Unge koronarammede

En foreløpig rapport fra et ekspertutvalg som vurderer koronakrisens påvirkning på norsk økonomi fram til 2025 har belyst hvem som rammes mest av koronakrisa.

-Spørsmål fra Marie Ekeberg (R) i Kommunestyremøte, 14. Oktober 2020-

Utvalget peker spesielt på at koronaviruset har utløst er en krise som rammer skjevt. Det er ifølge utvalget spesielt synlig i «arbeidsmarkedet, der unge og personer med løs tilknytning til arbeidsmarkedet står i fare for å falle varig ut av arbeidsstyrken».

Den store forskjellen nå går mellom alle som har beholdt jobben på den ene sida, og unge med lav utdanning som har falt ut i permittering eller blitt oppsagt, og som ikke greier å omskolere seg.

Utvalget advarer kraftig mot at koronakrisa kan forsterke effekten av at unge med løs tilknytning til arbeidslivet har høy risiko for å havne på sidelinja til evig tid.

Skadevirkningene dersom dette vedvarer, vi være størst for de yngste. Vi risikerer at mange får personlige utfordringer, for vi vet at utenforskap også er en psykososial utfordring. Og med økende ulikhet i samfunnet, går fellesskapet glipp av verdifull arbeidsinnsats.

Spørsmålet er, Dersom Lørenskog kommune har koronatilskudd som er ubenyttet, vil ordfører ta initiativ til å benytte disse midlene til tiltak for unge og folk med løs tilknytning til arbeidslivet?

Ordførers svar

Ordføreren er i likhet med representanten Vegard Haave fra Rødt bekymret for hvordan Korona-situasjonen vil påvirke arbeidsmarkedet, og ikke minst de som rammes hardest. Mange av restriksjoner som er pålagt samfunnet har store konsekvenser for mange næringer, og vil kunne medføre betydelig arbeidsledighet, både på kort og lang sikt. Og som representanten fremholder i sitt spørsmål, rammer arbeidsledighet først og fremst de med lav eller ingen formell kompetanse.

I kommunestyresak 51/20 ble det bevilget midler for å begrense konsekvensene av Korona-smitten. Her ble det under tiltak til befolkningen bevilget 2mill. kr til prosjekt "Sommerjobb i Lørenskog kommune" for 50personer under 25 år som er bosatt i Lørenskog. Rådmannen har benyttet disse midlene fullt ut og dette har vært et svært positivt tiltak som ga sommerjobb til hele 78 ungdommer. Det er stor grunn til å mene at mange av disse ungdommene ikke ville ha fått sommerjobb dersom kommunen ikke hadde etablert dette tilbudet. I så måte var tiltaket en gedigen suksess.

I KS-sak 98/20 ble de samlede midler avsatt til å håndtere effekter av Korona-smitten økte med 5,9 mill. Alle disse midler ble avsatt til drifts- og investeringstiltak for å øke aktiviteten i næringslivet. Alle midlene nå disponert til dette formålet. Til sammen er det disponert 19,9 mill. kr.

Utover dette har Lørenskog kommune fått statlige og fylkeskommunale koronatilskudd som enten har vært til øremerkede formål eller for å dekke opp for mindreinntekter, f.eks. innenfor skatteområdet. Disse midlene kan ikke brukes til det formålet Ekeberg nevner. Den økonomiske situasjonen knyttet til skadevirkningene av korona er krevende og det er grunn til å tro at den vil vedvare. Det er også overveiende sannsynlig at det fremover vil bli meget krevende prioriteringer mellom ulike tiltak. Og det særlig i en situasjon hvor det er høyst usikkert hvordan statlige myndigheter vil kompensere kommunene.

Som sagt er ordføreren bekymret for den gruppen Haave nevner. Ordføreren kan ikke se at det i den nåværende situasjon er mulig å iverksette særskilte og målrettede tiltak. I tillegg til de økonomiske implikasjoner dette har, er det også betydelige administrative og faglige ressurser som må avsettes til formålet. Det er ikke slike ressurser ledige nå. Tvert imot er det betydelig press på disse, både på grunn den generelle arbeidsmengde og Korona-situasjonen.

Ordføreren legger imidlertid avslutningsvis til grunn at Nav har oppmerksomhet på denne gruppen, og at det iverksettes jobb- og kvalifiseringstiltak som avhjelper den situasjonen mange er kommet i.