Framtidig sykehusstruktur i Oppland

De har jo bedt om en avklaring på hva hvilke aktiviteter som vil bli igjen i de eksisterende sykehusene. Omtrentlige og uforpliktende lovnader fra administrasjonen i Sykehuset Innlandet HF om hva som muligens kan bli igjen i de nåværende sykehusene, var tydeligvis foreløpig nok til å få disse partiene til å gå for byråkratenes sentralsykehus.

Stortingsflertallet vedtok i 2001 Ap-regjeringens helseforetaksmodell for sykehussektoren. Fra dag 1 har motsetningen mellom bedriftsøkonomisk lønnsomhet for virksomheten og behandlingsmessige mål for befolkningen ligget der som en verkebyll. Sentraliseringer, funksjonsfordeling og reduksjon av personell, sengeplasser og liggetid har gått hardt ut over behandlingstilbudet av sykehustjenester i fylket vårt 2012 kom rapporten «Strategisk fokus 2025» der det ble foreslått å etablere et hovedsykehus. Forutsetningen var å legge ned 4 akuttsykehus (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum). Dette var avgjørende for å få et hovedsykehus til å være «liv laga» som det heter i dag.

Slike forslag møter motstand, overalt. Kampen mot nedleggelse og sentralisering av sykehus har pågått i hele landet. Lokalbefolkningens press har vært betydelig og har gitt resultater. Da Stortinget behandlet Nasjonal Helse- og Sykehusplan i 2016 ble det nedfelt i planen at ingen sykehus skal legges ned selv om funksjoner kan sentraliseres. Befolkningsgrunnlaget for et akuttsykehus ble satt til 60 - 80 000 innbyggere. Her er både Lillehammer og Gjøvik godt over.

Det ville vært naturlig at Sykehuset Innlandet (SI), med de bestemmelsene som ligger i dette stortingsvedtaket, frafalt målet med å bygge et sentralsykehus og heller så på andre strukturvalg. Men denne sentraliseringsideen lever i beste velgående, taktikken er bare endret - nå skal det samtidig opprettholdes aktivitet i alle sykehusene våre. Det framstilles som om SI slik imøtekommer folks krav.

Men det er helt nødvendig å ta den økonomiske virkeligheten inn over seg. Når det i 2012 var helt avgjørende å legge ned det meste for å få finansiert et hovedsykehus, så er det i 2017 plutselig blitt mulig å opprettholde det meste. Det er penger til et «lite» hovedsykehus med akuttfunksjon og utvikling av nye spesialisttjenester. Det er penger til å opprettholde drift på eksisterende sykehus. Det er penger til nye lokalmedisinske sentre. Samtidig skal Tynset og Kongsvinger opprettholdes slik de er i dag og Elverum skal muligens få akuttfunksjon også. Hvem tror egentlig på at det vil finnes driftsmidler til Lillehammer og Gjøvik sykehus i denne situasjonen?

Formelt sett har fylkestinget avgitt en høringsuttalelse. De har ikke vedtatt nedleggelse av sykehusene i Oppland. Men hvis det ikke skal bli virkeligheten så er det etter Rødt sitt vedkommende nå avgjørende at alle andre som skal avgi høringsuttalelse, krever at alternativ 3A - modellen som opprettholder Lillehammer, Gjøvik og Elverum sykehus som akuttsykehus - blir med i neste utredningsfase. Rødt anbefaler Hovedalternativ 3A i Idefaserapporten som det beste forslaget å arbeide videre med i konseptfasen. Rødt kan ikke forstå hvordan man allerede ved overgangen til konseptfasen kan utelukke de gode akuttsykehusene vi har i dag opprettholdt. Dersom dette ikke er med i konseptfasen, og man i denne fasen får på bordet at det ikke finnes økonomisk dekning for det gedigne koldtbordet av sykehustjenester som SI i dag selger inn, så sitter Opplandsbefolkningen ribbet igjen.

Finn Olav Rolijordet, 2. kandidat til Stortingsvalget for Rødt Oppland