Mjøsa er truet
Mjøsa er drikkevannskilden for innbyggerne i flere kommuner. Vann fra Mjøsa brukes i tillegg både i næringsmiddelindustrien som Hoff på Gjøvik, til vanning av utallige åkere og til frukt- og grønnsakproduksjon. Siden den omfattende Mjøs aksjonen på 1970-tallet fikk reetablert balanse i fjorden, tror de nok fleste at Mjøsa er «trygg og sikker».
Mjøsa er truet
Den økologiske balansen i Mjøsa er truet fra flere hold: miljøgif-
ter fra kosmetiske produkter og skismøring, mikro- og nanoplast fra alle slags plastprodukter og bilhjul, nitrogen og andre næringsstoffer fra landbruket mm. Dette overvåkes av NINA og man antar å ha «kontroll» - inntil vi får neste utslipp av rå kloakk og utbrudd av blågrønne alger. Men vi har absolutt ikke «kontroll» over alt som truer drikkevannet.
Ammunisjonsdeponiene
I årene 1940 – 1970 dumpet de tyske okkupasjonsstyrkene og senere Raufoss Ammunisjonsfabrikk (RA) betydelige mengder ammunisjon og forsvarsmateriell i Mjøsa. Deponiet utenfor Gjøvik ble gjenoppdaget i 1999 i forbindelse med arbeid med nytt vanninntak til Hoff AS. Dette vakte betydelig engasjement. Hva burde gjøres? I løpet av de to neste årene ble det bestemt at all dumpet ammunisjon skulle ligge urørt – det ble påstått at det ville ta flere hundre år før noe lekket ut. Et overvåkingsprogram ble pålagt Forsvarsdepartementet (FD). Partiene MDG, Krf, V, SV og Rødt lokalt og miljøbevegelsen krevde flere og sterkere tiltak, men forgjeves.
Svik og tåkelegging
I 2018 ble det avslørt at overvåkingsprogrammet ikke ble ved-
likeholdt. Miljødirektoratet påla da FD å kartlegge på nytt og
undersøke korrosjon. Da undersøkelsesrapporten kom, ble det rapportert om lekkasjer, men disse var langt under terskelver-
dier. Fortsatt mener allikevel FD at det vil være riktig å la am-
munisjonen ligge urørt, at korrosjon ikke vil skje på flere hundre år. Rapporten gjaldt deponiet utenfor Gjøvik, men det er flere deponier. I 2022 startet NTNU forskningsprogrammet «Oppdrag Mjøsa». De har blant annet kartlagt hvor og hvor mye ammunisjon som er dumpet. De anslår mengden til 1000 tonn fordelt på et areal tilsvarende 10 fotballbaner. Mye er dumpet i Totenvika og utenfor Hamar. Fortsatt er ikke hele Mjøsa undersøkt. RA sa i 2000 at de hadde dumpet inntil 215 tonn (arkivene er borte), det er altså minst 5 ganger så mye. NTNU har også påvist at det lekker til sediment lagene, det viser skanningen de har foretatt. Den store mengden dumpet materiale gjør situasjonen alvorlig.
Hva er dumpet?
Håndvåpenammunisjon, artilleriammunisjon, bombekastergranater, SideWinder-missiler, produksjonsavfall og -rester, tysk krigsmateriell, store tønner fra Kongsberg med ukjent, flytende
væske som ga etseskader (ref. tidsvitne). Det er pikrinsyre i alt
sprengstoffet og dette er altså påvist i vannet. Potensialet for
total mengde lekket pikrinsyre er 100 kg pr tonn (ref. SFT jan
2000).
Hva krever Rødt?
• Vi krever at Staten tar sitt fulle ansvar og sørger for full
kompensasjon til kommunene som nå får ulike pålegg om
ferdsels- og aktivitetsforbud fra Miljødirektoratet.
• Vi krever årlig overvåking av vannkvaliteten på all dumping
arealene.
• Vi krever at drikkevannet blir målt på alle de stoffene som kan
lekke fra ammunisjonen, kostnaden må Staten dekke.
• Vi krever at alt det dumpede materiale fjernes.