Reduser matsvinnet nå!

Matsvinn står for 10% av de globale klimagassutslippene. Hvert år kastes minst 450 000 tonn mat i Norge. 52% av dette kommer fra matbransjen, de resterende 48% fra forbrukerne. Dette gir et økonomisk tap bare i
Norge på 22 milliarder kroner.

Høsten 2022 kom Fremtiden i våre hender og Green House med en rapport der vi kunne lese at det skjulte matsvinnet er like høyt som det registrerte. Det skjulte matsvinnet – all den maten som blir produsert, og ikke spist - slik som gulrøttene som ble pløyet ned igjen på Stokkeland på grunn av de høye strømprisene, eller de 3 millioner hønene som destrueres i næringa hvert år, kunne mettet mange munner. Bare kornet som dyrkes i Norge, men ikke spises av folk, kunne mettet 4 millioner mennesker.

Minst en tredjedel av all mat som produseres i verden kastes hvert år. Det er alvorlig, når vi vet at sult i løpet av 2022 nådde rekordnivåer. Når mer enn 800 millioner mennesker lider av sult, er matsvinn et vondt eksempel på kontrasten mellom bunnløs fattigdom og ekstrem rikdom. Både på verdensbasis og i vårt eget land. Med andre ord, det haster å få i gang nye, gode tiltak for å sikre at maten blir spist, ikke kastet.

Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål 12.3: «Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukerne, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting.»

Til nå har vi i Norge klart å redusere matsvinnet med ca. 10% fra 2015-nivå. Med dette tempoet vil vi ikke klare å nå halveringsmålet innen 2030. Det er dårlig nytt for både klima, økonomien og bekjempelse av sult.

Ett av de tiltakene som trengs, er en matkastelov. Rødt mener at innføringa av en matkastelov er på overtid. Matsvinnet er en hån mot bøndene som lager maten vår, mot dyrene som bøter med livet for at vi skal ha fulle kjøleskap, og de 800 millioner fattige i verden som legger seg sultne hver kveld. Etter mange år med tverrpolitisk enighet er tiden endelig inne for å utrede denne loven, med mål om å være klar i 2024. Dette er Rødt glade for, men slår samtidig fast at det er viktig at dette arbeidet skjer så raskt som mulig. Vi har ingen tid å miste med å redusere matsvinnet.

Rødt mener at en matkastelov bør inneholde:

• Produsentansvar for matsvinn, som bl.a. inkl. at mataktørene skal arbeide for å forebygge matsvinn i alle ledd av verdikjeden, og iverksette tiltak som kan bidra til at mindre mat blir kastet.
• Et pålegg om å donere overskuddsmat fremfor å kaste den,
• Påbud om tiltak for lagring som sikrer økt holdbarhet og plikt til produsent å informere forbrukere om holdbarhet og lagringsmetode
• En mataktør skal alene eller i samarbeid med andre mataktører utarbeide en årlig rapport over arbeidet med matsvinnforebygging og resultatene av dette arbeidet.
  

Rødt krever ellers:

• At regjeringen tar grep i landbruks- og handelspolitikken som sikrer at norskprodusert mat har forrang når den er i sesong, fremfor at det importeres store mengder tilsvarende matvarer fra andre land. Dette kan gjøres ved å endre tollsatsene.
• At regjeringa gjennomfører utredningen av matkasteloven raskest mulig. Og kommer med en helhetlig tiltakspakke mot matsvinn.
• At destruksjon av fullt spiselig mat, slik som f.eks. verpehøns, geitekillinger og ukurante grønnsaker, tar slutt. Dette må gjenspeiles i landbruksoppgjøret slik at bruk premieres fremfor destruksjon.
  

Disse tiltakene vil være bra for miljøet, for landbruket og for verdens fattige.

-> Tilbake til uttalelser fra landsmøtet 2023