Hva handler valget i år om?
Høstens valg handler ikke bare om hvem som blir ordførere og hvor mange Rødt får inn i kommunestyrer og fylkesting. Et viktig overordna spørsmål er om vi ønsker å overlate samfunnsutviklinga til markedskreftene. Ønsker vi å overlate de viktigste og store avgjørelsene til de lukkete styrerom eller at de tas i fellesskap i åpne og demokratiske prosesser?
Markedstankegangen gjør seg også gjeldende i offentlig forvaltning som i organisering av sykehusene i foretaksmodellen, innført av Stoltenberg 1 regjeringa. Helsetjenester skal ikke være en handelsvare og er ikke egna for markedstenkning, bedriftsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, konkurranseutsetting og privatisering. Det kan ikke være sånn at helsetjenester skal drives etter regnskapssystemer og prinsipper beregnet på forretningsverdenen!?
Hva skyldes den naive tro på markedsliberalismens fortreffelighet hvor det offentlig er redusert til et anbudskontor, og opparbeidete rettigheter i arbeidslivet er til hinder for konkurranse men skal forhandles med den enkelte arbeidstaker!? Det hjelper ikke da å snakke varmt om den norske velferdsstaten, når en ønsker å svekke og rasere fagbevegelsen som har vært den viktigste forutsetningen for å bygge den opp. Det er å framføre et budskap med ”ljugarkors”.
En må ta et oppgjør med at folkestyret ofres på markedskreftenes alter, og at skattefinansierte velferdstjenester som barnehage, barnevern, skole, sykehus og omsorgstjenester går til privat profitt. I den private forretningsverden er makta hos aksjonærene og eierne og ikke hos folket, men i et folkestyre kan representanter for folket byttes ved valg.
I arbeidet med kommunesammenslåinger er ordet ”robust” en gjenganger. Hvorfor blir begrepet ”robust” benyttet? Er det den sterkeste rett som skal gjelde? Skal store kommuner sluke små nabokommuner for å rasjonalisere og privatisere kommunale tjenester? At en storstilt kommunesammenslåing vil legge til rette for mer privatisering og anbud av velferdstjenester er jo blitt bekrefta av NHO service.
Sentralisering skaper et klasseskille mellom by og land, og da må vi ha en debatt bestående av mer enn slagord, og faktisk diskutere konsekvenser av en langsiktig sentraliseringspolitikk. For sentralisering er ingen naturlov men en villet politikk.
Hvordan det er å styrke lokaldemokratiet med en reform som drastisk vil redusere antall lokale folkevalgte, kan ikke klassifiseres som annet enn en ideologisk hallusinasjon. Vil vi fortsatt ha muligheten til å treffe vår lokalpolitikere på nærbutikken også når det ikke er valg, eller måtte reise mange timer i bil for og kanskje få de i tale? En sentralisering av folkevalgte organ vil medføre færre folkevalgte fra distriktskommuner og utkantene.
Rødt er bekymra for at stadig flere gårdsbruk legges ned. Stordrift vil aldri bidra med tilsvarende mange arbeidsplasser i distriktene. Et desentralisert landbruk bidrar til et stort mangfold av arbeidsplasser.
Fram til nå har det vært fire mål for norsk landbruk; mattrygghet, landbruk over hele landet, verdiskapning og bærekraftig landbruk. De har tatt utgangspunkt i at norsk landbruksproduksjon er spredd over hele landet og er prega av store variasjoner i bruksstruktur og produksjonsforhold. Sentrale element i landbrukspolitikken har vært å kompensere for disse forskjellene med ulike differensierte tilskuddsordninger, målpriser og markedsordninger som kan balansere produksjonen etter behov, sterke, åpne landbrukssamvirke med hente- og leveringsplikt, kanalisering av produksjonen, og et tollvern som gjør at norsk matproduksjon kan konkurrere med importert mat.
Regulerte markeder og avtalte priser strir mot liberalistisk ideologi og logikk. Regjeringas mål er å frikoble landbruket frå markedsregulering. Markedsordningene er blant de viktigste redskapene i landbrukspolitikken. Her har vi virkemidler for å balansere produksjonen etter behov. Ved å overlate dette til markedet vil vi få store prisvariasjoner som gjør det vanskelig å overleve som bonde. Særlig vil distriktslandbruket være utsatt. Derfor er markedsordninger og målpriser helt sentrale element i landbrukspolitikken. Ei næring som investerer i et generasjonsperspektiv, treng langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Norsk matproduksjon må ikke settes i spill med liberalistisk ideologi.
Politikk ikke bare handler om hvem som blir valgt, men like mye hva de folkevalgte får bestemme over. Etter 30 år med stadig økende forskjeller sitter de rikeste og de største selskapene med så mye makt, og har så mye innflytelse på politikken, at ingen politikere alene kan klare å stå imot.
Men dette fortsetter bare så lenge vi selv finner oss i det. Hvis vi står sammen kan vi få slutt på at velgerne mister makt og at utryggheten øker. At forskjellene øker, uansett hvem vi stemmer på. Derfor handler dette valget om noe mer enn å komme inn fylkesting og kommunestyrer, det handler også om å bygge en folkebevegelse.
- Appell 10. august. Valgkampåpning Rødt i Innlandet.
Ronny Bekken Larsen, 2. kandidat til fylkestingsvalget