Makspris på 1-2-3

Strøm er ikke en vanlig forbruksvare. Strøm er en nødvendighet. I Norge har det historisk vært et fellesgode og en del av vår felles infrastruktur. Derfor må strøm også behandles som det. Når lokalsamfunn har ofret verdifull natur, og folk og næringsliv har finansiert utbyggingen over strømregningen, har det vært en del av samfunnskontrakten at fellesskapet skal ha tilgang på kraft til en rimelig pris.

Strøm i Norge, fra fornybar vannkraft, er heller ikke dyr å produsere. Vi har bygd landet på dette i over 100 år.

De siste fire årene med høye strømpriser har vist oss at denne samfunnskontrakten er brutt. Det har skjedd gjennom en rekke politiske avgjørelser om liberalisering av energiloven, nye utenlandskabler og tilknytningen til EUs energiunion.

Vi må ta tilbake den demokratiske, nasjonale kontrollen over krafta

Vi trenger demokratisk styring over fellesskapets kraftressurser. Ressursene er stort sett eid av fellesskapet, og vi har et stort kraftoverskudd. Det er et samfunnsspørsmål hva vi skal bruke kraft på, om vi skal sende strøm ut av landet og hva den skal koste for folk og næringsliv her til lands. Derfor må dette styres demokratisk. I denne planen beskriver vi hvordan vi kan få det til.

Vi kan flytte makt og ta tilbake kontrollen fra direktører i statsforetak og kraftselskaper som styrer etter avkastning og høye strømpriser, den europeiske strømbørsen og EU. Vi må heller ta demokratiske beslutninger etter nasjonale hensyn, som tjener folk og næringsliv.

Her presenterer vi Rødts plan for å sette en makspris på strøm, en makspris på nettleia for vanlig forbruk, og tiltak som sikrer storstilt energieffektivisering.

Vår plan består av tre deler:

1. Sette en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan ta betalt for strøm.

Vi må ta krafta til folk og næringsliv i Norge av strømbørsen, stanse prissmitten, og sette et tak for hva strømmen kan koste. Rødts forslag er en makspris for hva kraftselskapene kan ta for strømmen, basert på kostnadene for norsk kraftproduksjon. For 2025 foreslår vi 35 øre/kWt før avgifter, ca. tre ganger konsesjonskraft-prisen for vannkraft. Med dette må det følge noen reformer av kraftpolitikken som sørger for forsyningssikkerheten, først og fremst med leverings- og forsyningsplikt for kraftselskapene og eksportkontroll.

I tiden det tar å få dette på plass, støtter vi alle tiltak som reduserer prisen i sluttbrukermarkedet til et rimeligere nivå, altså gjennom strømstøtte til husholdninger og bedrifter.

2. Innføre et forutsigbart og godt flerprissystem som reduserer nettleia og el-avgiften for ordinært forbruk, og gjør at det lønner seg å energieffektivisere for alle, alltid.

God tilgang på strøm til en rimelig pris er avgjørende for både velferd og verdiskaping. Selv om Norge enda har et stort kraftoverskudd, bør vi forvalte ressursene våre fornuftig. Rødt er mot at strømsparing skal skje gjennom at folk utsettes for prissjokk fra strømbørsen. Vi vil ha mye bedre støtteordninger for energieffektiviseringstiltak som treffer alle, uavhengig av lommebok.

Vi vil også endre innretningen på nettleia og el-avgiften, så den premierer strømsparing og energieffektivisering, og gjør luksusforbruk dyrere.

Det settes en nasjonal makspris på nettleien for gjennomsnittlig forbruk, og faste nasjonale maksimumstakster for over- og underforbruk. Senker du forbruket litt, skal du få en ekstra stor effekt på strømregninga, samtidig som prisen er forutsigbar og rimelig for alle med et normalt forbruk. Planen vår viser hvordan de som kutter strømforbruket 15%, kan få en strømregning som er hele 30% lavere.

Veksten i nettleien de neste årene begrenses til 10 %. Øvrige investeringer må vurderes tatt over statsbudsjettet. Til sammenligning anslår NVE en vekst på 25 % i nettleien de neste årene.

El-avgiften på vanlig forbruk settes vesentlig lavere enn i dag, særlig om vinteren, mens det settes en «luksus-takst» for de som bruker mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittlig forbruk for sin bolig- eller næringstype. For boliger skal det tas høyde for bygningens alder, størrelse, lokalt klima og tid på året.

Denne modellen er lett å gjennomføre for myndighetene, og enklere å forstå for folk og bedrifter enn dagens system, med kryssende prissignaler fra både strømpris og nettleie. Endelig kan vi få fart på energieffektiviseringen i Norge, uten at vi gjør det unødvendig dyrt for folk.

Rødt vil i tillegg gjennomføre en rekke aktive grep for å prioritere kraft og stanse strømsløsing til tiltak som datasentre for kryptovaluta og lignende, eller elektrifisering av sokkelen.

Så mye kan en vanlig familie i en gjennomsnittlig måned spare på Rødts modell:

3. Kutte i momsen på strøm

Vi går også inn for at momsen reduseres fra 25 til 15 prosent. Ikke bare for nettleia, slik regjeringa har varslet at de vil foreslå, men også for selve strømmen, inkl. alle avgifter og påslag. Noen varer har lavere moms fordi de er så nødvendige for oss. Rødt mener dette også bør gjelde noe så viktig som strøm.

Med vår modell kan husholdninger og vanlige bedrifter regne med å få kuttet rundt 40 % av strømregninga si. Er du flink på å holde strømbruken nede sparer du fort mye mer.

Strømregninga bør ikke være enda en kilde til bekymring i dagens Norge.

Rødt vil ha konkrete grep på plass før valget. Vi mener dette bør innføres raskt, innen 1. september eller tidligere.

Alt dette vil bidra til å sikre lavere og mer stabile strømpriser.

Men vi må også ta problemet ved rota, og gjøre noe med prisen som skaper enorm usikkerhet for folk og bedrifter i Norge.