Ta tilbake kontrollen over krafta

Siden høsten 2021 har det vært skyhøye priser på strøm i Norge. Dette har store konsekvenser for hele samfunnet, som er basert på tilgangen på rimelig vannkraft. Industri, husholdninger, frivillighet, offentlig sektor og bedrifter opplever harde tider. Nå er det på tide med en ny kraftpolitikk, med makspris for innenlands forbruk og en slutt på den børsbaserte kraftliberalismen som gjør at vi må betale en pris for norsk vannkraft som om vi importerte fossil kraft.

Vi har bygd opp krafta gjennom 100 år og eier den i fellesskap, men folk får ikke fordel av dette lengre. Det er et viktig politisk ansvar å sørge for rimelig og forutsigbar kraft til ordinært forbruk i husstander, kraftforedlende industri og andre framtidsretta næringer. Den voldsomme økningen i strømpriser kom samtidig med åpningen av to nye utenlandskabler, som medførte en betydelig økt eksportkapasitet og tettere tilknytning til land med dyrere strøm hvor fossil energi driver prisen. Allerede sommeren 2021 begynte Russland å strupe gassen til Europa, som en rekke land har gjort seg altfor avhengig av, men som de nå arbeider med å frigjøre seg fra.

Alt dette sammenfalt også med gjenåpningen etter pandemien, som betydde forbruksvekst. Selv om man allerede fra høsten 2021 så at det kunne bli forsyningsproblemer som følge av bortfall av gass, tok ikke kraftprodusentene i Norge flere forholdsregler. De produserte rekordmye for eksport høsten 2021 og storstilt eksport fortsatte langt inn i 2022. Store norske kraftprodusenter har senere innrømmet at det ble produsert for mye.

Prisen på norsk fornybar kraft har blitt tett koblet til prisen på fossil energi på kontinentet. Kraftprodusentene setter prisen etter hva de alternativt kan få for den i framtiden, med resultat av at prisen drives opp av prisen på fossil energi. Folk får ikke fordel av at fornybar energi er rimelig å produsere, 11,77 øre er gjennomsnittlig produksjonspris for vannkraften i 2023.

Rødt mener at alt dette viser en feilslått kraftpolitikk. Kraftselskapene tar stor risiko med fellesskapets ressurser, blant annet ved å tappe magasinene når prisene er høye. Strøm til husholdninger og bedrifter må handles på en internasjonal privatisert strømbørs. I tillegg er det opprettet et unødvendig, byråkratisk mellomledd gjennom strømsalgselskapene.

Rødt skal jobbe for å sikre verdiskaping, sysselsetting og bosetting i hele landet. Vedvarende høye priser gir store farer for industridød i Norge. Rimelig fornybar energi har vært Norges fremste konkurransefortrinn ved siden av kompetent arbeidskraft og et godt arbeidsliv. Denne fordelen kan nå falle bort, til fordel for land med langt lavere lønnsniv�� og dårligere arbeidsvilkår. Husholdningene rammes fortsatt hardt. Folk betaler enda to-tre ganger så mye som snittet tidligere år. Så høye priser er ikke nødvendig når ryggraden i kraftsystemet, vannkraft, i snitt koster under 12 øre å produsere.

Dette oppstår fordi vi er stadig tettere koblet på land hvor strømprisen settes av fossil kraft. Kraftprodusentene i Norge priser vannet i magasinene i tråd med prisene på kontinentet og kapasiteten for eksport. Derfor kan kraftprisen i Norge bli enormt høy.

Rødt vil skille mellom den strømmen vi selv trenger for varme og lys i hjem og arbeidsplasser landet rundt, og det kraftoverskuddet vi kan eksportere.

Rødt vil:

• Innføre en makspris på 35 øre /kwt for strøm for alt forbruk i Norge som gjenspeiler. produksjonskostnaden for kraftproduksjonen som kreves for å dekke strømforbruket i Norge. Det må kombineres med et toprissystem for privat forbruk gjennom avgiftssystemet som gjør luksusforbruk dyrt, tilpasset bolig og husholdning. For næringslivet må det med strenge, sektorspesifikke krav til energieffektivitet.
• Frikoble strømprisen i Norge fra det europeiske markedet, med en innenlands makspris, hvor prisen for forbruk i Norge holdes unna prisen for eksport.
• Si opp 3. energimarkedspakke og forhandle unntak for vannkraft i EØS-avtalen.
• Kreve at regjeringen legger ned veto mot 4. energimarkedspakke senest våren 2024.
• Forhandle avtaler om utenlandsforbindelsene til Tyskland, England, Nederland og Danmark som lar oss ta strenge hensyn til pris, miljø og forsyningssikkerhet ved krafteksport.
• Fjerne de unødvendige strømsalgselskapene og flytte ansvaret for forsyning over til de offentlig eide kraftselskapene.

Rødt går inn for et toprissystem for strøm, med dyrere pris for luksusforbruk. Dette kan skje gjennom moms, med lavere moms for basisforbruk og høyere moms for stort forbruk. Politisk kontroll over krafta er betinget av et fortsatt kraftoverskudd og at Norge ikke er avhengig av storstilt kraftimport for å dekke vårt forbruk når vi skal nå Rødts klimamål til 2030 og bli et nullutslippssamfunn i god tid før 2050. Vi må prioritere annerledes og sikre rimelig, fornybar energi som nasjonal ressurs til folk og foredling, ikke til sløsing. Noe må vi si nei til.

Rødt vil si nei til å tappe strømnettet gjennom elektrifisering av oljeplattformer, som forlenger oljealderen og utsetter nedtrapping. Det er et prosjekt for grønnvasking. Vi må sette en stopper for kraftintensiv kryptovaluta-virksomhet. Førstemann-til-mølla-prinsippet for tilknytning til strømnettet må erstattes med prioritering av utslippskutt og reell verdiskaping.

Rødt viser i vår kraftplan (2021) og klimaplan (2022) hvordan mye ny kraft kan bli tilgjengelig uten store nye naturinngrep. Klimaplanen viser hvordan store satsinger, på energieffektivisering, solenergi, bergvarme og oppgradering av vannkraft kan sikre utslippskutt, kraftoverskudd og nye industrietableringer fram til 2030.

Rødt vil ha en storstilt satsing på strømsparing og energieffektiviseringstiltak som er tilgjengelige for folk med vanlig og dårlig råd. Likevel vet vi at vi trenger enda mer fornybar kraft for å bli et nullutslippssamfunn og kutte alle utslippene fra industri og transport. Særlig om vi også skal ha nye industrisatsinger og bevare et betydelig kraftoverskudd som gir oss god beredskap og mulighet til å holde prisene nede uten fare for rasjonering. Det betyr behov for flere kraftverk. Nye kraftverk må bygges på en mest mulig miljøvennlig måte.

-> Tilbake til uttalelser fra landsmøtet 2023