Lørenskog - utbyggernes paradis, innbyggernes helvete
Leserinnlegg hos Romerikes Blad: "Lørenskog kommune har sagt ja til at det bygges en ti meter høy tomannsbolig på naboeiendommen. Det vil forringe verdien både på huset mitt og ikke minst min livsglede."
Der jeg tidligere kunne sitte i stua i barndomshjemmet mitt og nyte utsikten av bygda helt opp til Blystadlia, åsene bak, sykehuset, spiret på Lørenskog kirke og gårder og skoger, skal jeg i framtida se rett inn i en vegg. Med kommunenes velsignelse.
Som innbygger er du uten rettigheter når naboens eiendom kjøpes opp av en utbygger. Ingen vet hvem som skal bo i husene som blir bygd. Ingen behøver å ta hensyn til et framtidig godt naboskap.
Jeg var dømt til å tape. Mot en utbygger med erfaring, kunnskap, penger og tilgang på gode advokater og proffe arkitektbyråer. Jeg satt skrekkslagen i sofaen og skulle svare på et nabovarsel for første gang i mitt liv. For meg var mye som sto på spill.
Kontakta kommunen
Jeg ringte kommunen for å få gode råd. Hvilke rettigheter har jeg som innbygger? Hva må jeg passe på nå? Betyr svaret mitt noe? Kan jeg kreve på svar på svaret mitt? Vil folka i kommunen lese svarene mine? Lønner det seg å få hjelp av advokat, eller er det bortkasta penger?
Etter få minutter i telefonen med kommunen satt jeg med en følelse av at dette var personer som har det ekstremt travelt, og som ikke har tid til meg. Dessuten fikk jeg beskjed om at jeg ikke var part i saken. Det innebar blant annet at jeg heller ikke hadde krav på informasjon om hvem som var saksbehandler for det jeg tenkte på som «min» sak.
Jeg synes jeg har framlagt mitt syn godt, først og fremst skriftlig i e-poster til kommunen. Jeg har beskrevet hvordan høyden på det nye huset ville forringe min eiendom og mitt liv, hvordan den nye innkjørselen til naboeiendommen vil skape trafikktrøbbel i en allerede smal, trafikkfarlig og bratt vei. Spesielt på vinteren. Det siste har også mer enn tjue av naboene mine skrevet under på. Lister som er sendt til kommunen og som jeg ikke har fått en eneste reaksjon på.
Oversett og overkjørt
Byggetillatelse er gitt. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha blitt oversett og overkjørt. Jeg har hatt søvnløse netter og timer med arbeid. I retur kunne en jo i det minste bli tatt på alvor, fått slippe til i en samtale eller to med saksbehandler, og at noen (kommunen) kunne forklare meg hvorfor de synes de måtte gi denne byggetillatelsen, med dispensasjoner. Jeg forstår det nemlig ikke.
Kari-Sofie Jenssen, Innbygger, Fjellhamar og vara i kommunestyret for Rødt.
Dette leserinnlegget ble først publisert i Romerikes Blad 23. januar 2020, både i avis og på rb.no.