Uttalelser fra landsstyremøte 14. - 16. oktober 2016

Stans krigen i Syria – Hent soldatene hjem

Norge er på full fart dypere inn i stormaktenes kamp om innflytelse i Midtøsten. Det gjør verden mer utrygg, både i Norge og Syria. Rødt krever at planen om å sende norske styrker til Syria skrinlegges, og av Norge avslutter bidragene til USA-koalisjonens krig i Irak.

Etter fem år med krig i Syria fortsetter lidelsene for sivilbefolkninga med uforminsket styrke. Over 300.000 drepte og millioner av mennesker på flukt er fasiten. De rettferdige protestene mot diktaturet til Bashar al-Assad ble, som i Libya, raskt utviklet til en intervensjonskrig. I dag støtter USA, Tyrkia, Saudi-Arabia og andre Golfstater sine foretrukne opprørsgrupper, mens Russland og Iran står sammen med Assad-regimet. Det syriske folket blir forsøkt gjort til brikker i stormakter og regionale makters kamp om innflytelse i Midtøsten. Samtidig fører Tyrkia krig mot kurderne i både Tyrkia og Syria.

Som i Irak og Libya har IS og Al-Qaida vokst fram som betydelige aktører som følge av krigen og nedbrytinga av den syriske statsstrukturen. USA, og flere av deres alliansepartnere ikke bare latt jihadistiske grupper styrke seg i Syria, men også aktivt bidratt til dette, med et mål om å svekke Assad.

Norge har fra starten av stått på USAs side politisk og bidratt med våpeneksport til flere av USAs allierte. Nå er Norge i ferd med å gå inn i krigen også med soldater, som kan havne i direkte kamp med styrker fra Syrias regjering eller Russland. Norske soldater i Syria er et brudd på internasjonal lov.

New Syrian Army, som Norge trener opp, er en del av Free Syrian Army. Free Syrian Army er i Aleppo del av en opprørsfront hvor Jabhat Fatah Al-Sham,tidligere Nusrafronten, altså Al-Qaida, er hovedaktør. Det dette betyr, er at Norge dermed trener allierte av Al-Qaida.

28. september kom det fram i en FN-rapport lekket via nettstedet The Intercept at sanksjonene mot Syria er til hinder for nødhjelpsarbeidet og forverrer situasjonen til sivile syrere. Begrunnelsen for sanksjonene var å hindre Assads maktbruk mot egen befolkning. Det har sanksjonene ikke ført til. Som en del av fredsprosessen bør derfor sanksjonene oppheves.

Rødt mener:

1. Planen om å sende norske styrker til Jordan og Syria for å trene opprørere som vil sloss mot IS og Assad må skrinlegges. Norge må jobbe for å fremme folkeretten, ikke undergrave den.
2. Norge må stanse sine bidrag til USA-koalisjonens krig i Irak. Soldatene må hentes hjem.
3. Alle våpenleveranser til landene innblandet i konflikten, også Tyrkia, må stanses.
4. Norge må kreve at USA og Russland stanser sin kamp om kontroll over Syria og at de bidrar til å få sine krigspartnere til forhandlingsbordet. Bare slik kan IS og Al Qaidas innflytelse undergraves.
5. Rødt støtter FNs arbeid for å opprette våpenhvile og forhandle fram en politisk løsning på konflikten.

Nei til amerikansk militærbase i Norge

Rødt tar skarp avstand fra planene om at USA skal stasjonere 300 marinesoldater på Værnes.

Planen om utstasjoneringen av amerikanske soldater ble avslørt av Adresseavisen 11. oktober. Det dreier seg om en kampavdeling fra US Marines. Ulike avdelinger vil rotere inn og ut av Norge med et visst mellomrom. En stående avdeling, eller avdelinger som roterer med så kort mellomrom at den i realiteten er fast, betyr i praksis å opprette en amerikansk militærbase i Norge.

Dette representerer noe helt nytt og er klart i strid med baseerklæringen som ble utformet da Norge ble med i NATO i 1949. Den slo fast at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede land på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Erklæringen har siden vært retningsgivende for norsk basepolitikk.

Det som nå skjer må ses i sammenheng med USA og NATOs militære opptrapping mot Russland og det aggressive sluttdokumentet fra toppmøtet i NATO i juli i år. Omlegging av basepolitikken er en følge av regjeringa sin langtidsplan som innebærer en nedbygging av norsk forsvarsevne. Den vil i enda sterkere grad bidra til å gjøre Norge til en brikke i USAs militære strategi.

Opplysninger fra kilder i forsvaret viser at det diskuteres om de amerikanske soldatene på Værnes skal veksle mellom vintertrening i Norge og opphold i Baltikum om sommeren. Det opplyses videre at amerikanske offiserer flere ganger den siste tida har besøkt Værnes garnison for å se på forholdene. Forberedelsene for å ta imot de amerikanske marinesoldatene er altså godt i gang.

Rødt reagerer kraftig på opplysningene om at Stortingets utenriks- og forsvarskomité, det øverste organet i Stortinget, ikke kjente til dette da de ble kontaktet av Adresseavisen. Det gjorde heller ikke komiteens leder, Anniken Huitfeldt (Ap). Dette er svært alvorlig. Det er skremmende at regjeringen starter planlegging av noe som betyr å forkaste baseerklæringen fra 1949, og det til og med uten at Stortingets utenriks- og forsvarskomité er orientert. Når leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt, sier hun likevel støtter stasjonering av en slik marinestyrke, er det et totalt brudd med Arbeiderpartiets basepolitikk helt siden den ble fastlagt i 1949.

Hvis vi skal unngå å bli en brikke i USAs krigshissing og rivalisering med Russland, må det reises kraftig motstand mot denne politikken.

Rødt ønsker flere samiske skilt

Stedsnavn er en viktig del av vår stedstilhørighet og hvem vi er. Dette gjelder også for den samiske befolkningen. Etter lang tid med fornorskingspolitikk hvor målet var å utslette samisk språk og kultur og gjøre alle samer til gode, norskspråklige nordmenn, har vinden snudd. Samisk språk og kultur blir stadig mer synlig og viktig for folk. Samtidig er ikke skilting alltid uproblematisk. For mange minner det om en samisk fortid som de helst vil glemme, eller som de føler ikke hører hjemme på det stedet som de føler tilhørighet til. Det mest kjente eksempelet er skytingen på det tospråklige skiltet Gàivuotna/Kåfjord da det ble hengt opp første gang på nittitallet. Samtidig var oppstyret med på å sette Gàivuotna/Kåfjord på kartet som samisk sted, og med tiden vendte også mange av de største motstanderne seg til forandringen. I dag er mange av innbyggerne stolte av den samiske tilstedeværelsen. På samme måte ble det mye oppstyr og skriverier da Bådåddjo-skiltet ble hengt opp i Bodø, men i dag er Bodø blitt en foregangskommune som satser stadig mer på synliggjøring av samisk språk og kultur.

1997 slo Kong Harald fast at den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Skilting på samisk er en viktig symbolsak, men det er også mye mer. Det handler om å synliggjøre samisk tilstedeværelse i Norge både i fortid og nåtid. I mange områder som vi i dag ikke ser på som spesielt samisk, finnes det samiske stedsnavn og samisk historie. Her er det allerede gjort mye kulturhistorisk arbeid og innsamling av gamle stedsnavn, men det er fortsatt mye som gjenstår. Dette arbeidet er det viktig å synliggjøre før det blir glemt. Vi må også huske på at den samiske befolkningen flytter på seg, i likhet med befolkningen for øvrig. Det språklige og kulturelle felleskapet som kalles Sápmi strekker seg derfor langt utover de samiske kjerneområdene. Det er derfor på tide å synliggjøre den samiske tilstedeværelsen i den norske stat – også utenfor de såkalte samiske kjerneområdene.

Samisk skilting er ikke bare viktig for den samiske befolkningen. Mange innbyggere som kanskje bare har en fjern samisk tilhørighet, kan også kjenne stolthet over å se skiltet hilse folk velkommen til stedet som de bor på eller besøker. For andre som ikke har samisk tilhørighet, er dette også en viktig sak for å synliggjøre mangfold og toleranse. I et Norge som blir stadig mer multikulturelt, er det viktig å minnes på at Norge faktisk har vært et flerkulturelt samfunn i uminnelige tider.

Stopp den militære okkupasjonen av Kashmir!

India og Pakistan har vært i konflikt med hverandre siden uavhengigheten fra det britiske koloniveldet i 1947, og Kashmir er i dag et av de mest militariserte områdene i verden. I den militariserte sonen styres livene og friheten til befolkningen gjennom drakoniske lover, noe som innebærer vilkårlig og overdreven bruk av forvaring, arrestasjon, ransakelser, beslaglegging og bruk av dødelig makt.

Det er i dag ulovlig portforbud og det finnes ingen reell ytringsfrihet da alle former for kommunikasjon, inkludert fasttelefoner, mobil og internett har blitt stoppet. Dette fører også til at medisinske tjenester ikke kan utføres og det er mangel på mat og medisinsk utstyr. I tillegg angriper indisk væpnede styrker ambulanser og sykehus.

Situasjonen i Kashmir-dalen er akutt og forverres i en alarmerende hastighet, og verdenssamfunnet lukker øynene.

Rødt støtter folk og nasjoner som slåss mot okkupasjon og undertrykking og anerkjenner nasjonenes rett til selvbestemmelse. Samtidig tar vi avstand fra overgrep mot sivile, innskrenking av demokratiske rettigheter og undertrykking, uansett hvor i verden det skjer eller hvem som står bak.

Vi støtter Kashmirs folk i deres kamp for uavhengighet, selvbestemmelse og ytringsfrihet og mot alle former for undertrykking.

Rødt krever at Norge legger press på India for å få slutt på militære okkupasjonen og volden mot Kashmir!

Ingen privatisering av bygging av sjøkabler!

Rødt mener at eierskapet og inntektene fra krafta og naturressursene våre skal utnyttes til fellesskapets beste. Derfor har vi vært og er mot utbygging av kraftkabler til Europa. Landsstyret går mot å oppheve Statnetts enerett til eierskap og drift av sjøkabler til Europa.

Rødt har tidligere uttalt seg mot Stortingets endringer i energiloven som tvinger kraftselskapene til å innføre en konsernmodell. Vi har også markert motstand mot Høyres forslag om å delprivatisere Statkraft. Nå er det privatisering av Statnetts enerett til utbygging av sjøkabler som står for tur. Regjeringen har arbeidet lenge for å tillate private aktører å bygge, eie og drive sjøkabler. Etter et møte i energi- og miljøkomiteen på Stortinget 11. oktober ble det klart at Venstre støtter forslaget. Dermed har regjeringen sikret seg flertall. KrF støttet opprinnelig forslaget, men vil gjøre en ny vurdering. Både Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, LO og Norsk Industri har advart mot lovendringen.

I utgangspunktet er eksport av vannkraft til Europa både dårlig klima-, distrikts- og næringspolitikk. Det betyr å undergrave mulighetene for industriutbygging og verdiskaping for kommende generasjoner – særlig i distrikts-Norge.

Fram til i dag har Statnett eid og driftet alle sjøkablene til Europa, og sikrer at inntektene fra kablene dekker kostnader i det norske nettet og hindrer enda høyere nettleie. Jo flere kabler som bygges mellom Norge og Europa, jo høyere utgifter både i kabler og innenlands nett som koster både penger og urørt natur. Det betyr også lavere inntekter både fra dagens kabler og de som blir bygd i framtida. Det vil føre til en eksplosiv vekst i nettleien i årene fremover. Dette vil ramme forbrukerne.

Det regnes ca 25 prosent strømtap i nettet ved eksport til Europa. Hvem skal betale nett-tapet når dette privatiseres? Det er selvsagt vanlige husholdninger og næringslivet i distriktene. I tillegg må vi betale for et strømnett innenlands som tåler belastningen av eksport av et stort volum med et stort nett-tap ved overføring. Dette betyr også høyere nettleie. Er det stor prisforskjell på strømmen mellom Norge og Europa, vil vi ha høye inntekter. Er det små prisforskjeller, blir inntektene fra kablene lavere.

Strømmen er gjort til en vare der prisen fastsettes i et marked ut fra både eksportvolum og økt prispåvirkning fra Europa. Begge disse faktorene vil presse opp strømprisen. Sett i et miljøperspektiv er dette også en ufornuftig politikk. Nok en gang ser vi hvordan private profitører stikker sugerørene sine i fellesskassa. To av hjørnesteinene i norsk energipolitikk er nå under angrep. Rødt mener at eierskapet og inntektene fra krafta og naturressursene våre skal utnyttes til fellesskapets beste. Derfor har vi vært og er mot utbygging av kraftkabler til Europa. Dette blir enda verre når Statnetts enerett oppheves, og private aktører som utelukkende tenker profitt slipper til.

Rødt støtter Akademikerne Helse og Norsk Lokomotivmannsforbund

Rødts landsstyre gir både den pågående streiken til lokførerene og den avslutta streiken til legene sin fulle støtte. Fellesnevneren er at begge krever at arbeidsfolk selv skal ha makt over egen arbeidshverdag, og at de stiller kollektive krav mot arbeidskjøpers iver etter å individualisere kampen til hver arbeider under dekke av såkalt «valgfrihet».

Med den mørkeblå regjeringens angrep på Arbeidsmiljøloven er det forståelig at fagforeningene krever solide ordninger lagt under tariffavtalene. Når myndighetene svekker arbeidsvernet må fagbevegelsen bygge brede allianser og kreve reversering av alle forverringene i Arbeidsmiljøloven.

Rødts landsstyre er sterkt kritisk til bruken av tvungen lønnsnemd. Vi håper fagforeninger lar seg inspirere av sterke fagforeninger på 70-tallet som gikk ut i forkant av streik og gjorde det klart at de ikke ville akseptere bruken av dette.