Rødt-leder Dahle om Terra-saken: Rikspolitikernes ansvarsfraskrivelse stinker

Publisert 10. juni 2008 19:53

Politisk og økonomisk ansvar må gjøres gjeldende

Det er helt uakseptabelt at de ansvarlige rikspolitikerne i dag fortsetter å løpe unna sitt ansvar for de åtte Terra-kommunenes gigantiske tap. Riksrevisjonens rapport om Terra-skandalen avdekker tydelig at det gikk en strøm av henvendelser fra en rekke kommuner om ulike ”kreative” finanskonstruksjoner, som hadde det til felles at de var i strid med kommuneloven, og at de innebar økt tapsrisiko – ofte av svært uoversiktlig art. Med sin godkjenning ga Departementet finansmeglerne de argumentene som de trengte for å selge sine finanspakker.

Denne saken gjelder markedsliberalismens fallitt i kommunesektoren. De vekslende Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene har alle presset på for at offentlig virksomhet skal ta i bruk markedskreftene og ”være flinke” i finansmarkedene. Riksrevisor Jørgen Kosmo er inhabil når han i dag frikjenner Departementet for økonomisk ansvar, siden han selv som arbeids- og administrasjonsminister i Stoltenberg I-regjeringen var en av pådriverne for nettopp denne politikken.

Selvsagt hviler det et tungt ansvar på kommunetopper som har utsatt sin kommune for stor risiko, i flere tilfeller basert på en helt uforsvarlig saksbehandling. Men rikspolitikerne har et enda større ansvar, for det er de som har fremmet et system som inviterer til slike transaksjoner. Terra-skandalen hadde aldri skjedd hvis ikke Departementet hadde skrevet det beryktede brevet til Vik kommune i 2002, og brevet hadde aldri blitt skrevet hvis ikke byråkratene hadde fått stadige signaler om at kommunal finansiell kreativitet var ønskelig.

Det var selvsagt fullstendig urealistisk da Departementet i 2002 skrev at man forutsatte at Vik kommune skulle ”opptre som profesjonell motpart med eit medvite forhold til risiko”. Hvordan i all verden skulle administrasjon og politikere i lille Vik kommune med mindre enn 3 000 innbyggere ha forutsetninger for å kunne klare det? Selv de mest profesjonelle finansakrobater strever med å skjønne hva de egentlig begir seg ut på med de ”kreative” konstruksjonene som var under full utvikling i 2002.

Da Departementet i 2002 skrev ”Vik-brevet”, visste man at det dreide seg om en lånekonstruksjon for å plassere penger i aksjemarkedet. Brevet ble skrevet på et tidspunkt da aksjemarkedene hadde falt 30-40 prosent i løpet av de siste par årene, slik at den generelle risiko ved å plassere penger i aksjer var svært godt kjent. Når statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i dag på nytt hevder at Departementet ikke har ansvar for kommunenes økonomiske disposisjoner, er det en påstand som må avvises.

Norske kommunepolitikere og kommuneadministrasjoner har ingen forutsetninger for å kunne følge opp Stortingets og de vekslende regjeringenes pålegg om å drive finansforvaltning der man skal vurdere kredittrisiko, markedsrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko, systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko), og usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko). Kommunestyret skal fastsette rammer for tillatt risikonivå, og krav til avkastning. Det er uansvarlig illusjonsmakeri å late som om man med slike regler har sikret at alt skal gå forsvarlig for seg i kommunene.

Det er helt uakseptabelt at innbyggerne i de åtte kommunene skal lide for de tapene som rikspolitikerne har et stort ansvar for. Den rikspolitiske debatten er historien om bukken og havresekken en gang til. Ansvarsfraskrivelsen stinker.