Festtaler har vi nok av

Min venninne, kurdisk fra Iran sa 1.mai 2007 i Skien: ” Hadde jeg vært i Iran i dag hadde jeg risikert livet for å holde en appell, drive med politiske aktivitet eller om jeg ville gifte meg med en som jeg var glad i eller skille meg fra en mann jeg ble tvangsgift med. Jeg er også kurdisk. 30 millioner personer ble kalt en minoritet fordi vi er spred på flere land i Midtøsten. I alle disse land er kurdiske kvinner dobbelt undertrykt: fordi de er kvinner og fordi de er kurdere.

Verken i Irak eller Afghanistan har kvinner merket at demokratiet og frigjøringen er kommet! Utenlandske tropper i disse land tror at de skaper fred med bombe! Jeg sier til dere: det er det motsatte! Religiøse motsetninger har økt og kvinner lider under dette. Kurdisk kvinnebevegelse arbeidet til det siste med å begrense sharialovens innflytelse i den nye grunnloven i Irak som ble vedtatt i en folkeavstemning 15. oktober 2005. Kvinnenes krav førte ikke frem, og sharialoven ble forankret i grunnloven.”

Sammen med henne sier jeg i dag: solidarisk tiltakk med innvandrerkvinner på grasrota, JA! trekk dere fra krigen i Afghanistan! Press på at USA trekker seg fra Irak!

Ikke lukk øyene om brudd på menneskerettigheter i Den islamske republikken Iran, p.g.a StatoilHydro økonomiske interesser i landet.

Jeg snakker om solidaritet over landegrensene og om solidaritet her hjemme i Norge.

Å vise solidaritet er å behandle asylsøkere på en verdig måte. Vi må kreve at ingen blir returnert til steder hvor det er krig eller diktatur. Regjerningen sender folk tilbake. De sier det er trygt i Afghanistan, Iran, i Nord-Irak eller Somalia. Men vi vet at dette ikke stemmer!

Se på MUFerens sak. Det er mennesker som er fanget i et råttent politisk spill mellom forskjellige norsk regjeringer. De har bodd her i 10 år uten rett til familiegjenforening. Hva sier du til familien til disse kurdere, Andersen? Vis solidaritet og gi MUFere amnesti, da viser du også solidaritet med innvandrerkvinner. Vi har fått nok av festtaler!

Gi trygghet gjennom asyl til kvinner som er forfulgt i hjemmelandet sitt!

I Soria-Moria erklæringa lovet din regjeringen å føre ein human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Praksisen går i motsatt retninga. Ikke kom her å si til valget at alternativet er verre. På dette feltet er dere sauset sammen med ekstreme høyrekrefter.

Ikke mer medlidenhet og festtaler! Virkelig SOLIDARITET med innvandrerkvinner kjære minister! Snakk med oss som føler på kroppen hva deres politikk går på. Hvor finner du oss? I vårt nabolag, på våre arbeidsplasser, i mange kvinneorganisasjoner, i kirka, på voksenopplæringa, på internett. Det er alltid noen av oss som kjenner noen, som kjenner andre, som kjenner andre ... Spør, bank på flere dører.

I dag 8. mars tenkte jeg på et dikt av Inger Hagerup fra 1947:

Vi vil at livets gode ting skal skje,
at styrken skal gi svakheten sin hånd,
og menneske skal hjelpe menneske.
Vi vet at livet selv vil ha det sånn.

Dette ble skrevet for 62 år siden, og det er aktuelt i dag. Inspirerende, samlende, solidarisk. Det gjelder i disse dager å få budskapet ut, å få flere med, naturlig nok: «Vi vet at livet selv vil ha det sånn.» Vi gleder oss også i 2009 til å feire Den internasjonale kvinnedagen!/p>