Torstein Dahle hilser Nei til EUs landsmøte

I det fylket der jeg kommer fra, Hordaland, meldte NRK Hordaland i forgårs at familiebedriften som lager Askeladden-båtene, er konkurs. De 163 ansatte mister jobben. 97 år med båthistorie er over i løpet av de nærmeste dagene. Bedriften har de siste fire årene hatt et samlet overskudd på 72 millioner kroner. Men når salget plutselig blir halvert, og ferdige båter blir liggende usolgt på lager ved bedriften og hos kundebedriftene, og når ingen banker tør å yte lån for å sikre bedriftens overlevelse – ja, så går det galt.

Finansavisen har sitt klasseperspektiv på plass når den i dag intervjuer fem toppsjefer, som beskriver sin virkelighet som ”Blod, svette og oppsigelser”. Dagens Næringsliv forteller i dag om hvordan kontrakter på flere titalls milliarder står på spill for verftsindustrien, som rammes av akutt pengetørke i Eksportfinans. I en rekke kommuner diskuteres kutt – til dels store kutt – fordi også de blir rammet av pengetørke, finanstap og trangere rammer enn forventet.

Saken er at sentralbanksjef Svein Gjedrem tar helt grunnleggende feil når han for bare to uker siden sa at Norge er på vei inn i en ”relativt mild nedgangskonjunktur”. Sannheten er at Norge er på vei inn i sin del av en verdensomfattende, dyp økonomisk krise. Norge er et lite land med en spesielt åpen og utadvendt økonomi, som vil bli hardt rammet både av eksportsvikt og av alle de virkningene som EØS-avtalens ”frie kapitalbevegelse” blottstiller oss for.

I slike krisetider er det mange som mister jobben sin. Det er ikke til å komme forbi at i slike tider vil sosial dumping komme på dagsorden i et helt annet omfang enn det vi hittil har opplevd. Da er det avgjørende viktig at vi har best mulig redskap til å føre kampen mot sosial dumping, til å hindre at folk spilles ut mot hverandre og brukes til å ødelegge arbeidsvilkårene for hverandre.

Det gjør det kuppet som vi fikk melding om på torsdag, enda mer dramatisk. Jens Stoltenberg viser sitt sanne jeg, sin grunnfestede markedsliberalistiske tro. Slik han også gjorde det i flere store spørsmål i 2001, bruker han sine ideologiske frender i Høyre og Fremskrittspartiet for å sikre flertall for å gjøre tjenestedirektivet gjeldende i Norge.
LOs ledelse har gått ut med en uttalelse der ”LO registrerer at flertallet i regjeringen har besluttet å si ja til tjenestedirektivet, og at de signalene som er gitt i forhold til LO-sekretariatets fire viktige forutsetninger er positive”. I uttalelsen heter det til slutt at ” LO forutsetter videre at Regjeringens syn ikke bestrides av EU. LO har i tillegg merket seg at regjeringen, når tjenestedirektivet blir besluttet innlemmet i EØS-avtalen gjennom et vedtak i EØS-komiteen, vil avgi en erklæring der den understreker at den legger denne forståelsen til grunn for oppfølgingen av direktivet.”
Men saken er at både Jens Stoltenberg og den norske regjeringen kan erklære hva den vil, uten at det holder som noen garanti for at LOs krav om grantier er innfridd. Ja, som Dag Seierstad slår fast i en utmerket artikkel i Klassekampen i dag: Heller ikke EU-kommisjonen kan gi noen garantier om rettstilstanden i EU. I Vaxholm-saken, eller Laval-saken som den er kjent som i EU, gikk EU-kommisjonen langt i å støtte synet til svensk LO og den svenske regjeringen. Men EF-domstolen tok ikke hensyn til EU-kommisjonens synspunkter. Den avsa sin dom, og senere har EU-kommisjonen i alle tilsvarende saker lagt domstolens premisser til grunn .
Helt fra første stund er EØS-avtalens historie en historie om løfter som viste seg å være løgn. Jens Stoltenbergs løfter er ikke fem sure sild verdt.

Kampen mot tjenestedirektivet må fortsette, og jeg er glad for det engasjementet som er kommet fram i denne forsamlingen på dette punktet. LO-kongressen til våren blir en svært viktig begivenhet å arbeide fram mot. Jeg er redd for at utviklingen i tiden framover vil bekrefte at kampen mot sosial dumping blir noe av det aller viktigste i norsk arbeidsliv.

Selv FAFO-utredningen har på ett punkt påvist at et tiltak mot sosial dumping er i strid med tjenestedirektivet, nemlig den klausulen som skal gjøre det mulig for offentlige oppdragsgivere å hindre at entreprenøren lar såkalte ”enkeltpersonforetak” gjøre jobben og underby andre som opererer med vanlige ansatte som har rettigheter som etter norsk arbeidslivslovgivning.

Kampen mot tjenestedirektivet må fortsette for fullt. Og med en forsamling som dette er jeg optimist: Kampen mot tjenestedirektivet må vinnes!

Hilsen til Nei til EUs landsmøte fra Rødts leder Torstein Dahle