Drosjenæringa er ikke som andre næringer

Drosjenæringa er ikke som andre næringer. Tull, sier du? La meg forklare:

Drosjesjåførene er såvidt jeg vet den eneste yrkesgruppa i Norge, og store deler av Europa forøvrig, som har ren provisjonsbetaling. Dette var vanlig i godstransporten i gamle dager, men er nå blitt forbudt. Man snakker om at vikarbyråene tilbyr kontrakter uten lønn mellom oppdrag. Det er sjølsagt en uting. Men ingen drosjesjåfører har lønn mellom oppdrag. Står de stille på en holdeplass i en time tjener de null kroner den timen. Synd for dem, tenker du kanskje.

Det er ikke slik at drosjer genererer kunder, slik som veier genererer trafikk.

Men det er synd for deg også. For ettersom lønna er avhengig av oppdragsmengden virker markedskreftene litt annerledes for drosjene en for kioskene og burgersjappene. For når tilbudet øker, og det blir flere drosjer å velge blant, blir det også færre turer per bil. For det er ikke slik at drosjer genererer kunder, slik som veier genererer trafikk. Derfor må drosjeselskapene øke prisen kundene må betale når det kommer flere drosjer ut på veien. Økt tilbud gir høyere pris, helt omvendt av markedsmekanismene i detaljhandelen.

Det foregår også åpenlys organisert piratvirksomhet - som selv om den strider mot yrkestransportloven heies fram av næringslivstopper og liberalistiske politikere.

Og så er det slik at forbrytelser lønner seg spesielt godt i drosjenæringa. Ikke bare fordi sjåførene putter penger rett i foret, eller fordi politiet i liten grad forfølger piratsjåfører. Det foregår også åpenlys organisert piratvirksomhet - som selv om den strider mot yrkestransportloven heies fram av næringslivstopper og liberalistiske politikere.

Bilde: Alfredo Mendez - Taxi Driver (Flickr)

Mest kjent er selskapet med et navn som ligner på en tysk preposisjon: Uber, som i tre år drev straffbar piratdrosjevirksomhet i Oslo før de måtte trekke seg ut. NHO-topp Kristin Skogen Lund gjorde et poeng av å reise med dem, og flere politikere har uttrykt støtte til den sosiale dumpinga dette selskapet representerer.

Uber skummer fløten av storbymarkedet når etterspørselen er størst, har ingen ansatte, men opererer med en haug løsarbeidere som får elendig betalt, ingen pensjon, ingen sykepenger, ingen permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsler.

For Uber driver ikke med kollektivtransport. Uber har ikke noe samfunnsoppdrag, driver ikke med pasientkjøring eller frakt av funksjonshemmede skoleelever. Uber skummer fløten av storbymarkedet når etterspørselen er størst, har ingen ansatte, men opererer med en haug løsarbeidere som får elendig betalt, ingen pensjon, ingen sykepenger, ingen permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsler. Uber stiller minimale krav til utstyr og sjåfører. Uber er god gammeldags piratviksomhet satt i system.

Og nå vil de tilbake, godt hjulpet av EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA som i sin visdom har kommet fram til at løyvereguleringa som er nedfelt i yrkestransportloven er i strid med den like etableringsretten. Derfor kommer det Frp-ledede samferdselsdepartementet snart med et utkast til ny yrkestransportlov. Da kan vi trolig vinke farvel til regulering av antall drosjeløyver Tilknytningsplikta til en drosjesentral ryker trolig også, det samme med plikta til å ha taksameter i bilen. Politikerne er fratatt makta til å regulere arbeidsforholdene i næringa.

Men hva sier politikerne, de politikerne som sitter med makta, til dette?

La oss begynne med Venstres Jon Gunnes, som sier til DN at ”Uber er hjertelig velkommen i markedet, og brevet de har sendt til departementet tilsier at de kan bidra for å sikre en bedre drosjenæring, og det trengs”. Høyres leder i transportkomitéen oppfatter Uber som «konstruktive». Og hva Fremskrittspartiet mener kan vi jo gjette oss til: De vil ha flere løyver i Oslo - der overetableringa allerede har ført til lønns- og arbeidsforhold som er direkte uverdige. Dette er altså hva de tre regjeringspartiene mener.

Det tragiske faktum er uansett at EØS-avtalen pålegger Norge å liberalisere et marked som burde vært regulert, noe som legger til rette for arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og arbeidende fattige.

De nye platformene Uber og tilsvarende selskaper opererer fra framstilles ofte som innovative og framtidsretta. Men i virkeligheten representerer de en regresjon, en vei tilbake til løsarbeidersamfunnet der ansettelsesforhold er løse og kortvarige, der jobbene går til den som selger arbeidskrafra si billigst, og der sosiale rettigheter er ikke-eksisterende.

Man kan diskutere om det er liberalistene som styrer departementet, eller de enda verre liberalistene som sitter i Brüssel som har skylda. Det tragiske faktum er uansett at EØS-avtalen pålegger Norge å liberalisere et marked som burde vært regulert, noe som legger til rette for arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og arbeidende fattige. Med mindre Stortinget klarer å sette foten ned for de varslede lovendringene.

- Roald Arentz.