1. mai: Kampen for arbeiderens rettigheter fortsetter

Kampen for arbeiderens rettigheter fortsetter

Er det en menneskerettighet at formuene til noen få skal vokse med mange milliarder hvert år, mens det ikke skal være en menneskerettighet å få en lønn til å leve av?

Vi feirer arbeiderbevegelsens dag i dag, siden 1935 har 1. mai vært offentlig flaggdag og en offentlig høytidsdag siden 1947. Det er ikke uten grunn, betydningen arbeiderbevegelsen har hatt for det norske samfunn er stor.

I 1889 hadde den internasjonale arbeiderbevegelsen samling i Paris, der ble 1. mai valgt som en internasjonal kampdag for arbeidere. Etter 1890 har 1. mai vært en markeringsdag for solidaritet, streiker og politiske krav om rettferdighet, solidaritet og likhet.

Listen over hva arbeiderbevegelsen har greid å få gjennom er lang og imponerende. Noen av seirene er; Almen stemmerett i 1898, stemmerett for kvinner i 1913, 8-timers arbeidsdag i 1919. En gradvis styrkning av arbeidernes rettigheter utover 1900-tallet. Arbeidsmiljøloven kom i 1977, den setter klare krav til arbeidsforhold, HMS, ansettelsesforhold og mer. To ukers ferie ble innført i 1936, som gradvis har økt til seks uker. Arbeidere og lønnsmottakere har fått organisasjonsfrihet og tariffavtaler.

Ikke minst er det arbeiderbevegelsen som har kjempet gjennom og etablert velferdsstaten. Utover 1900-tallet har Norge fått omfattende offentlige helsetjenester, utdanning, barnehager, trygdeordninger og mye mer. I 1967 ble folketrygden innført, folketrygden gjør at alle borgerne har et sikkerhetsnett fra fødsel til død.

Gjennom hele det norske demokratiets historie har de borgerlige partiene kjempet mot alt som arbeiderbevegelsen har greid å få til, og kampen for å beholde rettighetene har blitt viktigere enn på lenge. Høyresiden i norsk politikk angriper rettighetene som arbeiderbevegelsen har bygd opp gjennom 135 år. Det virker som om høyresiden vil skru tiden tilbake til 1800-tallet.

Høyre ønsker og fikk delvis til en ¨modernisering¨ av arbeidslivet når de var i regjering sammen med Frp, Krf og Venstre. De åpnet for mer bruk av midlertidige stillinger, som gir begrensede rettigheter og karriereutviklingen går i stå. Det blir umulig å få lån til å sette bo og starte familie. Faste fordeler som pensjonsordninger og betalte permisjoner, som fødsels og omsorgspermisjon skal de i midlertidige stillinger se langt etter. Det ble også åpnet for arbeid der arbeidstakeren står som egen arbeidsgiver og da helt uten rettigheter. Oppsigelsesvern, feriepenger og dagpengerettighetene er borte og pensjonsinnbetalingene må en stå for selv.

Høyre vil redusere fagforeningsfradraget, Frp vil fjerne det helt. Det kan se ut som at de ikke ønsker at fagforeningene skal være en maktfaktor til gode for lønnsmottagerne og arbeideren må stå med lua i hånden framfor arbeidsgiver igjen. Frp er kritisk til at LO gir pengestøtte til venstresiden i politikken, men de nevner ikke at NHO gir pengestøtte til høyresiden. Hva er forskjellen?

Den siste tiden har sykepengeordningen vært angrepet av høyresiden. Norge har verdens nest mest produktive arbeidsstyrke, bare slått av Sør-Korea. Rødt mener at en så produktiv arbeidsstyrke fortjener den gode sykepengeordningen arbeiderbevegelsen har kjempet frem.

Rødt ønsker et anstendig og organisert arbeidsliv. Rødt ønsker å øke organisasjonsgraden, arbeidsfolk skal slippe å stå alene i møtet med sjefen. Rødt ønsker at faste hele stillinger skal være normen, deltid skal være et valg. Rødt vil ha slutt på bemanningsbransjen. Ordnete arbeidsforhold er viktig for å få slutt på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

La deg ikke forlede til å tro at kampen for arbeiderens rettigheter er ferdig, Kampen pågår for fullt og slutter aldri. Tenk på hvilket samfunn du ønsker å leve i når stemmeseddelen skal i urnen 8. september

Rødt Hustadvika ønsker deg en riktig god høytidsdag.