeling både av husarbeid og omsorg. 7,5-timersdagen er for lang for mange, den gir slitasjeskader og gjer det vanskelegare for både småbarnsforeldre og eldre å jobbe full tid. Samtidig er livet er meir enn arbeidet, det handlar om tid, tid til eigen disposisjon, til ungar, familie, vener, hobbyar og helse. Vi vil jobbe for å leve, ikkje leve for å jobbe!

Vi har råd til sekstimarsdagen. Sekstimarsdag kan gi fleire folk i arbeid; innan fleire sektorar, mellom anna omsorgssektoren, krev det fleire folk når ein jobbar kortare dagar. Kommune-Noreg er fattig, og dette vil krevje auka statlege overføringar. I andre sektorar kan ein del av produktivitetsveksten takast ut i meir tid og ikkje berre løn gjennom tariffoppgjera. Samstundes treng dei som har låge løner større tillegg i løna enn andre.

Vi produserer langt meir per time i dag enn då 7,5-timersdagen vart innført. Produktivitetsveksten kjem av at vi jobbar smartare og har betre teknologi. Vi må rekne med stor produktivitets- og kjøpekraftsøkning i framtida. Regjeringas perspektivmelding rekner med to- til tredobling av kjøpekrafta de neste 40 årene, men ei slik økning er ikkje berekraftig, men katastrofal. Allereie i dag er det økologiske fotavtrykket langt større enn det kloden vår tåler.

Lågare lønsvekst vil gi lågare forbruk. Kampen for sekstimarsdagen er klassekamp, eit spørsmål om styrke, og pengane finst, men må omfordelast.

Kampen for kortare arbeidstid peikar framover mot eit samfunn der menneska ikkje berre skal vere produsentar for kapitalistane og konsumentar for varene deira. Kortare arbeidstid vil gjere det mogleg for vanlege folk å bruke meir tid til å styre samfunnet og utvikle demokratiet, delta i forsking og utvikling, utvikle seg sjølv som eit fritt menneske, saman med andre frie menneske. Det er for Raudt sosialisme.

I dag er arbeidarklassen i ein defensiv posisjon. Angrepa haglar. Det trengs at nokon slår eit hol i muren! Kven er den fagforeininga som først reiser kravet om ein halv times reduksjon av den daglige arbeidstida i det neste tariffoppgjøret, som eit ledd i kampen for sekstimarsdagen?

Sjødeponi er miljøkriminalitet

20. mars 2014 kom nyheten om at regjeringa tillater at det dumpes 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjord i Finnmark. Dette er miljøkriminalitet!

Repparfjord er en nasjonal laksefjord, og er også viktig for flere andre store fiskebestander. Blant annet gyter den truede kysttorsken i fjorden. Fagmiljøene, inkludert Havforskningsinstituttet, har gjentatte ganger advart mot konsekvensene av å dumpe gruveavfall direkte i fjorden. Likevel vedtok kommunalminister Sanner å gi sin velsignelse til slik miljøkriminalitet. Han har valgt å ignorere alle faglige råd fra berørte næringer og miljøeksperter. I stedet får storkapitalen det som de vil.

Når det daglig gjennom mange år skal dumpes giftig gruveavfall vil økosystemene bli ødelagt og laksen forsvinne. Ved deponiet vil alt liv i havet bli utradert. Giftig avfall vil også spre seg over store områder og skade fisk og andre organismer - også andre steder i fjorden. Havet skal ikke være en søppelplass!

Norge er i sterkt konflikt med utviklingen i det internasjonale samfunnet ved fortsatt å tillate sjø¬deponi. Det er bare 4 andre land i verden som tillater at gruveavfall dumpes i havet. Med dette vedtaket blir Norge verst i klassen. Gruvedriften vil også få dramatiske konsekvenser for reindriften i området. Hvis ikke miljøvernministeren setter foten ned, må dette møtes med store protester og aksjoner.

Framtidsrettet gruvedrift må spille på lag med naturen og se gruveavfallet som en ressurs. At vi også senere skal kunne høste av fornybare ressurser er viktigere enn at selskapene kan øke sin profitt ved å velge de billigste og mest miljøskadelige løsningene. Rødt går inn for at det stilles krav til driftsmåte for å redusere inngrepene, redusere avfallsmengden og lette rehabilitering av gruveområdene. Det må lages regler og innføres avgifter som fører til alternativ bruk av overskuddsmasser for å redusere eller fjerne behovet for ytre deponi.

Vi bør nå starte prosessen med å etablere et statlig eid bergverksselskap slik de har i Sverige og Finland. Det er nødvendig for å bygge opp ny kompetanse og nasjonal kontroll med de enorme ressursene i fastlands-Norge. Selskapet skal bare drive gruvedrift i Norge. Gruvedrift er uttak av ikke-fornybare ressurser, og må vurderes med utgangspunkt i miljø og langsiktig ressursforvaltning. Kommende generasjoner har også behov for mineralressurser og en levende natur.

Nei til svekking av arbeidsmiljøloven - Ja til et verdig arbeidsliv og en sterk velferdsstat

Rødt kjemper sammen med fagbevegelsen mot den mørkeblå regjeringen sine endringer i Arbeidsmiljøloven. Med sine lovendringer har den mørkeblå regjeringen startet det største angrepet på arbeidsfolk i senere tid. Samtidig er det flere biter i puslespillet som utgjør arbeidsfolks utfordringer i dagens Norge, og de strekker seg tiår tilbake i tid.

Det er en totalsum som ligger til grunn for dagens situasjon: Forverrede permitteringsvilkår, frislipp av midlertidig ansettelser, press på støtteordninger for de som er utenfor arbeidslivet, lengre arbeidsdager, gjennomsnittsberegninger av arbeidstid, søndagsåpne butikker, både gamle og kommende direktiv via EØS som postdirektiv, jernbanedirektiv og bemanningsbyrådirektivet. Noe av dette har arbeidere fått tredd over hodet av tidligere regjeringer, og den mørkeblå regjeringa ikke bare følger opp, men også intensiverer angrepet på arbeidsfolk. For det er en linje fra avstemmingene mot EU, inngåelsen av EØSavtalen og pensjonsforliket via nedsalg i statlige selskaper og New Public Management til dagens rasering av Arbeidsmiljøloven og forhandlingene om TISA. I forskjellig tempo har råderett over samfunnet og arbeiderrettigheter blitt svekket til kapital- og markedskrefters begunstigelse over lang tid.

For Rødt betyr dette at vi ikke bare skal kjempe kampen sammen med fagbevegelsen mot regjeringens endring i Arbeidsmiljøloven den 28 januar. Denne dagen er bare den siste i en lang rekke kamper, og det er mange flere i fremtiden. Partiet vil mobilisere sine medlemmer og kjempe den 28 januar, men vi må også ta skrittet videre fra defensiv kamp til offensiv kamp. Først skal regjeringens rasering av lovverket stoppes og reverseres. Deretter er det klart at lovverket må skjerpes videre for å stoppe bedrifter i å utnytte arbeidsfolk på det groveste. Samtidig må viktige offentlige oppgaver igjen sikres for befolkningen, noe som betyr at disse oppgavene må sikres gjennom statlig drift og ikke via anbudstyrraniet som forer private selskap med sugerør i statskassa som i dag.

Ett av Rødt sine klare mål er at bemanningsbransjen må forbys ved lov. Den er tross alt ikke annet en løsarbeidersamfunnet i praksis. Like klart står det for oss at trikset en del bransjer benytter med å ansette folk uten garantilønn ikke er akseptabelt, her trengs en skjerping av lovverket. Dessverre er nok veien til forbud mot utleie mer enn ett steg før vi er i mål. Første steg blir da at solidaransvar skal, og må, ligge i den bedriften der arbeidet blir utført.

Kvinner og menn uansett yrke skal ha faste stillinger, og hele stillinger. I det som fremstår som typiske kvinneyrker er deltidsfellen et stort problem. Det samme gjelder likelønn, likt arbeid skal ha lik lønn uansett, og der er vi ikke i dag. Dette er ikke akseptabelt. Det offentlige må her g�� foran som eksempel og Rødt sine folkevalgte jobber hver dag for dette. Rødt sin kamp for sekstimersdagen er et viktig middel på veien. Sekstimersdagen kan også virke som en viktig brems på materialismens forbrukersamfunn og tidsklemma. En slik brems er også et viktig bidrag til å redde klimaet.

En oppsigelse av EØS-avtalen, og bekjempelse av TISA er viktige elementer i den videre kampen for velferdsstaten og arbeidslivsrettigheter. Arbeidsfolk vil hele veien møte press på lønninger, pensjoner og arbeidstider så lenge dagens økonomiske system får råde, men med TISA og EØS som turbo på kapitalismen i Norge blir trykket på arbeidere og velferdsstaten enda større.

Rødt er partiet for arbeidsfolk og velferdsstaten, vi sier derfor:

• Nei til EØS, TISA, NPM, pensjonsforliket, vikarbyrådirektivet og nedsalg i statens eiendom.
• Ja til likelønn, sekstimersdag ,fulle faste stillinger, en sterkere Arbeidsmiljølov og aktivt statlig eierskap i bedrifter som er viktige for velferdsstaten.

Bevar den skeive historia!

Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen er eit prosjekt som blei starta opp i 2014 for å ta vare på den lesbiske, homofile, bifile og trans-historia, altså den skeive historia. Det er eit arkiv- og dokumentasjonsprosjekt som gjennom arkivmateriale, bøker og tidsskrifter, innsamling av munnlege historier (videointervju) og formidling via nettsider bidreg til å ta vare på ein viktig del av norsk historie som ikkje tidlegare er ivareteke av kulturverninstitusjonar som arkiv og museum. Skeivt arkiv er førebels avhengig av prosjektstøtte frå år til år, noko som gjer at framtida for prosjektet er høgst uviss.

Det har lenge vore eit mål å ta vare på den norske skeive historia, og det hastar å gjera noko med saka. Skeiv historie er minioritetshistorie på line med t.d samisk historie og historia om dei reisande (taterane). Skeivt arkiv må komma i gong med intervjua av dei fyrste som var aktive i homorørsla i Noreg, slik at vi kan få dokumentert ein del av vår nære fortid som har vore prega av forteiing og tabuisering og som er svært dårleg dokumentert.

Fleirtalet i Stortingets kulturkomite -alle unntatt Frp sine medlemar - bad i ein merknad til Stortingsmelding 7 (2012-13), Arkivmeldinga, om at regjeringa burde vurdera å gi særskilt statleg støtte til eit slik arkiv. Kulturminister Torhild Widvey svara negativt på spørsmål om statleg finansiering på eit skriftleg spørsmål frå Rigmor Aasrud (Ap) tidlegare i månaden.

Raudt krev at staten tek ansvar og løyver midlar til permanent drift av Skeivt arkiv.

Rødt vil hente soldatene hjem fra Irak

Den såkalte "Islamske staten" er en av vår tids største terroroganisasjoner. Rødt fordømmer dem, deres praksis og alle som støtter dem. Men er det noe den såkalte krigen mot terror burde ha lært oss, er det at bombing fra stor høyde ikke er veien å gå for å bekjempe terrorismen. Det er åpenbart for alle som leser nyheter at den amerikansk-ledede bombekrigen som starter i Afghanistan i 2001 og nå fortsetter i Irak, har vært en katastrofe. For menneskene som lever under bombeflyene. Og for menneskene som rammes av terroraksjoner utløst av hatet mot den amerikanske krigføringen.

Den tyske journalisten Jürgen Todenhöfer som reiste rundt i IS-kontrollerte områder i desember, rapporterte etter reisen at IS ser ut til å ha en veldig sterk oppslutning i områdene de kontrollerer. Han kunne fortelle at IS støttes opp av "en nesten ekstatisk entusiasme jeg aldri har støtt på i noen annen krigssone". Millionbyen Mosul kontrolleres av rundt 5 000 spredte krigere, som ikke kan drepes med bombing uten at hele byen legges i ruiner. "For hver bombe som dreper en sivil, øker antallet terrorister," sier Todenhöfer. "De eneste som kan stoppe dem nå er de moderate irakiske sunniene".

Det er USAs invasjon av Irak og de og deres arabiske allierte militære støtte til væpna sunniopprørere i Syria som har skapt grobunn for den "Islamske staten". USAs krigføring i regionen har ført til etniske og religiøse splittelser i befolkninger som tidligere var sekulære og inkluderende, totalt sammenbrudd i det sekulære statsapparatet og en ekstrem voldsbruk som har leda menneskene som bor der til frykt, hat og fanatisme. Det er naivt og urealistisk å tro at å fortsette med den nøyaktig samme krigsstrategien som har skapt problemet IS, nå vil bidra til å løse det.

Folkerettslig er det norske bidraget også tvilsomt. Irak kan ikke påberope seg å ha blitt angrepet av en annen stat, de norske soldatene må derfor anses som å ta del i en borgerkrig med sterke sekteriske trekk. Den sjiadominerte irakiske regjeringen som Norge slåss sammen med er allierte med sjia-militser som Amnesty International har dokumentert har stått bak tallrike tilfeller av drap, tortur og kidnappinger av sivile sunnimuslimer. Dette blir sett gjennom fingrene med av den irakiske regjeringen. Det er åpenbart at en de-facto allianse med slike grupper også vil styrke oppslutninga om IS fra irakiske sunnimuslimer.

Rødt vil hente soldatene hjem fordi deres krigføring i Irak kan vise seg å styrke, istedet for å svekke IS, og føre til flere drap på sivile og opptrapping i den sekteriske borgerkrigen i Irak og Syria. Samtidig vil vi også advare mot at Norges innblanding i den irakiske borgerkrigen svekker Norges nasjonale sikkerhet og øker terrortrusselen mot norske innbyggere. Norske myndigheter er åpne om at krigføringa i Irak og Afghanistan har ført til økt sannsynlighet for terrorangrep mot norske innbyggere, samtidig som terrortrusselen blir brukt til å føre Norge i en mer autoritær retning med forslag om masseovervåking og allmenn bevæpning av politiet. At norske borgeres sikkerhet og rettsvern settes på spill på grunn av at regjeringen ønsker å vise sin lojalitet overfor nok en ødeleggende USA-ledet krig i Midtøsten, er fullstendig uakseptabelt.

Regjeringen bør i stedet fokusere arbeidet sitt på å gi humanitær, økonomisk og politisk støtte til den kurdiske motstandsbevegelsen og fortsette å legge press på Tyrkia og de arabiske gulfstatene for å kvele all økonomisk og mannskapsmessig støtte IS fortsatt måtte motta fra disse landene. I tillegg øke hjelpen til de millioner av flyktninger som krigen har skapt, inkludert at Norge tar i mot et langt større antall krigsflyktninger.

Stopp TISA-avtalen

Norge deltar i dag i sluttfasen av forhandlingene om den nyeste internasjonale handelsavtalen, Trade in Services Agreement, TISA. Forhandlingene preges av strengt hemmelighold, og det lille vi vet vet vi takket være lekkasjer fra nettstedet Wikileaks. Det er ingen debatt i Norge om innholdet i forhandlingene, og man kan telle på en hånd antallet ganger avtalen har vært nevnt på stortinget. Det vi vet om innholdet i avtalen i dag er imidlertid nok at Rødt sier klart og tydelig nei til avtalen. TISA-avtalens de-regulering av tjenester, vil i kombinasjon med kommunereformen den mørkeblå regjeringen ønsker seg, muliggjøre en dramatisk nedbygging av velferdsstaten arbeiderbevegelsen i Norge har kjempet fram.

Hva handler avtalen om?
TISA omfatter alt av tjenester, som utgjør 70 % av verdensøkonomien. De 50 landene som forhandler om TISA står for 70 % av tjenestene i verden. Avtalen blir dermed en betydelig del av verdensøkonomien. Dette dreier seg om den delen av vårt samfunn som vi kaller "velferdsstaten". Om skole, sykehus, vann, energi – alle tjenester som gjør at samfunnet tar et ansvar for fellesskapet. Framtida under TISA er en framtid med stadig mindre offentlig leverte eller regulerte tjenester. TISA vil åpne dørene for mer utenlandsk eierskap av bedrifter i Norge, med tilhørende forventet kaos i norsk arbeidsliv. En alvorlig trussel mot fagorganisering og trygge arbeidsplasser.

Makt flyttes fra politikken til markedet
TISA-avtalen ligger an til å gjøre lovgivere økonomisk ansvarlige for reguleringer vedtatt av parlmenter, som kan redusere profittmulighetene til internasjonale selskaper. Strengere reguleringer, som forbud mot reklame for alkohol og tobakk, vil kunne bli sett på som en handelshindring og være i strid med avtalen. Reguleringer av arbeidsliv og miljø må vike for prinsippet om ”lik konkurranse”. Det nye internasjonale handelsregimet som TISA er en del av flytter makt fra folkevalgte politikere til multinasjonale selskaper som kun eksisterer for å skape profitt for kapitalen.

Enveiskjøring mot privatisering
Når politikerne diskuterer privatisering er man gjerne for mer eller mindre private eller offentlige tjenester. Med TISA blir den eneste retningen man kan gå mer privatisering. En skralle er en et håndtak for pipenøkler som bare kan skru en vei. Det er også tilnavnet på en regel i TISA-avtalen som forbyr landene å gå tilbake på privatisering. Det som er privatisert under ei regjering, kan ikke gjøres til offentlig virksomhet under den neste. Store deler av norsk politikk blir avviklet. Det blir ingenting å diskutere. Denne avtalen ønsker regjeringen å signere i løpet av 2015. Før Norge sa nei til EU i 1994, ble EØS-avtalen vedtatt nesten uten debatt. Nå er det samme i ferd med å skje igjen. TISA-avtalen vil legge til rette for en fullstendig demontering av den norske velferdsstaten. Makta over norske velferdstjenester flyttes fra kommuner og storting til internasjonal storkapital. Rødt vil ikke akseptere at grunnleggende veivalg for det norske samfunnet tas uten debatt på hemmelige møter.

Derfor krever Rødt:
• At regjeringen offentliggjør teksten det forhandles om
• At innbyggerne får si sin mening om innholdet gjennom en folkeavstemning

Hvis ikke må Norge trekke seg fra forhandlingene om TISA-avtalen.

Nei til fjerning av kompetanseforskriften

Olje- og energidepartementet (OED) sendte i fjor høst et forslag til på høring som omfatter fjerning av forskriften som legger føringer for bemanning i E-verkenes nettselskap. Høringsforslaget fra OED fjerner de tallfestede kravene til bemanning hos nettselskapene som følger av dagens kompetanseforskrift, og overlater til nettselskapene selv og vurdere kvaliteten, og utførelsen av, arbeid som settes bort.

Bakgrunnen til dette er en rapport fra en ekspertgruppe, også kalt Reitenutvalget, som ledes av Eivind Reiten. Denne rapporten anbefaler blant annet og fjerne kompetanseforskriften som stiller krav til tilstrekkelig kompetanse i den daglige driften. I rapporten mener utvalget at kommunalt eierskap og faste ansettelser er et problem for sektoren. Rødt setter store spørsmålstegn ved dette utsagnet, da erfaringer fra bl.a Tyskland viser at private eierskap fungerer ganske dårlig hvis målet er å ta bedre vare på eksisterende infrastruktur.

Forslaget om å fjerne kompetanseforskriften og i stedet kreve full konkurranseutsetting av oppdrag som i dag utføres av egne ansatte i samme selskap, vil også tappe bransjen for ansatte og kompetanse. Energi Norge estimerer at kraftnæringen trenger ca 350 nye energimontører hvert år de neste fem årene for å møte det økte behovet for kompetanse. Dette viser at det er viktig å rekruttere folk til sektoren, spesielt siden det allerede er mangel på energimontører i dag, har ikke Rødt tro på at man får flere montører av å tilby dem mer usikre og dårligere arbeidsvilkår enn de har i dag.

Rødt er også bekymret for at forsyningssikkerheten i det norske strømnettet vil bli kraftig svekket ved en konkurranseutsetting av oppdrag, da mye lokalkunnskap og kompetanse vil gå tapt og vedlikeholdet vil bli holdt på et minstenivå. Rødt deler EL&IT-forbundets skepsis i denne saken, og krever at planene om å fjerne kompetanseforskriften stoppes!