- Kommunen drives som en bedrift der de svakeste taper

Ragna Vorkinnslien tok til orde for å sikre den spesialpedogiske hjelpa i barnehagen i sin kritikk av kommunebudsjettet på bystyremøtet:

«Vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen har hatt det man på økonomisk språk kaller et merforbruk. Det betyr at man har brukt mer, enn det det var budsjettert med. Men. Så har man litt ulik oppfatning av hvordan man løser et slikt merforbruk. Noen mener at da må man passe på at de bruker mindre neste år. Vi mener at dette er et signal på at man ikke har bevilget nok. 

Fordi hva er egentlig spesialpedagogisk hjelp i barnehagene: PP-tjenesten er sakkyndig instans som skal kartlegge og utrede barnets vansker for så å komme med en anbefaling til hva man mener barnet har behov for. Når enkeltvedtaket er fattet vil et barn stort sett ha rettigheter etter paragraf 19 a i Barnehageloven (ikke opplæringsloven) (andre paragrafer i tillegg ved eks. store, sammensatte vansker).

Det virker som om at man har en lik ulik oppfatning av hva en kommune egentlig er?

Skal man drive en kommune som man driver er privat bedrift, der målet er et størst mulig overskudd, ja da er det jo logisk å stramme inn på spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Men om man derimot tenker at en kommune er her for å gi innbyggerne sine det de har krav på og behov for, gir det veldig lite mening.

Vi må ha tillit til at de ansatte i PP-tjenesten gjør det de er ansatt for å gjøre, at de gjennomfører en sakkyndig vurdering og gir et vedtak basert på deres fagkompetanse.

Også må kommunen gå tilbake til å være en kommune. Der vår oppgave er å gi innbyggerne det de har krav på; vi vil derfor foreslå at man setter av 20 millioner fra overskuddet til en økt bevilgning i spesialpedagogisk hjelp i barnehagene for 2018», sa Vorkinnslien. 

Roald Arentz hadde en merknad om økonomirapporten:

«Saksordføreren hørtes ut som en fornøyd konserndirektør, og innstillinga foreslår å sette av 100 millioner på fond, som er ca halvparten av det forventete overskuddet i inneværende år. Samtidig rapporteres det om krise fra de som sitter nederst ved bordet. Men bordet er tydeligvis langt, og ikke alle synes å høre. Rødt mener at Trondheim kommune må høre bedre etter, og vise evne til å ta vare på de svakeste blant oss. Derfor fremmer jeg en merknad, som er et signal om at Rødt , og kanskje noen flere, synes omsorgen for de svakeste trumfer disposisjonsfondet, spesielt på de to feltene rusomsorg og spesialpedagogikk i barnehagene. Merknaden er herved fremma.»