Ut med boligmarkedet - inn med boligpolitikken

Fram til 70-tallet var det et uttalt politisk mål at boutgifter ikke skulle overstige 20% av husholdningens inntekt. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) har folk som bor i en husholdning der mer enn 25% av husholdningens inntekt etter skatt brukes til husleie, renter og avdrag, høy boutgiftsbelastning. Levekårsundersøkelsen 2018 (SSB) viser at 20% av befolkningen har høy boutgiftsbelastning. 33% av barnefamilier med lav inntekt, og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. Dette er et resultat av manglende styring av boligpolitikken.

I Trondheim har heller ikke regnbuekoallisjonen i form av Ap, SV, Mdg, Krf og Venstre i bystyret sørget for å minske forskjellene når det kommer til bolig.

«Ain’t nothin’ goin’ on but the rent», sang Gwen Guthrie på åttitallet, mens Kåre Willoch rev i stykker borettslagsloven. Høyre avviklet prisreguleringer på borettslag utover 1980-tallet, og etter hvert også husleiereguleringene. Kommunens aktive tomtepolitikk ble nedprioritert. I dag ser vi resultatet i form av et boligmarked helt ute av kontroll. Dette bidrar sterkt til de økende klasseskillene.

I Trondheim har heller ikke regnbuekoallisjonen i bystyret sørget for å minske forskjellene når det kommer til bolig. Når APs gruppeleder i Trondheim blir spurt om hvorfor det neste år blir høyere eiendomsskatt på vanlige familieboliger, og lavere på luksusleiligheter, er svaret at det er en teknikalitet.

Hvert eneste år har eiendomsskatten i Trondheim blitt mer usosial

Det burde ikke være noen tekniske problemer med å øke bunnfradraget og øke opptakseringa slik at inntektene blir de samme. Her har Ap, MDG, KrF, Sp, SV og Venstre med vitende og vilje gjort en usosial eiendomsskatt enda mer usosial.

14 mai 2019 vedtok formannskapet å øke verdien på alle boliger i Trondheim med 50%. Det var nødvendig for å beholde inntekten når regjeringen lovfestet at det ikke var mulig å ta mer enn 5 promille av verdien i eiendomsskatt. Så satte de ned bunnfradraget fra dagens 500 000, til 300 000. Hvorfor i alle dager gjør de det? Med dagens system er det størrelsen på bunnfradraget som avgjør om skatten er usosial eller ikke.

Da eiendomsskatten ble innført var bunnfradraget på 500 000. Det betydde at en bolig med normal standard på 50 m2 var skattefri, og det var lav eiendomsskatt på vanlige leiligheter på 60 til 90 m2. Siden har både takst og skatteprosent økt, mens bunnfradraget har stått stille. Hvert eneste år har eiendomsskatten i Trondheim blitt mer usosial.

Nå hadde formannskapet mulighet til å rette opp denne uretten, men de gjør det motsatte. De senker bunnfradraget. Nå blir det eiendomsskatt på alle leiligheter med normal standard og størrelse over 18 m2. Familieboliger må betale mer, luksusboligene mindre.

Rødt har hvert eneste år siden eiendomsskatten ble innført foreslått at skatten ble økt slik at en vanlig bolig på 80 m2 ikke skal betale eiendomsskatt. Med de nye takstene betyr det et bunnfradrag på 1 million kroner.

Boligpolitikk skal igjen bli en sentral del av ­velferds­politikken på lik linje med helse, utdanning og arbeidsrettigheter.

Det er ikke folkets behov for boliger som styrer Trondheims boligpolitikk, men hva boligspekulanter, som Odd Reitan, Ivar Koteng og Francis Hay tjener mest på. Boligprisene i Trondheim ligger på et historisk høyt nivå, og har økt ­kontinuerlig i mange tiår. Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller i samfunnet. Kommersielle utbyggere får en stadig mektigere rolle i boligpolitikken. Kommunens rolle er beskjeden, både som grunneier, investor og byggherre. Bolig forblir et ­spekulasjonsobjekt og Husbankens rolle har gått fra å skulle sikre folk flest rimelige ­boliger, til behovsprøvd hjelp til svakere stilte. Det er mangel på flere typer ­kommunale boliger i Trondheim.

For å sikre folk rimelige boliger jobber Rødt for at Trondheim ­kommune skal ­bygge flere studentboliger og utleieboliger i kommunal regi i ­samarbeid med Husbanken. Vi må løsrive prisen på kommunale boliger fra markedet, og dette går vi til valg på. Prisene skal ikke overstige 20% av inntekten til leietaker. Vi vil utvide TOBB sin «leie før eie»-modell til 500 boenheter over hele byen. Boligpolitikk skal igjen bli en sentral del av ­velferds­politikken på lik linje med helse, utdanning og arbeidsrettigheter. Rødt vil at Trondheim skal være en by for innbyggerne, ikke utbyggerne.

Av: Arve Sletten, leder i Rødt Trondheim og 4. kandidat til bystyret og Kari Kristensen, 7. kandidat til bystyret