Rødt-gjennomslag for økt bemanning i helse og omsorg

Men før vi snakker om korona:

I bystyremøtet i april fikk Rødt i saken med den litt krøkkete tittelen «Årsrapport fra ombudet for helse og omsorg og oppvekst» enstemmig tilslutning til følgende forslag:

Det virker kanskje ikke som et spesielt revolusjonerende eller kioskveltende vedtak, men er i virkeligheten en erkjennelse fra et samlet bystyre av at bemanninga i helse og omsorg har vært for lav, og at forskjellene i tilbud for brukerne av kommunens tjenester har vært for store. Ikke bare i 2019, men i mange år før det. I alle disse årene har Rødt levert balanserte budsjettforslag med solid økning i bemanninga i både eldreomsorgen tilbudet til de utviklingshemmede og barnevernet (for å nevne noe), og i alle disse årene har vi blitt nedstemt fordi kommunen ikke har «hatt råd».

Det å ha råd er et relativt begrep

Men det å ha råd er et relativt begrep. Onkel Skrue, for eksempel, har ikke «råd» til å kjøpe julegaver. Andre har ikke råd til husleie, mat eller andre nødvendigheter. Fattige foreldre har ikke råd til å la ungene delta på fritidsaktiviteter. Men det er unektelig litt spesielt at en kommune som klokka inn et overskudd på en milliard kroner i forrige bystyreperiode ikke har råd til annet enn sparebluss i spesialpedagogikken og minimumsbemanning i bo- og aktivitetstilbudet.

Dette skyldes de såkalte handlingsreglene bystyret har vedtatt, regler som begrenser hvor mye gjeld kommunen kan ha, hvor store driftsutgiftene kan være, og ikke minst: Som sier at finansinntektene fra kommunens enorme kraftfond ikke kan brukes til drift (men bare til investeringer). Slik har det gått til at Trondheim kommune har råd til en hoppbakke til en milliard, men ikke til styrke den såkalte «tidlige innsatsen» i barnevernet. Slik kan kommunen bygge en enorm hall som er rigga for internasjonale handballmesterskap samtidig som ansatte, pårørende og brukere av bo- og aktivitetstilbudet for utviklingshemmede står på rådhustrappa og gråter.

Rødt bekjemper utviklinga som går mot større privat rikdom og mer offentlig armod.

Samtlige partier unntatt Rødt har stemt for disse handlingsreglene - som kan høres fornuftige ut når finansdirektøren forklarer dem som ansvarlig økonomisk politikk, men som i virkeligheten vingeklipper de folkevalgtes handlingsrom til et lite umøblert kott, og som bidrar til ei samfunnsutvikling Rødt bekjemper hver eneste dag: Utviklinga som går mot mot større forskjeller i samfunnet; utviklinga som går mot større privat rikdom og mer offentlig armod.

Krise

Nå er det krise, og kommunen taper penger. Alle norske kommuner taper penger, i likhet med staten, næringslivet, kulturlivet og over 400 000 arbeidsledige. Da er det viktig at de svakeste og mest sårbare i størst mulig grad skånes for pandemiregninga. Det er ikke rom for kutt i bemanninga i helse og oppvekst i Trondheim. Når man kjører på felgen er det ikke mer luft å tappe ut. Derfor er Rødts primæstandpunkt at ekstrautgiftene i første omgang dekkes over kommunens formidable disposisjonsfond, som er på over 800 millioner, og nettopp er ment å dekke ekstraordinære utgifter og være en buffer i krisetider.

På lengre sikt må vi tenke over hva vi skal bruke penger på. Og da kommer handlingsreglene tilbake på bordet. For kan vi virkelig nå, med forventede høyere utgifter til sisialhjelp, barnevern, spesialpedagogikk og rusomsorg virkelig fortsette å planlegge pampefest i Granåsen og milliardhoppbakke for eliten? Kan vi fortsette med den økonomiske tvangstrøya (handlingsreglene) som i praksis parkerer folkestyret og reduserer budsjettbehandlina til pynting av kommunedirektørens kake?

Vårt mål er fornøyde innbyggere, ikke applaus på generalforsamlinga eller nysmurte pamper på VIP-tribunen i Granåsen.

Veien videre

Det er ikke spåmannskunst å hevde at høstens budsjettbehandling blir krevende. Men kanskje kan erkjennelsen av at Trondheim kommune har sultefora tjenestetilbudet over flere år, noe vedtaket nevnt over egentlig er, bidra til at de folkevalgte tenker en gang til over prioriteringene og den økonomiske situasjonen. For det er ikke uansvarlig politikk å bedre tjenstetilbudet til de svake og sårbare, det er å ikke gjøre det som er uansvarlig politikk. For Trondheim kommune er ikke en kommersiell bedrift. Vårt mål er fornøyde innbyggere, ikke applaus på generalforsamlinga eller nysmurte pamper på VIP-tribunen i Granåsen.

1. at det er for store ulikheter mellom sykehjemmene når det gjelder kompetanse, fasiliteter, individuelle tilpasninger for brukeren, og samarbeid med pårørende.