OBS!
Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Sykehusene tilbake til folket!
Landsmøtet i Rødt går inn for å avvikle sykehusreformen og gjeninnføre folkevalgt styring av sykehusene. Reformen var en nøye planlagt maktovertakelse av sykehusene for å innføre et bedriftsøkonomisk markedsstyre med pasienten som et middel for økonomisk inntjening. Alliansen mellom den daværende Ap-regjeringa, Frp og Høyre sikret flertall i Stortinget for dette i 2001. Dette møtte sterk motstand fra første stund, og har utløst protester og demonstrasjoner over hele landet i et omfang som vi knapt har sett maken til.
Organiseringa av sykehusene i foretak førte raskt til bl.a. høy ”direktørfaktor”, økt byråkrati og et kraftig hopp i lønnsnivået på toppen. Styremedlemmene ble håndplukket, utenom de ansattes representanter. Eller mer presist: Politikere og fagfolk ut, økonomer og byråkrater (”blårussen”) inn. Fokusering på lønnsomhet og økonomiske resultater satte etterhvert sitt preg på hverdagen i norske sykehus. Og antall private sykehus og klinikker i storbyene har blitt mangedoblet ved hjelp av offentlige midler og forsterket problemene med rekruttering av spesialister til lokalsykehusene.
Titusener har slått ring om lokalsykehusene sine og slåss for å opprettholde akuttberedskap og fødetilbud. Men flere lokalsykehus har fått redusert eller mistet akuttberedskap også under den rødgrønne regjeringen. Lokalsykehusene er helt nødvendig for at folk skal tørre å bygge og bo i distrikts-Norge. Muligheter for å ha nær kontakt med nærmeste familie og venner skaper også en trygghet som er viktig for pasientene. Lokalsykehusene behandler i dag 80 – 85 % av folks sykdommer og skader. De både må og kan utføre livsviktig stabilisering av kompliserte skader og sykdommer før videre transport til høyspesialiserte sykehus. Det må derfor utdannes leger med den nødvendige breddekompetansen som trengs i et lokalsykehus enten ved å styrke utdanningen i generell kirurgi eller ved å skreddersy utdanning for vaktkompetanse på lokalsykehus. Det kan også lages avtaler mellom lokalsykehus og større sykehus slik at spesialistene på lokalsykehusene kan hospitere og utvikle sin kompetanse.
Helt siden sykehusreformen ble innført har den vært underfinansiert med rundt 2 milliarder kroner pr. år, og ved årsskiftet var det samlede underskuddet oppe i over 7 milliarder kroner. Landsmøtet i Rødt krever at underskuddet slettes, og at sykehusene tilføres ressurser som sikrer pasientene god behandling og de ansatte gode arbeidsforhold. Sykehusreformen har innført et bedriftsøkonomisk regime i sykehusene: Jo flere pasienter som blir behandlet på kortest mulig tid og med bruk av minst mulig ressurser, desto bedre og desto flere stykkprisinntekter. Resultatene har ikke latt vente på seg. Antall klagesaker i Pasientskadeerstatningen øker betydelig, og denne uken kom det fram at antall fødselsskader i Norge med cerebral parese som utgang, økte fra 11 i 2005 til 26 i 2006. Sykehusreformen truer pasientsikkerheten og den tradisjonelle uegennyttige behandlingsetikken blant helsearbeiderne.
Når helseminister Sylvia Brustad slår fast at sykehusreformen har vært vellykket, viser det at hun er fullstendig på kollisjonskurs med folks virkelighet og erfaringene med reformen.
Landsmøtet i Rødt krever at sykehusreformen avvikles og stykkprisandelen reduseres betydelig. Den har vært en katastrofe, særlig for lokalsykehusene i distrikts-Norge. Den viser, i likhet med lignende reformer på New Zealand og i England, at markedsforhold i helsesektoren er helt ødeleggende for et trygt, effektivt og likeverdig helsetilbud. I Skottland er foretaksorganisering og markedsstyring avviklet under mottoet ”Samarbeid – ikke konkurranse”. La oss følge Skottlands eksempel og gjenerobre sykehusene. Sykehusene tilhører folket gjennom sine folkevalgte, ingen andre!