Pensjonsopprøret – Et varslet opprør?
I den nye regjeringsplattforma, i avsnittet om pensjoner, har det kommet inn en svært viktig setning. «Regjeringa skal evaluere Pensjonsreformen». Årsaken til det, sier de, er underreguleringa av pensjonsutbetalingene. Underreguleringen er at pensjonene justeres hvert år med 0,75 % mindre vekst enn lønnsveksten i Norge. En svært urettferdig måte å spare penger på pensjonister. Det er et grovt pensjonistran fra Stortingets side. Det står derimot seinere, at de fortsatt støtter pensjonsreformen. Det er der vi er uenige.
Rødts syn på pensjon er at folketrygden skal være med å utjevne forskjeller mellom folk, vi skal ha minst 66 % av lønna vår når vi går av med pensjon, vi vil ha tilbake besteårsregelen(at de beste 20 årene dine i arbeid teller ved beregning), og vi skal kaste levealdersjusteringa på den historiske skraphaugen den hører hjemme på.
For de som ikke vet hva levealdersjusteringa er, så er det følgende:
Hvert år beregnes det hvor lenge ditt årskull forventer å leve, da får du et brev fra Nav som sier at pensjonen din er levealdersjustert. Det spiller ingen rolle om du er industriarbeider, renholder, kontormedarbeider eller prest. Som alle har ulik forventet levealder, det er gjennomsnittet av når ditt årskull er forventet å dø som legges til grunn. Med de nye pensjonsordningene har du gjennom hele arbeidslivet spart opp en pensjonsbeholdning. Denne beholdningen skal fordeles ut over dine forventede leveår. Dør du før, så er du med på å sponse pensjonen til de som lever lengre enn forventet levealder. Dette er vanligvis de som ikke har hatt tunge fysiske yrker, og som også har mulighet til å tjene høyere pensjon ved å jobbe lengre. Et helt sinnsykt komplisert system for å øke pensjonsalderen, uten å trenge å fortelle noen at det er det du i praksis gjør. «Det skal lønne seg å jobbe lenge», sier de. Det de ikke sier, er at det er årene etter du fyller 60 som lønner seg. 42 år i arbeid fra 20 til 62 gir mindre pensjon enn 42 år fra 28 til 70. Sjøl om en har tjent nøyaktig det samme i løpet av livet.
Det er veldig mange deler av pensjonsreformen som er urettferdig, urealistisk og et svik mot arbeidsfolk.
Det påstås at vi ikke har råd til pensjonsordningen vi hadde. Det er fordi man ikke har utforsket for eksempel en skatteøkning, fordi noen tror at folk er totalt mot skatter. Hadde du vært villig til å betale litt mer i skatt, hvis du var sikker på at du kunne gått av med en anstendig alderspensjon når du fylte 67 år? Og fått en anstendig uførepensjon hvis du tilfeldigvis blir så syk at du ikke får til å jobbe til 67? For det kan skje oss alle!
Det nye pensjonssystemet er et resultat av en gedigen sparereform. I 2001 satte Stortinget ned en kommisjon som skulle avklare hovedmål for et nytt «bærekraftig» pensjonssystem med bakgrunn i en aldrende befolkning og økende tidligpensjonering. Bærekraften skulle bestå av flere enkelttiltak som tilsammen skulle redusere statens pensjonskostnader med 20 % fram mot år 2050. Det betyr at de i ordet «bærekraftig» mener økonomisk bærekraftig. Rødt mener at pensjonsreformen ikke er sosialt bærekraftig, som trossalt er det viktigste.
Årsaken til at vi kan si med sikkerhet at det er en spareform, og ikke en velferdsreform, er at det var finansdepartemantet som tok initiativet til reformen, ikke sosialdepartementet, som hadde vært naturlig om det var en velferdsreform. Vi anbefaler alle å lese historien om pensjonsformen og hvordan den tok form, på forskning.no.
Det nye pensjonssystemet gir også en stor omfordeling av pensjonsverdiene, i motsatt retning av det som fortsatt står i formålsparagrafen til folketrygden, som forsterker de økonomiske forskjellene blant landets innbyggere. Den nye pensjonsordningen har vært en gavepakke til finanskapitalen og til høytlønte i fysisk lette jobber.
Gulrota som blei slengt ut var at alle kunne få det samme i pensjonsutbetaling som før – bare de jobbet noen år lenger enn før.
Men dette er langt fra virkeligheten for alle som må ut av arbeidslivet på grunn av alder, slitasjeskader og andre helsemessige årsaker. Hvis vi ser på hvor mange renholdere som i dag står igjen i arbeidslivet ved fylte 67 år, er det 35 %!
Ikke minst rammer det landets mange pensjonister og arbeidsuføre. Svært få av oss har yrker som gjør det mulig å fortsette å jobbe. Mange har faktisk jobbet uforsvarlig lenge med store fysiske plager. Dette kommer til å bli verre i årene fremover, der man må jobbe mye lengre for å tjene opp en pensjon å leve av.
Hvis du skal sette deg inn i pensjon, så kan det være svært vanskelig, eller svært enkelt. Hvis man skal gå på individnivå, å finne ut hvor mye et individ skal ha i pensjon, så blir det svært vanskelig, og det trengs eksperter på de forskjellige områdene til. Hvis du derimot er opptatt av prinsippene bak pensjon. At pensjon skal utjevne forskjeller mellom folk, at du skal ha en anstendig og rettferdig pensjon når du ikke orker å jobbe mer, og at du skal ha mulighet til å gå av tidlig, eller ha en anstendig pensjon hvis du ikke klarer å stå til du er fylt 67, så er det enkelt. Og disse prinsippene er i stor grad borte med pensjonsreformen. Engasjer deg, og bry deg om pensjonsspørsmål.
Ebba Wergeland, arbeidsmedisiner, har påpekt at trygdeordningen som kom for å få bukt med at fattigdom var synlig i byene, var en revolusjonsforsikring. Denne revolusjonsforsikringa svekkes konstant av nåværende regjering, og pensjonsreformen var en slik svekking. Enten så er arkitektene bak disse svekkelsene historieløse, eller så skulle man nesten tro at regjeringen ønsker revolusjon.