Dugnad mot korrupsjon

Finanskomiteen mangla ikke ord om alvoret: ”Komiteen ser meget alvorlig på det som har funnet sted. Spesielt alvorlig er det at kritikkverdige forhold bl.a. påtalt av kontrollutvalg og kommunerevisjonen i for liten grad synes å bli aktivt fulgt opp i kommunen. Mangelfulle rutiner og dels sviktende ledelse kan ha skapt rom for at risikoen for at økonomiske misligheter har økt i kommunen.”

De fem partiene ”har som uttalt mål at det må gjøres et krafttak i kommunen for å bekjempe mislighold og bringe praksis i samsvar med kommunens regelverk og nasjonale lovverk.”

De vil altså begynne å følge loven. Akkurat det sa de for 18 år sia også. Det store spørsmålet er om det denne gangen blir noe mer enn ord.

Bystyret er kommunens høyeste organ. Om bystyret vil, kan det vedta tiltak, sette tidsfrister og kreve tilbakerapportering.

Oslo bystyres brede flertall vil ikke det. De overlater ethvert konkret tiltak til H/FrP-byrådets beste skjønn. De vedtok bare å be byrådet ”gi en vurdering av hvilke tiltak som bør treffes i Undervisningsbygg Oslo KF og i Oslo kommune generelt for å opprette respekt for formelle bestemmelser i anskaffelsesprosessen, særlig lov om offentlige anskaffelser.”

De som husker, vil minnes at byrådet i 2001 fiksa en gullkanta kontrakt med Høyre-sponsor Atle Brynestad slik at han, i strid med lov om offentlige anskaffelser, fikk bygge og leie ut Midtåsen sykehjem til Oslo kommune. Ingen vet hvor stor Brynestads uberettigete fortjeneste og kommunens unødvendige merutgift blir. Men vi vet at de to millionsummene er jevnstore.

Mange sett seg lei på at en blåruss i Undervisningsbyggs toppledelse stjal 90 skolemillioner, før han slutta etter eget ønske høsten 2005. Byrådet, med en egen seksjon for internrevisjon, la ikke merke til at en sum tilsvarende to Nokas-ran forsvant. Bystyreflertallet syns likevel det er greitt å stole på dette byrådets ”vurdering av hvilke tiltak som bør treffes i Undervisningsbygg.” Dette H/FrP-byrådet har – tross gjentatte purringer fra RV - ikke en gang klart å sende korrekt melding til Foretaksregisteret om hvem som til ulike tider var direktør og styre i Undervisningsbygg.

Hemmelighold og lukkethet er stikkord for å forstå hvordan et bitte lite fåtall korrupte kan berike seg så grovt. Bystyrets flertall vet dette, og sier at ”det må utvikles en mer åpen kultur”. Men samtidig sa de nei til en tiltakspakke for økt innsynsrett som RV foreslo i fjor høst. Ett av punktene er ”en vesentlig utvidelse av den enkelte borgers innsynsrett” i alt som har med bygg, vedlikehold og anskaffelser å gjøre. Hadde dette blitt vedtatt, måtte hver eneste kommunal virksomhet ”på førespørsel gi innsyn i inngåtte kontrakter, timelister, fakturaer og andre dokumenter vedrørende kostnadsutvikling og kostnadskontroll, dersom dette ikke betyr å røpe opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.” Det ville blitt samme regel for leveranser fra store, velrenommerte Siemens som fra de nå litt mer uglesette Eide Entreprenør AS, Byggpartner AS og El-effekt AS.

Folk som berøres, er best skikka til å føre kontroll. RVs tiltak ville gitt elever, foreldre, skoleansatte og bygningsarbeidere mulighet til å følge med på hvordan skattepengene brukes når et bygge- eller vedlikeholdsprosjekt settes i gang. Men resten av bystyret sa nei.

Jeg utfordrer Høyres gruppeleder Fredriksen, som selv var byråd da byrådet i 2001 ordna Brynestads gull-kontrakt til å forklare hvordan Høyre skal få til ”en mer åpen kultur” samtidig som de stemmer mot utvidet innsynsrett for folk.

For et drøyt år siden skrev firmaet Karlsen & Nordseth kontrakt om å bruke egne ansatte ved skifting av tak på Fagerborg skole. De brøt kontrakten fra dag 1 og hyra polske arbeidere. Mange fikk under halvparten av norsk minstelønn. Alle som var innom byggeplassen, så og hørte at arbeidet ikke ble utført av firmaets egne ansatte. Bare Undervisningsbygg unngikk å oppdage det.

I et byggemøtereferat fra august skriver Undervisningsbyggs prosjektleder at Karlsen & Nordseth la fram kopier av lønnslippene fra samtlige firmaer som arbeidet på Fagerborg. Han skulle vurdere disse og raskt gi tilbakemelding. Det så ut som en kontroll av at hver eneste polakk fikk riktig lønn.

Da RV fire måneder seinere spurte om Undervisningsbygg kontrollerte hvilke lønnsutbetalinger de polske arbeiderne fikk, svarte den nye ”rydde-direktøren” kort og enkelt: ”Nei, det er kun bedt om dokumentasjon”. Viss svaret er korrekt, var kontrollbeskrivelsen i byggemøtereferatet, bare staffasje.

Svart arbeid, sosial dumping og livsfarlige arbeidsforhold på kommunale byggeplasser er noen av korrupsjonens konsekvenser. Bystyrets finanskomité nevnte ikke dette med ett eneste ord i sin oppsummering. Flertallets melding til fagforeningene og til de som bruker byggene er klar: Skal det bli ryddige forhold, må dere organisere ryddedugnaden sjøl.

I fjor høst sa Tore Lindholt, tidligere direktør i Folketrygdfondet: ”Det er grunn til å spørre om ikke de to største partiene i bystyret i Oslo, Høyre og Ap beskytter hverandre ettersom ’deres’ folk foreløpig ser ut til å sitte trygt til tross for skandale etter skandale”. Siste bystyremøte tyder på at tilstanden har forverra seg sia Lindholt stilte denne diagnosen.

På slutten av 1980-tallet oppretta RVs bystyregruppe sitt eget antikorrupsjonsutvalg. Vi har nå tatt konsekvensen av at dette er like nødvendig i 2007.

Trykt som kronikk i VG 6. juni 2007