Uttalelser fra landsstyremøte 15. - 17. januar 2016

Folk treng lokalsjukehus med både indremedisinsk og kirurgisk døgnberedskap

Regjeringa la i november fram Stortingsmelding nr. 11 Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) Planen ligg no til behandling i Stortinget. Om regjeringa får det som ho vil, inneber det nedlegging av gode og nødvendige lokalsjukehus.

Med denne meldinga blir det lagt opp til at Stortinget skal få velje mellom to såkalla scenario. I scenario 1, kan Stortinget velje å innføre noko som blir kalla ”Akuttsykehus med tilpassede akuttfunksjoner”. I klartekst betyr det at sjukehuset blir fråteken akuttkirurgisk døgnberedskap. Dette scenariet vil i følgje planen føre til at lokalsjukehusa i Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord misser den akuttkirurgiske beredskapen, og pasientar herifrå må sendast vidare når det er akutt behov for operasjon.

I scenario 2 skal døgnkontinuerleg beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi behaldast. Men i følgje regjeringa blir dette blir for dyrt og vil føre til at Narvik, Lofoten, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum også vil måtte leggje ned akuttfunksjonen i indremedisin og misser dermed alle akuttfunksjonar.

Bak regjeringas scenario ligg ein påstand om at det skal krevjast 60-80 000 innbyggarar for at eit sjukehus skal ha døgnberedskap innan akuttkirurgi. Denne påstanden saknar fagleg dokumentasjon. Tvert om tyder tilgjengelege data på at for dei akuttkirurgiske tilstandar som norske lokalsjukehus behandlar, er kvaliteten like god som på dei større sjukehusa, i mange tilfelle betre.

Det langstrekte landet vårt er vêrhardt. Til tider kan korkje bil, båt eller helikopter ta seg fram. Sjølv i dag har mange meir enn lang nok veg til lokalsjukehuset. Den avstanden må ikkje bli lengre. Lang reiseveg og utsikt til opphald langt frå familie og vener, skaper utryggleik. For å redde liv, treng vi lokalsjukehus som kan primærbehandle og stabilisere i livstruande situasjonar. Folk treng lokalsjukehus for fødslar og til å ta seg av dei vanlegaste og mest utbreidde lidingane. Gamle menneske skal ikkje frykte transport over lange avstandar ved eit enkelt lårhalsbrot. Folk treng lokalsjukehus med akuttberedskap heile døgnet, både innan indremedisin og kirurgi. Regjeringa sin sjukehusplan er ein sentraliseringsplan som vil gjere det meir utrygt å bu i Distrikts-Noreg.

Pasientane kjem ofte inn med uklare sjukdomsbilete og tida er ein kritisk faktor for liv og seinare funksjonsevne. Raudt meiner det er avgjerande at det blir sikra ei god behandling nærast pasienten med ein brei fagleg tilstandsvurdering og rask stabilisering – også i alvorlege tilfelle der pasienten må sendast vidare til større sjukehus. For å finne ut kva som feilar pasienten, trengst både indremedisinsk og kirurgisk kompetanse. Ved både hjartestans, hjarteinfarkt, hjerneslag, pustevanskar og akutte skadar, er behandlinga i den første timen svært avgjerande for den vidare livskvaliteten, og også ved akutte tilstandar etter vald og overgrep, kan rask medisinsk behandling vere avgjerande for pasienten sitt liv og helse.

Raudt sitt landsstyre meiner Stortinget må avvise begge scenaria regjeringa tilbyr. Begge inneber nedlegging av lokalsjukehus, og avgjerda om kven som skal bort, blir overlate til lukka, udemokratiske prosesser inne i helseføretaka. Raudt ser også at nedleggingar av lokalsjukehus medverkar til ei tilrettelegging for fleire kommersielle aktørar i norske sjukehus. Når sjukehusbygg blir ståande tomme, ser vi at kommersielle aktørar kan flytte rett inn og starte opp medisinske tilbod for dei som kan betale for seg. Raudt meiner at tilgongen på eit helsetilbod skal vere for alle, ikkje berre dei som har råd til å betale for behandlinga si.

Det er nødvendig at Stortinget tar politisk ansvar, grip inn og stansar denne planlagde nedlegginga av landets lokalsjukehus. Dette er nødvendig for å gjenopprette folks tillit til helsevesenet. Det kan vere mogleg om det folkelege presset frå utsida blir stort nok. Det er mange sjukehusaksjonar rundt i landet. No må arbeidet koordinerast og rettast mot Stortinget.

Raudt krev:

  • Bevar lokalsjukehusa. Nei til privatisering
  • Fullverdige lokalsjukehus med akuttkirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og geriatri
  • Full bemanning på lokalsjukehusa slik at fagmiljøa får utvikle seg

Forslaget til nytt inntektssystem for kommunene

Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ble sendt ut på høring 16. desember 2015 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Høringsfristen er 1. mars 2016. Høringsnotatet på 101 sider er uoversiktlig og mangler konsekvenser og begrunnelser for mange av forslagene, og framstår kun som en mulighet til å få fortgang i kommunereformen.

Kommuner med lavt antall innbyggere, og med nærhet til områder med tettere befolkning vil bli karakterisert som «frivillig små» basert på reiseavstander for å nå 5000 innbyggere. De vil derfor tape økonomisk på forslaget. Det foreslås også endringer i regionaltilskuddene (Distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd) og småkommunetilskuddet.

At dette forslaget kommer midt i en kommunereform er neppe tilfeldig. Dette forslaget legger opp til økonomisk tvang for å få «frivillig små» kommuner til å slå seg sammen og bryter med stortingsvedtak om at sammenslåing skal være frivillig.

Regjeringens forslag til nytt inntektssystem gir hastverk i prosessen med kommunereform og svekker lokaldemokratiet.

Forslaget som er på høring er delvis et forslag hvor enkeltelementer er vurdert, men hvor helheten først vil komme i kommuneproposisjonen våren 2016. Den enkelte kommunes reelle mulighet til å gi et høringssvar, og behandle det i kommune- eller bystyre, er svært liten fordi svarfristen er så kort. Når det også legges opp til at et nytt inntektssystem er ment å ha virkning allerede fra 2017, er dette en undergraving av lokaldemokratiet, og fører til tvangssammenslåing av kommuner.

Kommunene må protestere mot den udemokratiske prosessen som det er lagt opp til i forbindelse med Regjeringens forslag til endringer i kommunenes inntektssystem. Kommunenes inntektssystem er så viktig at det må utredes nærmere i en NOU (Norges Offentlige Utredninger). Her må berørte parter bli invitert til å delta i arbeidet, slik det er gjort tidligere. Inntil da må gjeldende inntektssystem beholdes.

Ja til reell delingsøkonomi – nei til Uber

Uber er organisert pirattaxi og Rødt går mot det råkjøret mot arbeids- og lønnvilkår Uber står for.

Uber er ikke delingsøkonomi. Dele er når man deler halve sjokoladen sin med en kompis. Det er gratis og man krever ikke 12 kroner tilbake når sjokoladen er spist. Delingsøkonomi er det når man spleiser på en snøfreser med naboen fremfor å kjøpe en hver. Delingsøkonomi er også om man sammen flere andre i nabolaget lager en oversikt over hvilke bøker man vil bytte bort mot andre bøker. I alle tre tilfellene deler man på ressursene.

Uber har derimot et helt annet formål, nemlig fortjeneste. Videre har selskapet en arbeiderfiendtlig funksjon: det forandrer bevisst arbeidere til frilansere. Dermed pulveriseres arbeidstakers rettigheter, stillingsvern, muligheter for pensjon, sykelønn med mer.

Selskapets inntog i Norge har til hensikt å knuse arbeidskår i ei regulert næring, og NHO er piratens villige dekksgutt. Yrkestransportloven krever løyve for kjøring mot vederlag. Drosjer skal ha taksameter og snart kommer også alkolås. Løyvetallet er også politisk regulert, for å sikre at det er en sammenheng mellom antall drosjer og faktisk etterspørsel. Ubers piratvirksomhet foregår uten disse kravene. Videre har drosjer kjøreplikt og sjåfører må tilfredstille en rekke krav som stilles for å kunne drive lovlig drosjevirksomhet. Når Uber opererer utenfor alle disse kontrollrutinene og reguleringene kutter de kostnadene på de lovlige arbeidernes bekostning. Ubers piratvirksomhet ødelegger også drosjenes rolle som en regulert del av kollektivtilbudet.

Lovligheten i selskapet er juss, og politiet har avskiltet en rekke av Ubers biler for piratkjøring. Noen enkle prinsipper som definerer drosjevirksomhet viser at Uber opererer ulovlig i samme marked som de lovlige. Du bestiller fra en sentral for at en bil på sted C skal frakte deg fra A til B. Ubers app er like offentlig som drosjens telefonnummer. Det er bare å laste den ned appen på samme måte som det bare er å gå på 1881 for å finne nummeret til nærmeste drosje. I likhet med drosjer har Uber en sentral som formidler oppdrag og en administrasjon som er enda ett av kriteriene for en organisert lovlig drosjevirksomhet. Begge tar betalt for tjenesten og driver dermed transport mot vederlag. Men den ene følger loven (har løyve) og den andre gjør det ikke. Arbeiderne i den lovlige bransjen taper på dette, mens piratene vinner. Rødt er også klare på at det er forskjell på det lovlige UberBlack (limousin) som har løyver og det ulovlige UberPop (privatbiler).

Samtidig er Rødt mot den linjen NHO nå fører i flere saker, blant annet denne. NHOs linje er å åpne opp konflikten først og ta kampen om lovligheten etterpå, selv når NHO vet at virksomheten er ulovlig. Samtidig krever NHO at lovbryteren skal få fortsette sin virksomhet til saken er avklart. Kravet fra NHO er at «den regulerte næringen» skal møte piratene på halvveien, altså regelrette angrep på lønns- og arbeidskår. Dermed undergraver NHO arbeidsfolk og politiske vedtak og reguleringer samtidig som de bevisst endrer terrenget før saken er avgjort. Dette gjør NHO for å male en lovlydig næring i filler mens denne venter på rettsaker og tungrodd politisk behandling, samtidig blir det ulovlige selskapet godt etablert og dermed vanskeligere å bli kvitt.

Rødt krever at det må bli tatt tak i det såkalte delingsøkonomiselskapet og at de må stoppe sin virksomhet inntil de tilfredstiller alle de krav den lovlige delen av næringen etterlever. Det er ikke nok slik det er foreslått at Uber skal levere inntektene til sjåførene til skattemyndighetene. Det er et krav at de skal ha løyve og dermed underlegges politisk styring på samme måte som lovlige drosjer.

Sanksjoner mot Tyrkia!

Landsstyret i Rødt krever at Norge må ta i bruk økonomiske sanksjoner mot Tyrkia så lenge de fortsetter med sin terrorkrig mot kurderne. For det første må all eksport av utstyr som kan brukes i den militære krigføringen stanses, uansett om den er en del av NATO-forpliktelsene eller ei. Det må være et overordna prinsipp at Norge ikke skal eksportere våpen til områder hvor det pågår borgerkrig.

For det andre må økonomisk samarbeid som omfatter norske offentlig selskaper fryses. Norge kan ikke bidra til å styrke økonomien til et land som fører krig mot egne innbyggere.

Det holder ikke lengre med spake oppfordringer om å gjenoppta fredsprosessen med kurderne, slik UD hevder at utenriksminister Brende også gjorde på møtet med Erdogan nå 12.januar. Spesielt ikke når Brende i sine offentlige uttalelser stiller seg på Tyrkias side i det de kaller kampen mot terror. «Vi er Tyrkias partnere i kampen mot ekstremisme» sa Brende under møtet med den tyrkiske presidenten, og la også til på TV-sendingen i NRK at PKK er blant de som utgjør en trussel mot Tyrkia. Han deltok også på møtet med de utenlandske ambassadørene i Tyrkia, hvor Erdogan gikk skarpt ut mot de 1128 tyrkiske og utenlandske intellektuelle som krevde slutt på massakrene og gjenopptaking av fredsforhandlingene. Erdogan kalte dem «uvitende forrædere».

Slik Norge nå opptrer, legitimerer vi Tyrkias hensynsløse krig mot den kurdiske sivilbefolkningen, som de siste månedene har krevd flere hundre liv. Tyrkia har innført unntakstilstand og tilsidesettelse av menneskerettighetene i områder med rundt 1,5 millioner innbyggere. Norge skiller seg negativt ut i forhold til reaksjonene fra flere europeiske land. Også EUs kommissær for utvidelse av EU, Johannes Hahn, pekte allerede 10.november på at det er maktpåliggende at Tyrkia gjenopptar fredsforhandlingene.

Tyrkia bryr seg ikke om henstillinger. Det må handling til. Tyrkia er ingen alliert i kampen mot terrorismen, tvert om. Sjøl når de nå også blir utsatt for terroraksjoner fra IS, gir de fortsatt støtte til dem i kampen de fører mot kurderne i Syria, og står sjøl for en omfattende statsterrorisme i eget land.

Norge må derfor også føre motstanden mot den tyrkiske terroren inn i internasjonale organer, som i FN og NATO og i sitt bilaterale kontaktarbeid med andre land i Europa. Samtidig må kontakten med og støtten til kurderne styrkes. Uten en stans i den tyrkiske krigspolitikken og rettferd for kurderne vil det aldri bli fred i det krigsherjede området, påpeker landsstyret i Rødt.

Vern bymarkene

Bymarkene er viktige for trivsel, helse og rekreasjon, og har stor natur- og opplevelsesverdi. Gjennom Markaloven har Oslomarka fått et lovmessig vern. Et tilsvarende lovverk bør lages for de andre bymarkene i Norge.

Rødt støtter kampen for vern av Bymarka i Arendal, samt bymarker i andre byer der markagrensene er under press.

Frihet fra forfølgelse

I store deler av verden er det konflikter som fører til at mange må flykte. Vi har spesielt sett hvordan krigen i Syria har ført til at mange mennesker er på flukt. Nabolandene er ikke i stand til å gi grunnleggende hjelp og når FN sine organ ikke får nok støtte til sitt arbeid i området, har mange begitt seg ut på farefulle fluktruter ofte med europeiske land som mål.

Asyl betyr fristed mot forfølgelse. Retten til å søke asyl er en menneskerettighet. For å få asyl må en bli anerkjent som flyktning. Det kan ikke herske tvil om at det store flertallet av de som banker på dørene i europeiske land er reelle flyktninger og asylsøkere. I 2014 søkte 11480 om asyl i Norge. 7300 fikk realitetsbehandling og 4900 fikk bli i Norge.

I 2015 økte disse tallene mye og det er samtidig i ferd med å bli satt i verk tiltak som vil bidra til å snikavvikle asylretten. Viktige organisasjoner som Den norske Helsingforskomite, Amnesty Norge og NOAS (norsk organisasjon for asylsøkere) har sammen sendt brev til FNs høykommisær for flyktninger der de hevder at Norge, med de endringene som har blitt gjort i Utlendingsloven, bryter retten til å søke asyl.

Dette er FNs høykommisær enig i. Ikke minst gjelder det flyktninger som kommer via Russland og sendes tilbake dit uten å få sin sak vurdert i Norge. Disse har ikke en sikker beskyttelse i Russland. Det vet også norske myndigheter.

Situasjonen i mange europeiske land er nå slik at det har blitt konkurranse om å forhindre at flyktninger kan komme inn og søke asyl. Rødt stiller spørsmålet om disse statene nå tar sitt ansvar som erklærte rettsstater på alvor. I Norge burde vi være spesielt klar over dette i og med at titusener av nordmenn måtte flykte i krigsårene 1940-45.

Hvordan gi flyktninger og asylsøkere en god ankomst og opphold i Norge?

Rødt mener disse kravene må stilles:

  • Når det kommer flyktninger til det første mottaket (akuttmottak/transittmottak) må det være tilstrekkelig bemanning som i størst mulig grad kan gi svar på spørsmål og behov som melder seg. Oppholdet i slike mottak skal være av kort varighet, ikke mer enn en uke før de skal til et ordinært asylmottak. Strekker det seg ut over en uke må det iverksettes ulike aktivitetstilbud.
  • Ordinære mottak skal ivareta asylsøkerne på en best mulig måte i forhold til aktiviteter, transporttilbud og tilbud om norskopplæring som gir de beste muligheter til bosetting i norske kommuner.
  • Asylmottak skal driftes av kommuner basert på statlige tilskudd som sikrer en god drift av mottakene. I dag drives mottakene for det meste av private selskaper som profitterer på dette.
  • Opphold i asylmottak skal begrenses mest mulig. Skal en lykkes med det er det viktig at kommunene får 100 prosent dekning av utgiftene ved bosetting. Familier som kommer til Norge som flyktninger skal ikke splittes.
  • Det må fastsettes krav til innholdet i mottakene og trekke økonomiske tilskudd dersom de ikke ivaretas.