Budsjett i balanse

Dette er et budsjett for omfordeling - først og fremst omfordeling fra pengebingen til de som sitter nederst ved bordet.

Mens den styrende koalisjonen vil at kommunen skal klokke inn årlige overskudd på over 200 millioner kroner - og sette pengene i fond, mener Rødt at vi har råd til å bruke en del av disse pengene på barnehage, skole, eldreomsorg, barnevern, rusomsorg og tilbudet til de utviklingshemmede.

Men kommunen har ikke aksjonærer som skal ha avkastning. Kommunen har innbyggere som skal ha verdige liv.

En god målestokk på et godt samfunn og en god kommune er hvor godt vi klarer å ta vare på de svakeste blant oss. Da nytter det ikke å fylle på et allerede stort disposisjonsfond samtidig som bemanninga går på sparebluss i barnehager og omsorgstjenester. Da nytter det ikke å senke lærertettheten i stedet for å heve den. Da nytter det ikke å redusere bevilgningene til rusomsorgen og beklage «overforbruk» som følge av underbudsjettering av spesialpedagogiske tjenester.

Rødt er av den oppfatning at Trondheim kommune - med god og trygg margin - har råd til å bruke vesentlig mer penger på drift. Fjorårets overskudd var på 239 millioner. Mye tyder på at årets blir i samme størrelsesorden. Men kommunen har ikke aksjonærer som skal ha avkastning. Kommunen har innbyggere som skal ha verdige liv.

Rødts budsjettforslag vil forebygge problemer i stedet for å plastre dem. Det er et budsjett for tidlig innsats, for bedre arbeidsmiljø og for mindre forskjeller. Og ikke minst: Det er et budsjett for økt grunnbemanning, mindre vikarbruk og reduksjon av sykefravær.

- Roald Arentz og Ragna Vorkinnslien

Budsjett i balanse

De siste åra har Rødt laget realistiske budsjett i balanse. Vi synliggjør at det finnes både penger og politisk handlingsrom – sjøl innenfor Siv Jensens trange rammer.

Når politikerne binder seg sjøl til masta

Den største seieren høyresida i Trondheim har vunnet er at partiene ved makta har godtatt myten om at Trondheim er gjeldstruet, og at det politiske handlingsrommet er lite. I stedet for å se hvor stort overskuddet er - og så ta debatten om hvor mye som skal gå til drift og hvor mye som skal avsettes til investeringer, har de i stedet laget en rekke handlingsregler, slik at den politiske handlingsfriheten er så å si fjernet.

Rådmannens budsjettforslag har konsekvent undervurdert inntektene og overvurdert utgiftene.

Rådmannens budsjett for 2018 innebærer større kutt enn i tidligere år. Det kuttes i det viktigste vi har, skole. Det kuttes for de svakeste vi har, i rusomsorgen. Og rådmannens opplegg for eldreomsorgen er en ren demonstrasjon overfor bystyrets vedtak og politiske løfter. Dette skjer samtidig som overskuddet for 2017 ser ut til å bli på 120 millioner, sjøl etter at det nettopp er overført 100 millioner til buffer.

Dette er ikke noe nytt, rådmannens budsjettforslag har konsekvent undervurdert inntektene og overvurdert utgiftene. I 2015 var overskuddet på 239 millioner. På samme vis har rådmannen konsekvent investert mindre enn bystyrets vedtak.

Trues Trondheim av en gjeldsbombe?

Rødt har lenge vært helt alene om å gå i mot myten om gjeldstruede Trondheim. Vi har etter hvert fått støtte for vårt syn i selveste Adresseavisa, men den fiktive gjeldstrusselen ligger fortsatt og hindrer satsing som byen vår sårt trenger.

Den gjelda som kan true kommunens finanser er den som finansieres av bykassa. Av de 14 198 millionene som Trondheim kommune har i gjeld ved årsskiftet utgjør, denne 8 910. Det skyldes at 2 431 millioner finansieres av avgifter på vann, avløp, renovasjon og feiing (VARFS). 1 234 millioner er gjeld der staten betaler rentene, og 1 481 millioner dekkes inn av husleie.

Gjelda ved årsskiftet er en halv milliard lavere enn det ble budsjettert med for ett år siden. Dette er ikke nytt. Det blir systematisk budsjettert med større investeringer enn det som faktisk blir investert. For to år siden ble gjelda nedjustert med over en milliard. Ser vi på gjeld per innbygger er det heller ikke skremmende tall, den er netto under ei lav månedslønn.

Hvordan øke eiendomsskatten uten å ramme folk flest

Siden innføring av eiendomskatt 1.1.2004 er skattepromillen doblet; mens bunnfradraget har stått stille på 500 000. Rødt foreslår å øke eiendomsskatten til lovens maksimum, 7 promille, mens bunnfradraget øker til 665 000. De som har en leilighet på under 110 m2 vil komme bedre ut, mens de som har svært store leiligheter eller enebolig vil komme noe dårligere ut.

Slik er det mulig å få inn 15 millioner mens man skjermer de med minst bolig og oftest minst inntekt. Vi forutsetter at rådmannens inntektsanslag i årene etter 2017 da oppnås ved å øke markedsverdien.

Refusjon ressurskrevende brukere

Rødt vil øke budsjettet for bo- og aktivitetstilbudet med 20 millioner fra 2018. Erfaring viser at halvparten kommer tilbake året etter i form av øremerket tilskudd til særlig ressurskrevende brukere.

Økt grunnbemanning vil også ha ei inntektsside

Rødts budsjettforslag vil drastisk øke grunnbemanninga i helse og omsorg, men også øke bemanninga i skole, i barnehage og i barnevernet. Det vil over tid bety store innsparinger på vikarbruk, på mindre administrasjon, på mer uthvilte ansatte og mindre sykefravær.

Andre muligheter for å få et bedre budsjett

Avbyråkratisering

Den største unnlatelsessynda de rødgrønne har gjort seg skyldige i er et manglende oppgjør med byråkratiet. Det er fattet et vedtak i skolesektoren, som burde føre til at lærerne får brukt tida mer til elevene, og rektor mer på pedagogisk arbeid. Men det krever politisk og administrativ vilje om mistillit, individretting og kontroll skal erstattes med tillit og innretting på fellesskap. Vi tror ikke på evnen til å følge opp vedtaket, og legger ikke til grunn noen innsparing her.

Internfakturering

Dette foregår i blant annet i barnevernet og skolen. Internfakturering er ikke bare ineffektivt og dyrt. Det er en ordning som viser hvor langt systemet er kommet i å sette sektorer som skulle jobbet sammen opp imot hverandre.

Rødt er overbevist om at det er tosifrede, trolig tresifrede millionbeløp å spare på å gå bort fra målstyring, internfakturering og på å redusere byråkrati.

Målstyring

Trondheim kommune er målstyrt, i all hovedsak gjennom lederavtalene. Problemet med målstyring er at det som måles er kvantitet, ikke kvalitet. I barnevernet måles det om det er gjort vedtak innen fristen. Trolig fører dette til at vedtak gjøres før sakene egentlig er ferdigbehandlet, for å unngå å havne på lista.

Rødt er overbevist om at det er tosifrede, trolig tresifrede millionbeløp å spare på å gå bort fra målstyring, internfakturering og på å redusere byråkrati. Men det krever et politisk mot vi til nå bare har sett den gang Trondheim Byggservice og Trondheim Eiendom ble slått sammen i 2005. Siden den gangen er det blitt mer byråkrati, mer tid brukes på å fylle ut skjema, kontroll, målinger og sende faktura internt. Rødt tviler på gjennomføringsevnen hos Sentrum-Venstre, og legger ikke slik innsparing inn i budsjettet.

Hva prioriterer Rødt?

Økt grunnbemanning

Rødt øker grunnbemanninga drastisk i skole, barnehage, helse og omsorg, dagtilbud for psykisk utviklingshemmede og barnevern.

Helse og Omsorg

Grunnbemanning på sykehjem

Rødt mener økning i grunnbemanninga er selve nøkkelen til å løse deltidsfella, senke sykefraværet og hindre at 3 av 10 blir uføre før fylte 62 år, slik det er i dag. Dagens debatt om å jobbe flere helger, eller å dispensere fra arbeidsmiljøloven handler ikke om det virkelige problemet: Å skape en arbeidshverdag de ansatte kan leve med fra de er unge til de når pensjonsalderen.

Dagtilbud og bofellesskap

Det er avslørt at tilbudet til flere psykisk utviklingshemmede er så dårlig at deres utvikling blir satt tilbake. Etter Rødts mening holder det ikke med bare enkeltvedtak, både bemanning og kompetanse må opp.

Denne økningen vil også ha en inntektsvirkning året etter. Erfaringen er at om driftsutgiftene øker så vil halvparten komme tilbake året etter som øremerket tilskudd til ekstra ressurskrevende brukere.

Bofellesskap

Rådmannen sier rett ut at han ikke har tenkt å følge bystyrets vedtak om maks ventetid på seks måneder. Rødt vil framskynde de to planlagte bofellesskapene.

Psykisk helse

Vi har en økende utfordring med unge som faller utenfor utdanning og arbeidsliv, og det er et behov for styrking av forebyggende tiltak. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene spiller en særlig viktig rolle i oppfølginga. Disse må styrkes, slik at flere unge kan få hjelp på et tidligere tidspunkt og unngå å falle ut.

Lavterskeltilbud, der unge kan oppleve mestring og trygghet, kan hjelpe mange tilbake til utdanning og arbeid. Det er spesielt barn og unge som ikke har mye oppfølging hjemmefra som trenger lavterskeltilbud der de har trygge voksenpersoner.

Rusomsorg

Rusavhengige har lenge vært nedprioritert i Trondheim kommune. I rådmannens forslag til budsjett kuttes det drastisk i hele feltet. Rødt vil prioritere de som har mest behov for det, og vil både reversere kuttene fra rådmannen, og i tillegg foreslå en økning av bevilgningene.

Sosialhjelp

Etter vedtak i bystyret har rådmannen gått inn for å inntektsberegne barnetrygden, noe som bidrar til å øke de allerede store sosiale forskjellene ytterligere.

Rødt vil reversere dette vedtaket.

Rødt vil opprettholde at barnetillegget skal komme i tillegg. Vi vil også reversere kuttet for de unge under 25 år. Vi vil trappe opp mot satsene som statens institutt for forbruksforskning mener er et minimum. I tillegg ser vi at NAV ikke prioriterer hjelp til de som først og fremst må mestre hverdagen før de kan kvalifiseres for arbeid.

Barnehager

Bemanning

Bemanningsnormen som i følge Rådmannens budsjettforslag skal innføres fra 1.8.2017 vil heldigvis tvinge Trondheim Kommune til å øke den alt for lave bemanninga i kommunen. Vi mener imidlertid at det er nødvendig å beholde den spesialpedagogiske satsinga inntil vi ser virkningen. Rødt mener også at det er viktig å styrke antall pedagoger og videreutdanning av assitenter. Rødt vil også bevare Møller barnehage.

Økonomisk tildelingsmodell i barnehager

Tildelingsmodellen må ta høyde for kompetanse utover gjennomsnittet for barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Fagstigene blir ikke hensyntatt i beregning av tildelingsmodell. Vi kan ikke ha omforente og generelle målsettinger om økt kompetanse, hvis ikke enhetene er villige til å betale riktig lønn i henhold til sentral tariffavtale og lokale særavtaler. Kommunen må benytte en tildelingsmodell som tar høyde for at riktig lønn for riktig kompetanse kan virkeliggjøres på hver enhet.

Å stoppe videre satsning på private - og spesielt kommersielle - barnehager vil hindre at millionbeløp fra fellesskapets penger forsvinner ut av offentlige sektor, og ut av landet.

Private barnehager

Rødt mener at det å satse på private barnehager framfor offentlige barnehager er uheldig. Grunnbemanning, lønnsnivå, antall tilsatte med fagbrev samt pensjonsavtaler er betydelig høyere i kommunale barnehager. Eksempelvis utgjør pensjonskostnader i kommunale barnehager mellom 15 og 29 % av bruttolønn, mens de i enkelte private barnehager er under 5 %. Denne differansen blir omgjort til et overskudd i private barnehager, noe som grundig er dokumentert. Pengene brukes ikke på barna, men havner som profitt til barnehagebaroner - som gjerne har adresse i såkalte skatteparadis. Overføringen til private barnehager må derfor kun dekke de reelle personalkostnadene. Kommunen må også betale tilskudd for å dekke de private barnehagenes kostnader til bygningsmasse (renter og avskrivning). Dette kapitaltilskuddet kunne alternativt blitt benyttet til å dekke utgifter (renter og avdrag) til kommunale bygg, som også gir kommunen en forventet gevinst gjennom verdistigning på eiendom. Det å stoppe videre satsning på private - og spesielt kommersielle - barnehager vil hindre at millionbeløp fra fellesskapets penger forsvinner ut av offentlige sektor, og ut av landet.

Investeringsbudsjettet

Rødt mener at det ikke er noen mening i å utsette investeringer som alle er enig om skal gjennomføres. Det du sparer i renter går bort i økning av byggekostnader. I tillegg har en utgifter på lite hensiktsmessige bygninger og dyrt vedlikehold.

Skole

Bemanning

Rødt mener det er en godt dokumentert sammenheng mellom lærertetthet og læring. Forskning viser også at relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende for den individuelle elevs resultater. Da er det innlysende at gruppestørrelsen er avgjørende for at alle skal bli sett. Når gruppestørrelsene øker, slik rådmannens budsjettforslag legger opp til, vil dette gå ut over kvaliteten på undervisninga. Samtidig er det nødvendig at elever som har behov for særskilt norskopplæring eller tilpasset undervisning etter spesialpedagogiske enkeltvedtak får god oppfølging. Vi er derfor bekymra for den foreslåtte omdisponeringa (reduksjonen) av undervisningsressurser.

Etterutdanning

Når det også i år vises i rådmannens forslag at antallet elever med enkeltvedtak øker, burde det være et forebyggende tiltak å bevilge mer til videreutdanningen av utdanningspersonell til spesialpedagogikk enn det rådmannen legger opp til. Dette gir skolene mer fleksibilitet og kompetanse i undervisningssituasjonen og klasseledelsen ovenfor flere elevgrupper.

SFO

Det er økonomisk vanskelig for mange familier å ha barna i SFO og en økt kostnad vil kunne føre til at flere velger det bort. For økt likestilling og økt integrering av innvandrere ønsker Rødt å gjeninnføre søskenmoderasjonen mellom barnehage og SFO. Rødt vil også videreføre ordninga med gratis kjernetid på fire utvalgte skoler, med målsetning om å utvide den til å gjelde alle skoler.

Kulturskolen

Kulturskolen har i dag en relativ høy kontingent sammenlignet med andre byer. Vi foreslår å ikke indeksregulere kontingenten, men beholde den som i dag. Vi ønsker at dette tilbudet skal være attraktivt for flest mulig foreldre, også de som har flere barn.

Frukt og grønt

Rødt ønsker å gjeninnføre gratis frukt og grønt, kostnad: 2,6 millioner årlig.

Leksefri skole

Skolesystemet i dag handler om å utdanne billigst mulig arbeidskraft, til minst mulig tid, basert på nyliberale teorier om menneskekapital. Dette har store konsekvenser for skolehverdagen. De med høyt utdannede foreldre klarer seg bedre, men skolen ser ikke det store flertallet.

Helt fra vi begynner på skolen blir vi satt til å konkurrere med hverandre. Istedenfor fokus på egen læring, utvikling og kunnskap blir fokuset rettet på hvem som er best i lesing, hvem som har flest poeng og hvem som får høyest karakter.

I dette systemet er det de med best forutsetninger som klarer seg best. Skolen er laget av, med og for utdanningsbarn. Dette gjør at karakterer går i arv, og at skolen reproduserer de sosiale forskjellene i samfunnet. I dagens skole bruker lærerne så mye tid på å sette karakterer, forberede eksamen, teste og rangere at de ikke har tid til å følge opp elevene sine på en god nok måte. Ved å gi tillit til elevene og lærerne i stedet, kan vi få en inkluderende skole for alle. Rødt ønsker å introdusere mappevurdering og leksefri skole. Vi ønsker fra høsten 2018 å innføre en prøveordning med fem leksefrie barneskoler. Målet er at skolearbeid skal foregå på skolen, slik at barna skal få muligheten til å være barn på fritiden. Ved å øke antall ansatte/voksne tilsynspersoner på skolene erstatter vi også den nødvendige bruken av foreldrenes tid til leksearbeid.

Barnevern

De siste års budsjetter har kuttet drastisk i plassering i institusjoner, i fosterhjem og i forsterkede fosterhjem. I følge rådmannen kompenseres med en styrking av tiltak i bydelene. Rødt er for tidligere innsats, men mener det er helt uforsvarlig å bygge ned institusjoner og fosterhjem før en faktisk ser virkningen av tidlig innsats.

For en del barn er institusjon den beste løsninga. Noen barn er så relasjonsskadet og krevende at institusjon er den beste løsningen, også på lang sikt. Ofte ventes det for lenge med omsorgsovertakelse, og alt for ofte plasseres barn i fosterhjem før det foretas en ordentlig vurdering av om barnet passer inn i de enkelte fosterfamiliene. På den måten flytter barn mellom flere fosterhjem før de til slutt likevel ender opp med å plasseres på institusjon. Rødt mener det er bedre å plassere barn på institusjon først framfor å forhaste plassering i fosterhjem. Fordelen er at ansatte på institusjonen oppnår kjennskap til barnets behov og kan gi råd og veiledning til fosterforeldre, slik at det er økt sjanse for at barn havner i et fosterhjem hvor de passer inn og trives.

I de siste årene har det vært en sterk økning i antall undersøkelser i barnevernet, og dermed en økning i antall barn som mottar barnevernstiltak. Fra 2002 til 2010 økte antall undersøkelser i Trondheim med 33 prosent, og antall barn som mottok tiltak økte med 12 prosent. Likevel har antall årsverk bare økt fra 114,6 i 2002 til 115 i 2010. Det er altså et økende gap mellom bemanninga i barnevernet og antall barn som får hjelp. Det kommunale barnevernet er også underbemannet. Gapet er noe redusert etter at statlige øremerkede midler ga barnevernet i Trondheim åtte nye stillinger i forvaltningsenheten. Men det er fortsatt et stort etterslep å ta igjen. Rødt vil derfor styrke barnevernet ved økt bemanning og kompetanse med 4 millioner årlig i perioden.

Brukerombudet

Rødt vil øke antallet stillinger hos brukerombudet fra én til to, slik at ombudet kan ha både juridisk og sosialfaglig kompetanse. En styrking av dette lavterskeltilbudet tror vi kan forebygge og løse mange konflikter før de havner i rettssystemet, og bedre kommunens omdømme – i tillegg til at det vil være til god hjelp for mange brukere av kommunens tjenester.

Frivilligsentralene

Rødt mener at det statlige tilskuddet til frivilligsentralene skal brukes til formålet, og ikke avkortes med kr 27 000 per sentral slik rådmannen foreslår. Frivilligsentralene spiller en viktig rolle for både brukere og hjelpere, og å knipe inn på dette feltet harmonerer dårlig med den gode temaplanen for frivilligheten i Trondheim som ble vedtatt i bystyret i november 2017.

Flyktninger og innvandrere

Alle kommuner i Norge delta i dugnaden for å få flyktninger bosatt og integrert. Trondheim er en kommune som har alle forutsetninger for å lykkes med dette. Trondheim kommune kan her være en foregangskommune, der vi i større grad legger til rette for en vellykket integreringspolitikk.

Rødt vil: Legge til rette for et større mottak i kommunen og arbeide for at det skal drives av kommunen selv.

Enslige mindreårige flyktninger

Det kommer mange enslige mindreårige flyktninger som må vente lenge på bosetting i kommunene, og de som er over 15 år faller ikke innnenfor barnevernet.

Det å komme fra krig og traumatiske opplevelser og bli plassert i et asylmottak uten noen som helst form for støtte og oppfølging er ikke starten på en god integreringsprosess. Trondheim kommune har et ansvar for alle barn som bor i kommunen, også de som bor i mottak. Derfor vil vi opprette en støtteordning der barn over 15 år som bor i mottak kan få mer hjelp enn de ellers ville fått.

Rødt vil: Opprette en støtteordning for enslige mindreårige over 15 år som bor i mottak i kommunen- 4 årsverk - 2.500.000 Oppstartstøtte - 500.000

Verbalforslag: Trondheim kommune skal opprette en støtteordning for enslige mindreårige som bor innenfor kommunens grenser.

Kultur

Trondheim Døveforening

Rødt setter av kr 300 000 ekstra til Trondheim Døveforening slik at foreninga får mulighet til å tilsette en sekretær på heltid.

Samisk rom

Rødt vil sette av midler slik at kommunen kan stille et egnet lokale til disposisjon som et samisk rom i Trondheim.

Kirkegårder

Befolkningstallene i verden fortsetter å øke, og om alle skal gravlegges, vil det ikke gå mange år før alt areal utenfor byer og tettsteder vil være dekket av gravplasser. Kirkegårder tar opp verdifull plass som trengs til andre formål. Rødt mener at man bør legge til rette for kremasjon (som kun utgjør 60 % av begravelsene i Trondheim) og alternative bisettelser, og i større grad imøtekomme avdødes egne ønsker som spredning av aske. Dette bør ikke være så byråkratisk krevende at pårørende i vanskelige situasjoner gir opp. De 259 millionene som rådmannen har foreslått å bruke på utvidelse og opprettelse av kirkegårder fra 2015 til 2018 bør kunne reduseres.

Kvinnehus

Det å være feminist er ikke motevalg, det er å være medmenneske. Det er å kjempe mot fattigdom blant barn, det er å bekjempe kvinnevold.

Rødt vil bekjempe den utbredte misforståelsen at likestilling er noe vi har oppnådd i Norge. Det er ennå langt igjen. Kvinner tjener mye mindre enn menn, og lønningene i typiske kvinneyrker har stagnert sammenlignet med typiske mannsyrker. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp har igjen kommet under press, jf. debatten om legers reservasjonsrett mot å henvise til abort og mot visse prevensjonsmetoder. Mange kvinner rammes av vold og overgrep, og kvinner er mest utsatt for spiseforstyrrelser og psykiske problemer knyttet til samfunnets forventninger, kjønnsdelt oppvekst, seksualisert reklame og andre systemiske undertrykkelsesmekanismer.

Det å være feminist er ikke motevalg, det er å være medmenneske. Det er å kjempe mot fattigdom blant barn, det er å bekjempe kvinnevold. Det er også å jobbe for en virkelig likestilling, der menn slipper å være fanget i like forvridde oppfatninger av hva det innebærer å være en mann.

Rødt mener derfor det er svært viktig å etablere en arena for kvinner som kan gjøre det enklere å samles om felles saker og fremme disse videre, i tillegg til at det vil være en arena for kvinner fra alle samfunnslag som kan samarbeide på tvers.

Boliger

Bolig er en menneskerett på linje med skole og helsehjelp. Bolig er en forutsetning for å komme videre med livet ditt.

Kommunale utleieboliger I boligpolitikken har både de rødgrønne og dagens sentrum-venstre sviktet totalt. Antall kommunale boliger i Trondheim har ikke en gang holdt tritt med befolkningsutviklinga, og de boligene som tilbys er ikke av den størrelsen som etterspørres, og er priset alt for høyt.

Rådmannen peker på at det er en del ledige kommunale utleieboiger i Trondheim, men Rødt mener det ikke skyldes mangel på etterspørsel, men at de boligene som tilbys ikke er har den kvaliteten, størrelsen eller det prisnivået som det er behov for. Dessuten er kriteriene for å få sosial bolig gjort strengere, og saksbehandlingstida har vært alt for lang.

Etter Rødts mening bør kommunen danne et profesjonelt boligselskap som kan gjøre som andre eiendomsselskaper; kjøpe og få opsjoner på tomter.

Manglende sosial boligbygging handler ikke om mangel på penger. Trondheim har vedtatt kostnadsdekkende husleie så det går ikke ut over andre oppgaver. Det blir mye billigere for de som skal bo siden det er mulig å søke opptil 40% støtte fra Husbanken, kommunen får gode rentebetingelser, og reglene for bostøtte er mye gunstigere i kommunale leiligheter. Det vil i tillegg holde prisene nede på det ordinære boligmarkedet. Her handler det bare om mangel på politisk vilje og evne.

Etter Rødts mening bør kommunen danne et profesjonelt boligselskap som kan gjøre som andre eiendomsselskaper; kjøpe og få opsjoner på tomter. Selskapet kan benytte seg fullt ut av retten til å overta 10 % av leilighetene i borettslag, og samarbeide med utbyggere som er avhengig av å ha kjøper til en større del av leilighetene før de kan sette i gang.

Rødt foreslår 300 ekstra kommunale utleieboliger årlig, kjøpt eller bygd.

Boliger for utviklingshemmede

Rødt har vært en forkjemper for at den uverdige køen for psykisk utviklingshemmede skal avvikles. Det er vedtatt at det fra 2016 skal være maks seks måneders ventetid.

Rødt støtter endringen som gjør at utviklingshememde kan skaffe seg bolig sjøl og sjølsagt få nødvendig hjelp der. men det er fortsatt kommunen som må skaffe bulig til de som ikke har pårørende som kan stille opp økonomisk til å skaffe bolg sjøl. Rådmannen vil bygge to nye boligfellesskap i perioden. Men de kommer alt for sent, Rødt vil framskynde. Dette er ikke et spørsmål om investeringer, det er et spørsmål om midler til drift.

Rødt legger inn 15 millioner ekstra fra 2018 og økte midler til drift av framskyndete bofellesskap.

Boliger for rus

Det nye bygget i Jarleveien er et botilbud for noen rusavhengige, men fortsatt mangler det tilbud for de mest utagerende. Det mangler også tilbud som gjør det mulig å flytte fra krisesenter. Rødt legger inn 1,5 millioner ekstra årlig.

Omsorgsboliger

Trondheim kommune har de siste åra prioritert å bygge omsorgsboliger nær nye helse- og velferdssenter. Det blir 50 ved Persaunet og 50 ved nye Risvollan Sykehjem. Rødt støtter dette. Men vi er i mot praksisen at disse blir plassert i borettslag og solgt videre. Argumentasjonen har vært at kommunen uansett har tildelingsrett. Men denne gjelder bare i 20 år. De første omsorgsleilighetene vil bli helt privatisert og utenfor kommunal tildeling allerede om få år.

Næringspolitikk

Mange legger vekt på Trondheims posisjon som kunnskaps-, innovasjons- og teknologisentrum. Det er utvilsomt viktig for byen at bedrifter knyttet til NTNU og byens teknologimiljø sikres rammevilkår for å sikre og skape nye arbeidsplasser.

Rødt er også opptatt av at næringslivet sikres en framtid i Trondheim. På Nyhavna og Brattøra er det nesten 2 000 arbeidsplasser knyttet til havna og industriområdet rundt havna. Dette er også kunnskapsbedrifter, som bidrar mye til verdiskapinga i kommunen. Rødt vil sikre disse industriarbeidsplassene. Dette området er ikke egnet for boligbygging. Havna kan ikke flyttes. Vi ønsker fortsatt konteinerterminal på Brattøra, og å beholde det tilgjengelige jernbanearealet. Vi ønsker også å regulere hele Marienborg tilbake til jernbaneformål. Skal Trondheim bidra til at det føres en grønn og bærekraftig næringspolitikk i Norge, må vi gjøre hva vi kan for at mest mulig varetransport inn og ut av byen foretas på kjøl og bane.

Å la boligspekulantene bestemme byutviklinga er en uklok strategi for alle.

Skal Trondheim være en bærekraftig og levedyktig by på lang sikt, må vi også ha en næringspolitikk som tar sikte på å legge til rette for miljøvennlig transport og avansert industriproduksjon. Med en kompakt bykjerne, et fremragende teknologimiljø knyttet til NTNU, og ei havn som gir oss enkel tilgang til hele verden - har vi de beste forutsetninger for å oppnå dette. Å la boligspekulantene bestemme byutviklinga er en uklok strategi for alle.

Rødt ønsker også at kommunen legger til rette for å beholde Tunga-området som et område for næringsmiddelindustrien, og sikre at tomta til E.C. Dahls på Lade opprettholdes som et virksomhetsområde for industriproduksjon. Videre vil vi at det til enhver tid skal være et tilstrekkelig stort nytt næringsareal tilgjengelig innenfor kommunens grenser. Dette bør være på minst 2 000 dekar.