Hva mener Rødt om eiendomsskatt på verk og bruk?

Spørsmål og svar om eiendomsskatt på verk og bruk

Hva handler saken om?

Regjeringen ønsker å fjerne kommunenes mulighet til å ilegge eiendomsskatt på «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner». I mediene kalles den ofte maskinskatten. Dette vil redusere eiendomsskatten for mange industribedrifter med kostbart produksjonsutstyr. Endringen skal tre i kraft fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget har derfor ingen direkte effekt på statsbudsjettet i 2018.

Hva mener Rødt om forslaget?

Rødt støtter ikke regjeringens forslag, og ønsker å beholde eiendomsskatt på verk og bruk. Hovedgrunnen er at flere kommuner vil tape store summer om de mister muligheten til å ta inn eiendomsskatt fra store industri-installasjoner. Dette vil gå direkte ut over kommunale arbeidsplasser og det kommunale tjenestetilbudet. Norske kommuner trenger økte inntekter, ikke kuttene som regjeringen foreslår.

Hva mener andre om forslaget?

«Generelt sett er kommunene kritiske til forslaget, mens næringslivet er positive», skriver Finansdepartementet i sin begrunnelse for forslaget. De viser til høringsuttalelser fra blant annet NHO og Norsk Industri som støtter omleggingen.

I fagbevegelsen er det delte meninger, Fellesforbundet vil fjerne den, mens Fagforbundet ønsker å beholde eiendomsskatten. Deler av fagbevegelsen i distriktene er kritisk, her fra LO Sogn og Fjordane sin uttalelse:

«Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år. Skatten har i alle år inkludert industrianlegg, prosessanlegg, energianlegg og infrastrukturanlegg. Maskiner og tilhørende har alltid inngått i som en viktig del av skattegrunnlaget. For mange industrianlegg utgjør maskiner og utstyr hovedtyngden av grunnlaget for eiendomsskatten.»

Hvilke følger vil forslaget få om det gjennomføres?

Forslaget medfører en omfordeling av skatteinntekter fra kommunene til staten og bedriftseiere, og at store deler av industrien vil bli fritatt for eiendomsskatt. Regjeringen anslår at dette vil innebære 800 millioner i redusert eiendomsskatt for industrien når endringene får full virkning fra 2023. Siden selskapene som betaler eiendomsskatt i dag får redusert overskudd og derfor fratrekk i selskapsskatten, vil dette innebære 100 millioner høyere skatteinntekter for staten. I tillegg vil redusert skatt til kommunen for bedrifter som er hel- eller deleid av staten, bety at staten vil kunne hente ut større utbytte. For eksempel betalte Statnett i 2016 totalt 220 millioner kroner i eiendomsskatt til landets kommuner.

Både KS, Kraftkommunenes organisasjon (LKV) og Norske industrikommuner (NIK) anslår at regjeringen undervurderer effekten av endringen, og at skatten vil reduseres med mer enn 1 milliard. En lang rekke kommuner vil tape inntekter på flere titalls millioner årlig. Særlig gjelder dette kommuner som huser store industribedrifter.

Hvor mye penger kan en kommune tape?

Noen eksempler:

• Lindås kommune: 148 millioner (Mongstad)
• Årdal kommune: 25 millioner fra Hydros aluminumsverk
• Sunndal kommune: 22,4 mill (2015) fra Hydros aluminumsverk
• Narvik kommune: 20 mill (2015) for LKABs utskipingshavn
• Høyanger kommune: 11 millioner