Kontroll over kritisk infrastruktur - Rødts plan for å stanse tek-oligarkene

– Statens egen veileder sier at amerikansk etterretningslovgivning kan pålegge leverandørene å utlevere norske data, også når dataene ligger i Norge. Vi tok kontrollen over fossene og over oljen. Nå må vi ta kontrollen over den digitale infrastrukturen, sier stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.

Om lag 80 prosent av markedet for allmenn sky i Norge går til tre amerikanske selskaper. Statnett har satt av 10 000 megawatt til datasentre.

Vi må hindre at Norge blir et digitalt uland. Vi må bygge opp vår egen digitale infrastruktur i mye større grad for å sikre vår digitale suverenitet.

I 1906 lå tre fjerdedeler av de utbygde vassdragene i Norge på utenlandske hender. Stortinget hastet gjennom panikkloven. I 1971 vedtok Stortinget de ti oljebudene, selv om Norge kunne lite om olje.

– Vi tok kontrollen over fossene og over oljen. Nå må vi gjøre det samme med den digitale infrastrukturen. Ellers er det noen få milliardærer i USA som bestemmer over skyen, dataene og strømmen vår, sier Moxnes.

Skatt, trygd, sykehus og kraftnett kjører på amerikanske skyer. Da gjelder amerikansk lov. CLOUD Act kan pålegge amerikanske selskaper å utlevere data, også når dataene ligger i Norge.

– Skatt, trygd og sykehus kan ikke være avhengig av at ingen i Washington trykker på knappen, sier Moxnes.

Statnett har reservert og satt i kø om lag 10 000 megawatt til datasentre. Blir alt bygget, tilsvarer det over 40 prosent av all strømmen Norge brukte i fjor.

– Vi kan ikke la først-til-mølla-prinsippet avgjøre hva krafta vår skal brukes til, sier Moxnes.

Datasentre

Datasenternæringen vil ha mye mer strøm enn alle norske hjem forbruker til sammen. De fleste eies fra utlandet. Ingen myndighet bestemmer hvem som får bygge, hva strømmen skal brukes til eller hvilke data som skal lagres. I dag er det ingen garantier for at datasentre gir noe positivt tilbake til det norske samfunnet. Rødt vil ta kontrollen tilbake.

Datasentre har hatt en enorm vekst de siste årene. De har eksistert i ulike former helt siden datamaskinene så dagens lys. Datamaskiner har gått fra å fylle hele rom til å krympe og krympe. Rundt årtusenskiftet nådde vi et slags bunnpunkt i kappløpet om å få mest mulig regnekraft inn i lomma på folk.

Etter dette har trenden snudd. Lanseringen av iPhone i 2007, sosiale medier og overgangen fra disketter til skyen har skapt behov for store, sentraliserte bygg der data lagres og bearbeides.

Revolusjonen kom 30. november 2022 med lanseringen av ChatGPT. Den dagen ble språkmodeller og KI et kommersielt produkt, og noe folk flest tok inn i hverdagen. Siden den gang har antallet datasentre vokst enormt. I dag har Statnett reservert og satt i kø om lag 10 000 megawatt til datasentre, fordelt på rundt 120 prosjekter

Vi kan ikke bruke opp fellesskapets energiressurser på datasentre eid av utenlandske digitale oligarker, som samfunnet får lite eller ingenting igjen for. Rødt vil ha kontroll over krafta og en stans i datasenteretableringer til vi har en ny politikk på plass.

Digital suverenitet

Digital suverenitet har lenge vært forsømt i Norge. Digitalpolitikken i Norge kan oppsummeres som et kappløp om å digitalisere mest. Det har ført til vage mål, som at «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land», og at vi skal ta i bruk KI fortest mulig.

Men digitalisering er ikke godt eller vondt i seg selv. Når vi velger én løsning framfor en annen, tar vi et stort valg. Disse beslutningene har blitt overlatt til teknologer, og har blitt fremmede for folk og folkevalgte. Rødt vil synliggjøre de politiske valgene.

Staten brukte nær 22 milliarder kroner på IT i 2025. Det er offentlige penger som i stor grad går til amerikanske teknologiselskaper. De leverer skytjenester, programvare til PC og mobil, og den siste tiden KI.

Rødt mener at altfor mye av det offentlige er lagt til amerikanske tjenester. Det er særlig et stort problem når vi ikke vet hvem som har tilgang til norske data. Vi er prisgitt at dataene ikke blir tatt som gissel, verken av selskapet som leverer tjenesten eller av myndighetene i landet der selskapet hører hjemme. Makten blir konsentrert hos utenlandske digitale oligarker.

Rødt argumenterer ikke for isolasjon og alenegang. Løsningen ligger et sted mellom å sette bort alt og å gjøre alt selv.

Kunstig Intelligens (KI)

Kunstig intelligens har lenge eksistert som forskningsfelt og fagområde. Det var likevel språkmodeller som ChatGPT, lansert i november 2022, som gjorde en nisjeteknologi om til et husholdningsprodukt. Nå er KI kommet for fullt, og vi ser den fysisk i form av store [datasentre](lenke til datasentersiden).

Som teknologi generelt er KI verken god eller vond i seg selv. Det avhenger av hvem som bruker den, og til hva. Derfor jobber Rødt for at teknologien skal komme hele folket til gode.

KI slik vi kjenner den i dag, krever enorme mengder data. Ofte er det sporene vi legger igjen når vi bruker digitale tjenester som sosiale medier. Å bygge KI krever også store mengder strøm og spesialisert maskinvare. Maskinvaren lages av sjeldne jordarters, som i liten grad gjenvinnes.

Legger vi til forventningene om fortsatt økonomisk vekst, tegner det seg et dystert bilde.

Men det må ikke gå slik. Da Norge tok kontrollen over fossene med panikkloven i 1906, ble vannkraften grunnlaget for verdier i hele landet. Rødt mener vi kan gjøre det samme med KI og datasentre. Vi må ta nasjonal kontroll, slik at bruk av kunstig intelligens ikke bare skaper verdier for utenlandske digitale oligarker, men hele samfunnet.

Last ned rapporten