Statusrapport for velferdsprofitt-Norge 2023
Rødts plan for en styrket og profittfri velferd, i kommune etter kommune
Foto: Ihne Pedersen
Last ned som PDF
Statusrapport for velferdsprofitt-Norge 2023
Rødts plan for en styrket og profittfri velferd, i kommune etter kommune
Forord
Vi som bor i Norge i dag har rett til barnehageplass, gratis skolegang, at vi kan få hjelp hos lege og på sykehus når vi trenger det, og av at fellesskapet sikrer oss en verdig alderdom, enten vi trenger å bo på sykehjem eller klarer oss hjemme med litt ekstra hjelp. Dette og de andre velferdstjenestene vi har i dag, ble til ved at vi sammen bygget opp fellesskapsløsninger med offentlige og ideelle aktører. Vi skal kunne være trygge på at de skattepengene hver og en betaler, går til at andre får tilgang på de samme velferdstjenestene som oss.
Denne norske velferdsmodellen er truet av kommersielle selskaper som beriker seg på skattepenger bevilget til velferd, og som kutter i de ansattes lønn og pensjon for å ta ut mer profitt. En rekke partier har gitt disse velferdsprofitørene sugerør i kommunekasser landet rundt. De gjør barnehager, sykehjem, barnevern og andre velferdstilbud til butikker.
Men velferdstjenester er ikke som andre tjenester.
I store deler av velferden, spesielt barnevern og helse- og omsorgstjenester, er de som trenger velferdstjenestene ofte i en sårbar situasjon. De er helt avhengige av de prioriteringene og beslutningene andre tar for dem. Å ta godt vare på sårbare mennesker koster penger. Når motivet til en driver er profitt, kan dette komme i konflikt med å skulle ivareta sårbare brukere på best mulig måte. Denne konflikten viser tydelig hvordan velferdstjenester ikke kan behandles som en vare på et marked. Likevel henter eierne av kommersielle selskaper ut store mengder profitt på velferdstjenestene våre i dag.
Om kommersielle aktører i velferdstjenestene skal få fortsette å ha sugerørene sine ned i statskassa, avgjøres av politikerne på nasjonalt og lokalt i kommunene. Vi har alle muligheter til å sette en ny kurs, og prioritere fellesskap, velferd og kvalitet framfor privat profitt. Høyre vil ha mer kommersialisering. I kommune etter kommune går de for privatisering og konkurranseutsetting. De sier det ikke alltid direkte, men skyver retorikk om «positiv konkurranse for bedre kvalitet i tjenestene» foran seg.
Sannheten er at når de kommersielle velferdsaktørene skal levere til samme pris og ta ut profitt, er det to steder å kutte for å få det til: hos brukerne av tjenestene, eller hos de ansatte som leverer dem. En profittfri velferd handler om hvilket samfunn vi vil ha. Kampen for å ta tilbake kontrollen over velferdstjenestene våre, vil være en viktig sak i mange kommunestyresaler de neste fire årene.
For Rødt er det helt avgjørende å sette en stopper for, og hindre at, fellesskapets skattepenger skaper milliardformuer hos noen få private eiere. Vi må tvert imot styrke den offentlige og ideelle velferden med blant annet høyere grunnbemanning og kompetanseløft hos de ansatte. Vi må sikre rekruttering og bemanning i tjenestene ved å løfte lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og styrke den lokale dialogen med fagbevegelsen.
Denne rapporten viser at Høyre ligger an til å gjøre et rekordgodt kommunevalg, og at Arbeiderpartiet svekkes. Det vil utløse et privatiseringsskred i kommunene. Rapporten skisserer både de konkrete mulige konsekvensene av dette. Vi risikerer at fellesskapene i kommunene pulveriseres gjennom kommersialisering av velferdstjenestene. Heldigvis finnes det alternativer. Et sterkt Rødt i kommunen er en garantist mot kommersielle sugerør ned i felleskassa, for fokus på faglig kvalitet i velferdstjenestene og bedre vilkår for de ansatte. Rapporten viser hva som kan gjøres konkret i kommunene i dag, og hva som kan gjøres videre lokalt dersom den nasjonale politikken legger til rette for det.
God velferd for alle er en velferd uten profitt.
Bjørnar Moxnes (leder i Rødt), Seher Aydar (helsepolitisk talsperson) og Hege Bae Nyholt (utdanningspolitisk talsperson)
Oppsummert
- Flertallet av landets innbyggere ligger per nå an til å bo i Høyre-styrte kommuner, hvor det vil være fritt fram for mer kommersiell velferd.
- Et sterkt Rødt har stanset velferdsprofitørene der vi har hatt mulighet tidligere. Vi kommer til å være den fremste garantisten for å holde Høyre vekk fra makt og for en profittfri velferd – kommune for kommune.
- Det er også nødvendig med sterkere grep nasjonalt for å gi de lokale folkevalgte økt demokratisk kontroll, sikre ideelle aktører og stanse velferdsprofitørene.
Valget 2023 – status per nå:
- Prognoser basert på de nasjonale målingene for lokalvalget viser at antallet kommuner med borgerlig flertall per nå ligger an til å øke fra 46 til 111, en økning på 141 prosent.
- I forrige lokalvalg fikk Høyre bare flertall alene i én kommune. Nå ligger de an til å syttendoble antallet. De samme prognosene viser at Høyre og Frp sammen kan få rent mørkeblått flertall i 40 kommuner, opp fra fem kommuner ved valget i 2019.
- De rødgrønne partiene (Rødt, SV, MDG, Ap og Sp) ligger an til å miste flertallet i én av fire kommuner fra 2019 (ned fra 270 til 203).
- De mest folkerike kommunene kan få borgerlig styre. Det ikke-borgerlige flertallet risikerer å glippe i både Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad og Lillestrøm, og er heller ikke trygt i Trondheim eller Tromsø. De siste målingene viser borgerlig flertall i hele ni av de 15 største kommunene.
- Prognoser basert på de siste lokale målingene viser at flertallet av landets innbyggere ligger an til å bo i kommuner med borgerlig flertall.
Politiske konsekvenser av Høyre-styrte kommuner:
- Dersom Høyre kommer til makta, vil det føre til et privatiseringsskred. Det vil fortsatt være fritt fram for velferdsprofitører å ha sugerørene ned i vår fellesfinansierte velferd og de vil åpne for mer kommersiell velferd. Det vil presse lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte og velferdstilbudet til alle oss som trenger det.
- Høyre i de store byene vil konkurranseutsette sykehjem og sette bestemor ut på anbud, åpne for flere kommersielle barnehager, gi klarsignal til flere privatskoler og sette sårbare barn og unge på anbud ved å konkurranseutsette barnevernstjenester.
- Høyre hevder at de kan privatisere velferdstjenester uten at dette går ut over de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Både tidligere erfaringer, de lokale folkevalgtes handlingsrom og tariffsystemet tilsier at dette er urealistisk.
- Høyres nasjonale politikk gir folkevalgte i kommunene mindre mulighet til demokratisk styring av egne velferdstilbud, til å planlegge kapasitet og prioritere faglig kvalitet i tjenestene, og til å la lokaldemokratiet stanse velferdsprofitørene.
Rødts svar lokalt og nasjonalt:
- De kommersielle aktørene vokser fram i hullene til velferdsstaten. Å bekjempe velferdsprofitører handler også om å styrke den offentlige velferden. Rødt vil derfor jobbe for at det utarbeides konkrete opptrappingsplaner for kapasitet og kompetanse i alle sektorene av velferden, samtidig som vi faser ut de kommersielle aktørene.
- Rødt vil ha en profittfri velferd. De offentlig finansierte velferdstjenestene våre skal drives av det offentlige selv eller av ideelle aktører som ikke har et profittmotiv.
- Dersom vi skal danne politisk handlekraftige flertall for en sterkere felles velferd, er det viktig at Ap, Sp og MDG ikke inngår samarbeid mot borgerlig side, men går til venstre.
- Kommunene må få anledning til å ha lokaldemokratisk styring over velferdstjenester som de er ansvarlige for. Rødt vil jobbe for å få med oss regjeringa, gi lokale folkevalgte større demokratisk handlingsrom og ta tilbake kontrollen over velferden.
- På bakgrunn av forskrifter, eksisterende retningslinjer og tidligere forslag, skisserer vi i rapporten en mulig definisjon for ideelle organisasjoner som regjeringa raskt nå kan legge på bordet, i påvente av at avkommersialiseringsutvalget legger frem sitt forsinkede forslag til en juridisk definisjon, slik at det blir mulig å skille mellom kommersielle og ideelle private og stanse velferdsprofitørene.
Last ned som PDF
Statusrapport for velferdsprofitt-Norge 2023
Rødts plan for en styrket og profittfri velferd, i kommune etter kommune