Valgprogram 2023-2027 - Rødt Trondheim

Kampen mot forskjellssamfunnet - for et sosialistisk Trondheim

Forskjellene i Norge og Trøndelag har økt over tid – uansett hvilke partier som har styrt. Mens milliardærene ble flere og rikere under korona-pandemien økte også utenforskapet, og det er mange som sliter med å betale regningene sine på grunn av stadig økende priser på strøm, mat og andre nødvendige varer. De fleste har opplevd reallønnsnedgang, og barnefattigdommen har økt. Samtidig underreguleres pensjonene, og stadig flere eldre sliter med å få endene til å møtes. Kvinner tjener fortsatt i gjennomsnitt bare 87,5 % av det menn gjør.

Prisstigninga er importert. Rentehevinger hindrer ikke inflasjon, men snarere tvert imot: de skaper dyrtid og på sikt arbeidsledighet. Politisk kontroll på strømprisene er det viktigste tiltaket vi kan iverksette mot dyrtida og arbeidsledigheten vi ser nå, og Rødt mener derfor at de norske strømprisene må frikobles fra EUs strømmarked.

Samfunnet blir stadig mindre rettferdig. Private særinteresser vinner fram på fellesskapets bekostning, og avstanden mellom folket og den politiske eliten bidrar til at demokratiet svekkes. Rødt ønsker å utvide demokratiet til et sosialistisk samfunn, der også økonomien er demokratisk styrt.

Klimakrisa er vår tids største problem, og kan bare løses ved å utfordre kapitalismens veksttvang, og ved å innføre rettferdige tiltak som reduserer klimautslipp og skader på miljø og natur, uten at de øker forskjellene i samfunnet.

Trondheim kommune har råd til velferd.

Trondheim kommune har i perioden 2018-2021 gått med overskudd på til sammen 2,5 milliarder kroner. Samtidig har det vært vedvarende krise i tilbudet til de psykisk utviklingshemmede, uholdbart høy husleie i kommunale boliger, mangelfullt spesialpedagogisk tilbud til barn, og for få lærere i skolen - dessuten bruker ingen andre store kommuner så lite på eldreomsorgen som Trondheim.

I stedet for å bli brukt til å forbedre disse tjenestene, er pengene enten plassert i fond, eller har gått til ekstraordinære nedbetalinger av lån langt ut over statlige krav. Bystyrets flertall har vedtatt slike nedbetalinger av lån på 1,3 milliarder kroner i fireårsperioden 2022-2025, samtidig som kommunen har økt fondsformuen med over 1,7 milliarder.

Rødt mener tiden er inne for en kommunal motkonjunkturpolikk. Nå må avkastninga fra fondene brukes: nå må de ekstraordinære avdragene stanses.

Oppvekst og utdanning

Barn og unge må tidlig få den støtten de trenger for å kunne leve et godt liv i fellesskap med andre. Derfor må kommunen sørge for at det er et sterkt lag rundt barnet gjennom hele oppveksten, og at alle får et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted og sosial bakgrunn. En styrking av Barne- og familietjenesten, herunder pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, familietiltak, jordmortjeneste, helsesykepleiertilbud, habilitering og tiltak for enslige mindreårige flyktninger, er nødvendig for sikre at sårbare barn og familier får tidlig støtte, og for å bekjempe de stadig økende forskjellene.

Vi må være på vakt mot privatisering av oppvekstsektoren. Kommersielle aktører trekker ressurser ut av fellesskapet og bidrar til økende forskjeller. Det beste vernet mot dette er et godt tilbud i kommunale barnehager og skoler. Rødt vil jobbe for en styrket grunnbemanning, og samtidig bekjempe alle forsøk på kommersialisering av sektoren.

I lang tid har vi sett at arbeidsoppgavene til barnehagelærere og lærere har økt i omfang, men at ressursene, i form av tid og bemanning, ikke har fulgt med. Kommunen må lytte til profesjonsutøverne, og gi dem tid til å konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Læring skjer i møtet mellom mennesker, og derfor må lærere på alle nivåer få tillit og frihet til å gi god, tilpasset opplæring til barn og unge.

Vi ønsker å legge til rette for en balansert og variert skolehverdag som tar vare på unges mentale helse. Elever på alle klassetrinn må få oppleve mer av det som gjør livet meningsfylt. Det vil si mer lekbasert læring for de aller yngste, og rikelige muligheter for å drive med praktiske, estetiske og fysiske aktiviteter gjennom hele utdanningsløpet. Vi ønsker å dempe prestasjons- og karakterpresset i skolen. Hvis elevene skal få den kunnskapen og de ferdighetene de trenger, må læring og utfoldelse stå i sentrum, ikke pugging og testing. Barn og unge har også behov for sosiale og lærerike arenaer med tilgang på gode alternative voksne som ikke måler og veier.

Rødt vil jobbe for:

• At barnehagene må innfri normen om grunnbemanning i hele åpningstida.
• Flere årlige opptak, og på sikt kontinuerlig opptak i barnehager.
• Å innføre gratis barnehage, først for femåringer og deretter fase inn årskull for årskull.
• At alle nye barnehager skal være kommunale og kommunen skal innføre forkjøpsrett på private barnehager som legges ut for salg.
• At det ansettes kjøkkenpersonell i tilknytning til barnehagene, slik at barna sikres sunn mat hver dag.
• Gratis skolemat for alle.
• At lek og lekbaserte læringsaktiviteter igjen blir hovedinnholdet i førsteklassingenes skolehverdag.
• At det skal være maks 20 elever per klasse i grunnskolen. I første klasse skal de være to lærere i alle timer hvor det er 18 eller flere elever.
• At grunnskolen skal bli leksefri. Opplæringa skal skje på skolen.
• Utvida gratis kjernetid i SFO.
• Å sikre at kontaktlærerne får nok tid til oppgavene sine gjennom at ressursen økes fra 1 til 2 timer i uka.
• At alle som underviser i skolen skal ha godkjent lærerutdanning. Berørte ansatte gis nødvendig etter-/videreutdanning.
• Å styrke tilgangen til oppdaterte læremidler i skole og barnehage.
• Ei satsing på kompetanseheving innen de praktisk-estetiske fagene og på fysisk tilrettelegging i disse fagene.
• At tilstrekkelig bemanning av fagarbeidere, helsepersonell og andre yrkesgrupper dekker behovet for et støtteapparat rundt eleven.
• Å sikre økte midler til opprettelse av sosialfaglige team som jobber systematisk med skolemiljø på alle Trondheimsskolene, uten at det går på bekostning av andre yrkesgrupper. Rødt ønsker flere barne- og ungdomsarbeidere inn i barnehage og skole.
• Opprettelse av kommunale fritidsklubber i alle bydeler.
• At alle elever i voksenopplæringa får tildelt en kontaktlærer og tilgang på en rådgiver på undervisningsstedet.
• At gratis prevensjon og sanitærprodukter er lett tilgjengelig for alle elever.
• Økt støtte til kulturskolen slik at den gjennom redusert pris og ei friplassordning kan gjøre tilbudet mer tilgjengelig.
• At Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune skal jobbe internt i KS for å bedre lærernes lønns- og arbeidsvilkår.
• Å aktivt motarbeide mobbing i skole og barnehage.
• Å styrke tiltaksteamene innen barnevernet i alle bydeler for å sikre god oppfølging av barn og familier med behov for tiltak fra barnevernet i Trondheim.

Helse og velferd

Trondheim kommunes helsetjeneste har lenge vært underfinansiert, og dette har hatt store konsekvenser for innbyggerne som benytter seg av tjenestene. Den lave bemanninga rammer også de ansattes arbeidsvilkår, og i tillegg til et høyt sykefravær har Trondheim kommune store utfordringer med rekruttering. Mange stillinger i sektoren står ubesatt, samtidig som nesten halvparten av de ansatte ved byens helse- og velferdssenter jobber deltid. Rødt mener vi trenger en betydelig styrking av sektoren, der den enkeltes behov for tjenester og ansattes arbeidsvilkår må være førende for rammene.

For å sikre at alle innbyggere i Trondheim har lik tilgang på helsetjenester uavhengig av størrelsen på lommeboka, er det nødvendig med en styrka helsetjeneste i kommunal egenregi.

Dagens situasjon, der kommunen bruker over 100 millioner i året på innleie av vikarer fra kommersielle bemanningsbyrå, er uholdbar. Dette vil vi ha en slutt på gjennom å øke grunnbemanninga, og tilby ansatte hele, faste stillinger.

Ei stadig aldrende befolkning vil føre til at flere trenger den kommunale helsetjenesten. Det er derfor viktig at ansatte i helse-og velferdsområdet har samme arbeidsvilkår som resten av kommunen.

Rødt vil jobbe for:

• At Trondheim kommune fortsatt skal drifte kommunale helse- og velferdstjenester i egenregi.
• Vikartjenester i kommunal egenregi, med hele faste stillinger.
• Flere midler til økt grunnbemanning i eldreomsorgen.
• At alle nye fastlegehjemler skal drives i kommunal egenregi.
• Flere sykehjemsplasser ved bygging av flere helse- og velferdssenter.
• Å spesialisere de ulike sykehjemmene for å ivareta den enkelte pasients sykdom og livssituasjon.
• At den kommunale hjemmetjenesten styrkes. Den skal tilpasses den enkeltes behov, og være dimensjonert slik at den i størst mulig grad gir brukerne fast personell.
• At eldreomsorgen tilrettelegges bedre for den økende andelen eldre med innvandrerbakgrunn.
• Å styrke det palliative teamet, for å sikre en verdig avslutning på livet.
• Flere helsesykepleiere inn i skolen.
• Styrking av Kompetansesenter for kjønn og seksualitet (KKS) med to årsverk for å ivareta veiledning av barnehager og skoler.
• Å styrke Dagsverket og overdoseteamet.
• Å styrke de økonomiske rammene til bo- og aktivitetstilbudet.
• Å videreutvikle dagtilbudene i bo-og aktivitetstilbudet slik at de ivaretar den enkeltes rett til et verdig arbeid.
• Å sikre at mennesker med utviklingshemming har mulighet til deltagelse i fritidsaktiviteter.
• At mennesker som leier kommunal leilighet med heldøgns omsorg må få tilpasset husleie etter sin økonomi, og ikke betale gjengs leie.
• Å styrke den kommunale innsatsen for forebygging av selvmord og selvskading.
• At Trondheim kommune styrker si brukermedvirkning innen det psykiske helsefeltet, med målsetting om å ansette flere erfaringskonsulenter.
• At kommunen i størst mulig grad tilsetter folk i faste hele stillinger.
• Å styrke russektoren i Trondheim kommune. Dette gjelder både forebygging, oppsøkende arbeid, overdoseproblematikk og støtte til pårørendearbeid og brukerorganisasjoner, samt bidra til et differensiert botilbud til rusavhengige.
• At Trondheim kommune skal øke brukermedvirkninga innen det psykiske helsefeltet.
• At livsoppholdssatsene i Trondheim kommune økes til nivået til SIFO-satsene (forbruksforskningsinstituttet). Økonomisk hjelp til boutgifter/strøm må tilsvare de reelle utgiftene.

Boligpolitikk

Rødt vil ha en stor ikke-kommersiell boligsektor og jobber for en satsing på alternativ til markedsregulert leie og eie. Det nåværende boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller, og fører til en uheldig maktkonsentrasjon. I dag sitter kommersielle utbyggere og boligeiere på for mye makt over både boligmarkedet og byutviklingen, mens leietagere må finne seg i midlertidige kontrakter og manglende råderett over egen bosituasjon.

Det private boligmarkedet for leie og eie preges av prismaksimering, rask inntjening, og ustabilitet. Dette er sårbart. For å sikre folk rimelige boliger jobber Rødt for at det skal bygges flere studentboliger, utleieboliger, og allmenne boliger – enten i kommunal regi eller i samarbeid med ideelle stiftelser. Et profesjonelt drevet, ikke-kommersielt utleiemarked skal være et reelt alternativ – ikke en nødløsning som baserer seg på midlertidige kontrakter.

Vi trenger flere modeller for bolig i Trondheim. Det viktigste målet er at alle skal kunne bo trygt i en bolig med god standard og størrelse, med langtidskontrakter, og beboerdemokrati. Det har vist seg at markedet alene er uegnet til å oppnå dette. Boligmarkedet må derfor reguleres, og det må tilbys alternativer til alle som ikke ønsker eller evner å delta i det spekulative boligmarkedet. Boligpolitikk skal igjen bli en sentral del av velferdspolitikken på lik linje med helse, utdanning, og arbeidsrettigheter. Alle skal bo trygt og godt i Trondheim.

Rødt vil jobbe for:

• Å løsrive prisen på kommunale boliger fra markedet. Prisene skal ikke overstige 20% av inntekten til leietaker.
• Flere utleieboliger (kommunale og i regi av ideelle stiftelser) og studentboliger fordelt over hele byen.
• At kommunen ikke skal hente ut profitt fra kommunale boliger og boligøkonomien.
• At eiendomsskatten på sekundærboliger, boliger man selv ikke bor i, økes.
• Innføring av strenge reguleringer av det private utleiemarkedet i Trondheim. Dette for å forhindre boligspekulasjon og at nye boliger blir kjøpt til utleieformål.
• At husleieregulering på utleieboliger må gjeninnføres.
• Å støtte utvikling av en tredje boligsektor der kommunen samarbeider med profesjonelle ideelle stiftelser om å tilby rimelige boliger med langtidsleie.
• Utprøving av nye ikke-profittbaserte modeller for utleieboliger med beboerdemokrati.
• En mer moderne salgsstrategi for nye byområder som sørger for ulike tomtepriser der ikke-profittbaserte utleieboliger skal bidra til at nye bydeler får sammensatte og mangfoldige bomiljøer.
• Avvikling av systemet med kostnadsdekkende leie i kommunale boliger. Husleiene må ned.
• At leieboernes organisasjoner skal være representert i styret for forvaltninga av kommunale boliger.
• Planlegging og tilrettelegging av boligproduksjonen for å gjøre det enkelt å leve miljøvennlig med arealer til urban dyrking, produktive fasader, og lavt energiforbruk fra fornybare kilder.
• At parker og offentlige grøntarealer ikke brukes som erstatning for boligers uteareal.
• Støtteordninger til opprettelse av forsøk på nye kollektive boformer; kollektiver drifta demokratisk og uten profitt.
• Å bevare Boligstiftelsen i Trondheim.
• Å reversere og stoppe all hyblifisering i sentrale byområder (som Bakklandet, Møllenberg, Singsaker, Elgeseter, Kalvskinnet, Øya og Ila).
• Å verne og sikre grønne områder og friområder mot utbygging.
• Å utvikle, ikke avvikle Svartlamon.

En solidarisk, feministisk og antirasistisk kommune

Mange av byens innbyggere utsettes for diskriminering: mennesker med minoritetsbakgrunn kjenner rasismen på kroppen i form av mistenkeliggjøring og hets, mennesker med bevegelseshemninger møter daglig på barrierer som avskjærer dem fra ting som for funksjonsfriske er selvfølgelige, og skeive opplever seg demonisert og terrorisert både gjennom ord og handling. Alle skal ha krav på de samme rettigheter og friheter uavhengig av hudfarge, kjønn, nasjonalitet, etnisk og kulturell bakgrunn, språk, seksuell orientering, livssyn og fysisk eller psykisk funksjonsevne.

Over hele verden kjemper mennesker for frihet, rettferdighet og demokrati. Rødt vil engasjere Trondheim i kampen mot undertrykking, krig og rasisme. Palestinerne har siden 1948 opplevd etnisk rensing og forfølgelse. Israels folkerettsstridige okkupasjon og brudd på folkeretten må møtes med sanksjoner. Rødt vil også arbeide for boikott av selskaper som knuser fagforeninger, diskriminerer marginaliserte grupper og truer minoriteters rettigheter.

FN anbefaler at asylsøkere skal få jobbe mens de venter på svar på sine søknader. Vi vil at Trondheim kommune skal tilrettelegge jobb-, helse- og botilbud for asylsøkere. Trondheim har óg mange samisktalende innbyggere, og må ta et særskilt ansvar for å tilrettelegge for kulturelle arenaer og møtesteder for ulike samiske organisasjoner.

Rødt vil jobbe for:

• Tilrettelegging av jobbtilbud for asylsøkere mens søknaden behandles.
• Å legge til rette for og støtte kulturelle arenaer og møtesteder for marginaliserte grupper.
• At lønnsdiskrimineringa av kvinner opphører.
• At det offentlige rom gjøres bedre tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
• At all handel med varer fra israelskokkuperte områder boikottes.
• Å øke kunnskapsnivået for kommunalt ansatte om hvordan møte skeive, dette skal skje via samarbeid med skeive organisasjoner/grupper og partene i arbeidslivet.
• At alle elever i Trondheimsskolen skal ha rett til å velge sørsamisk som fag, uavhengig av egen etnisk bakgrunn.
• At personer som har ytret seg rasistisk, nazistisk og høyreekstremt, og organisasjoner som har rasistisk, nazistisk og høyreekstrem ideologi, skal ha begrensa tilgang til kommunal grunn.

Trondheim på klimaet, naturen og innbyggernes side

De største krisene løser vi best i fellesskap. Derfor er det viktig for Rødt at klimakrisa løses på en måte som tar alle med på laget, og som anerkjenner at de som har mest ressurser også er de som bidrar mest til klimaødeleggelse. Det er også viktig for oss at klimakamp ikke bidrar til å forsterke og forverre de eksisterende sosiale og økonomiske forskjellene i samfunnet.

Et viktig ledd i Trondheims grønne omstilling vil være å gjøre gange, sykkel, og kollektivtransport til de foretrukne fremkomstmiddel i byen. Dette er ikke bare bra for klimaet og miljøet, men også for å gjøre Trondheim til en innbydende og vennlig by som det føles trygt å ferdes i. Rødt er tydelige på at dette ikke skal oppnås gjennom tiltak som rammer sosialt skjevt, for eksempel gjennom bompenger eller andre flate avgifter.

Vi kan ikke ha firefelts bilveier gjennom sentrum. Disse bør derfor ombygges til miljøgater. Skal dette la seg gjøre, må bybanen bygges ut. Det er viktig at en slik ombygging ikke gjør inngrep i matjord, grøntområder, eller historisk og kulturelt viktig arkitektur langs gateløpet, men heller strammer inn på fremkommeligheten til personbiler. Vi mener vi må ta oss råd til å sette ned kollektivtakstene: målet er gratis kollektivtransport.

Drift av byens infrastruktur, som veg, parker, idrettsanlegg, kommunale bygg, renovasjon med mer, er en viktig del av kommunens tjenestetilbud. Oppsplitting og konkurranseutsetting av tekniske tjenester hindrer samordning, og vanskeliggjør helhetlig styring. Det krever økt kontroll og rapportering. Det er lite effektivt, og det bygger ikke tillit hverken i organisasjonen eller mellom tjeneste og brukere. I tillegg er det kostbart, og lite hensiktsmessig også i et klima- og miljøperspektiv. Rødt mener at skatte- og avgiftsfinansierte tjenester skal drives av det offentlige med egne ansatte.

Kommunens innkjøpsreglement må prioritere miljøvennlige løsninger som mulighet for reparasjon, gjenbruk og resirkulering. Kommunen må gå foran ved å kreve nullutslipp ved nybygg.

Rødt mener Trondheim fortsatt skal være en industriby. Nyhavna må fortsette som industrihavn og industriområde. Transport må over på tog og bane i stedet for vei. Godsterminalen må derfor ligge sentralt og ha tilgang til sjø. –Trondheim er en havneby, og må forbli en havneby.

Rødt vil jobbe for:

• Å bevare Nyhavna som industrihavn og industriområde.
• Å vedta bybane i bystyreperioden.
• Stans i all utbygging på matjord.
• At innfartsveiene fra øst, sør og vest må bli miljøgater.
• At minst 40% av alle nybygde leiligheter må være treroms eller større.
• Senka krav til fortetting også i sentrale områder.
• Opprettholdelse av krav til standard og støyskjerming i sentrale områder.
• At kommunen må ta tilbake regulering fra private utbyggere.
• Å sikre rimelige lokaler for kultur på Nyhavna.
• At Gråkallbanen forlenges.
• Bevaring av Marienborg som jernbaneområde.
• At en eventuell ny godsterminal må være sentralt plassert med tilgang til sjø.
• Planstyrt byutvikling, ikke basert på dispensasjoner.
• At Byåsentunnelen og Brundalsforbindelsen ikke skal bli ekspressveier for privatbiler.
• At veisalting bare skal foregå når det er helt nødvendig for trafikksikkerheten.
• Å prioritere gange, sykling, og kollektivtransport som fremkomstmiddel.
• Sterkt reduserte priser på kollektivtransport; gratis for barn og unge.
• Studentrabatt på kollektivreiser uavhengig av studentenes alder.
• Å legge til rette for bilkollektiver som et alternativ til private personbiler.
• At nye kommunale kjøretøy skal ha nullutslipp.
• Å ha et klimaregnskap i alle kommunale utbyggings- og renovasjonsprosjekter.
• At nye kommunale bygg skal være passiv- eller plusshus.
• At også plantebasert mat skal være standard på kommunale arrangementer.
• Å legge til rette for urban dyrking, parsellhager, blomsterenger og kolonihager.
• At Valøya driftssenter må forbli hovedkvarter for Trondheim Bydrift og Trondheim Eiendom, og rustes opp til en standard som tilfredsstiller disse behovene.
• At veibygging så langt mulig ikke skal medføre tap av landbruks- og naturarealer.
• CO2-rensing av forbrenningsanlegget på Heimdal.
• Å utrede hvordan en kan unngå at bygninger som ikke lenger er i bruk, kan sikres en framtid med redusert klimaavtrykk, via krav til utvikler av eiendommen.
• Å begrense trafikken med forurensende cruiseskip på Trondheim Havn. Målet er at alle slike fartøy skal benytte strøm fra land når de ligger til kai.

Arbeidsliv

I eldreomsorgen sliter alle kommuner, også Trondheim, med å få nok kvalifiserte ansatte. Både sykehjem og hjemmetjenesten er underbemanna. Etter tiår med satsing er heltidsandelen på sykehjem under 55%. Denne arbeidsgiverpolitikken er verken bra for de ansatte eller for tjenesten de eldre får. Rødt mener vi trenger ei arbeidstid som det er mulig å leve med i turnusarbeid. I første omgang må arbeidstida ved turnusarbeid ned på samme nivå som helkontinuerlige skiftarbeidere i industrien, 33,6 timer per uke, og deretter bør den senkes til 30-timers arbeidsuke. Først da kan kommunen lykkes med heltidssatsing og tilby tjenester med den kvaliteten innbyggerne fortjener.

Trondheim kommune har stor makt som innkjøper. Denne makta må brukes til å styrke det organiserte arbeidslivet ved å kun bruke bedrifter med tariffavtale ved kjøp av varer og tjenester. Kontrollen med at med at leverandørbedriftene faktisk etterlever innkjøpsreglementet må forsterkes.

Rødt vil også jobbe for at kommunens innkjøpsreglement og anskaffelsesstrategi forsterkes, og at dette skal gjøres gjeldende innenfor alle bransjer.

Rødt vil jobbe for:

• At turnusarbeid må få samme arbeidstid som helkontinuerlig skift – 33,6 timers uke med mål om 30-timers uke (seks timers dag).
• At kommunen kun skal kjøpe inn varer og tjenester fra bedrifter med tariffavtale.
• At avtaler med bedrifter som nekter å inngå tariffavtale ikke forlenges.
• At dersom tjenester som normalt er kommunale skal settes bort, skal det kreves lønns- og pensjonsbetingelser på linje med kommunalt ansatte.
• Å samarbeide med fagbevegelsen om å sikre at kulturarbeidere får opptjening av sosiale ytelser som sykelønn, dagpenger, permisjon og pensjon.
• At all innleie erstattes med egne ansatte i hele faste innstillinger.
• At tekniske tjenester skal drives med egne ansatte.
• At alle ansatte innenfor helse og omsorg får faste, hele stillinger dersom de ønsker det.

En levende kulturby

Kultur har en verdi i seg selv, og det er viktig med en sterk offentlig støtte til kulturfeltet for å sikre et levende og mangfoldig kulturliv. Vi ønsker at musikere, kunstnere og andre kulturaktører skal ha lyst til å leve, bo og skape i Trondheim. Om vi skal lykkes med det må kommunen prioritere det frie kunstfeltet i mye større grad enn man gjør i dag, og Rødt ønsker derfor et betydelig kulturløft.

Rødt ønsker å utvikle gode fritidstilbud for innbyggerne i alle bydeler, og er særlig opptatt av rimelige fritidstilbud til ungdom. Det er behov for forsamlingshus og næridrettsanlegg i bydelene. Vi vil derfor jobbe for etablering av bydelshus/kultursentre som skal stå til rådighet for alle innbyggere, foreninger og kulturaktiviteter. Disse kan bli samlingspunkter for mennesker i nærmiljøene, og være et sosialt lim på tvers av alder og gruppetilhørighet. Bydelshusene bør driftes av kommunen. Rødt vil øke støtten til lokale kulturtiltak.

Rødt vil jobbe for:

• Å etablere bydelshus som skal stå til rådighet for alle innbyggere, frivillige lag og foreninger.
• Trygge og forutsigbare støtteordninger for arrangører og utstillere.
• Egne kommunale budsjettposter for den kulturelle spaserstokken og den kulturelle skolesekken.
• Styrking av kulturstipender, etableringsstipend og stipend til stimulering av vennskapsbysamarbeid.
• At små scener og arrangementer får mer i kommunal støtte.
• At kommunen gir fast støtte til lavterskel-aktører som AKKS og Feminist-huset Trondheim, samtidig med at støtten økes til aktører som Trondheim kunstforening, Litteraturhuset, Midtnorsk jazzsenter og Kosmorama.
• Økt støtte til frivilligsentralene.
• Økt kommunal støtte til lokale arrangement.
• At Kunstindustrimuseet og Trondheim Kunstmuseum sikres gode lokaler for framtida.
• At kommunen må sikre rimelige lokaler for atelier og verksted.
• At reguleringsplanene for Nyhavna må legge til rette for å utvide kulturtilbudet, ikke redusere det.

En åpen, demokratisk kommune

Både lokalt og globalt ser vi at pengesedlene får større vekt på bekostning av stemmesedlene. Politikere som jobber for å gi sterke kapitalinteresser økt innflytelse bidrar til å undergrave lokaldemokratiet, og hemmelighetskremmeri om personlige bindinger mellom politikere og næringsliv skaper korrupsjon og mistillit. Høye lønninger for politikere og toppsjefer i kommunen gjør også at det oppstår ei kløft mellom innbyggerne og dem som tar avgjørelsene – dette er forskjells-Trondheim i praksis. Samtidig står ytringsfriheten på arbeidsplassene, spesielt i offentlig sektor, under press. Det er viktig å sikre alle ansatte en reell mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold der de jobber, og derfor vil Rødt ha et levende lokaldemokrati med mest mulig åpenhet og debatt.

Rødt vil jobbe for:

• Åpne demokratiske prosesser som sikrer vanlige folk reell innflytelse over vedtak som angår dem.
• Å beholde formannskapsmodellen. Vi er mot parlamentarisme i kommunen.
• Å sikre gode systemer i kommunen for ytringsfrihet og varsling.
• Å innføre lønnstak for politikere og kommunale toppledere.
• Karenstid for politikere og ledere som går fra toppstillinger i kommunen til andre jobber der de kan påvirke politiske prosesser, spesielt innenfor byutvikling.