Et sterkere sikkerhetsnett for alle
Rødt går til valg mot forskjellskrise og økonomisk utrygghet. Vi vil sette hensynet til lokalsamfunnets beste og innbyggernes ønsker, foran hensynet til storselskapers bunnlinje og utbyggernes krav.
Generasjonen som vokser opp nå er den første på over hundre år som risikerer å få det mindre trygt enn før. Forskjellene har økt gjennom tiår. Klasseskillene øker. Stadig mer rikdom – og dermed også makt – samles på hendene til et lite mindretall.
Når prisene øker treffer det alle, men det rammer ulikt. Noen av de aller rikeste får også høyere profitt. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt. Folk med dårlig råd fra før av får større utgifter enn hva inntektene strekker til å dekke.
Regningsbunkene blir tyngre. Flere må velge mellom mat, strøm og tannlegetime. For første gang i manns minne opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet.
Gang på gang har de andre partiene fått mulighet til å gjøre noe med økende forskjeller. Likevel har det vært politisk handlingslammelse i flere tiår nå. Vi har fått mer markedsliberalisme, og mindre folkestyre. Selv etter stortingsvalget i 2021, som ga 100 mandater til partier som sto bak et skifte etter åtte år med Høyre-regjering, har vi ikke fått den forandringen som trengs på viktige områder. Nå trengs det et virkelig vendepunkt.
Som i tidligere kriser kan vi velge å løse krisene i fellesskap, ved å bygge ut samfunnets infrastruktur, styrke velferden og tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet. Det handler om prioriteringer.
Mens kapitalkreftene har preget samfunnsutviklingen gjennom sin rikdom og makt, har politikken lenge vært noe som enten knapt merkes, eller som oppleves negativt i hverdagen for folk flest. Enten det handler om NAV-leger som overprøver fastlegen din, om pensjonsordninger som svekkes eller en kraftpolitikk som gir høyere strømpriser.
For å snu dette trengs en folkebevegelse mot Forskjells-Norge. Vi må snu skuffelse til håp, skape endring nedenfra og bruke høstens lokalvalg til å sikre røde kommuner Norge rundt, for å drive fram den forandringen som trengs.
Rødt går til valg mot forskjellskrise og økonomisk utrygghet. Vi vil sette hensynet til lokalsamfunnets beste og innbyggernes ønsker, foran hensynet til storselskapers bunnlinje og utbyggernes krav. Vi vil ta tilbake kontrollen, slik at folk som sliter med regninger for strøm, tannlege, mat, husleie eller boligrenter ikke er prisgitt hjelp fra ideelle organisasjoner og frivillige. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den, og vi må få prisene under kontroll.
Rødt vil jobbe for:
- Iverksetting av tiltak etter pristiltaksloven dersom dagligvareaktørene gjennomfører urimelige prisøkninger.
- At renta settes for å sikre målet om full sysselsetting og lav ulikhet
- Makspris på strøm på 35 øre per kWh og nasjonal kontroll over krafta. Strømsparings-/ENØK-tiltak som også er tilgjengelig for folk med dårlig råd.
- Tak på 2 prosent årlig husleieøkning.
- Begrensninger av bankenes rentemarginer.
- Økt sosialhjelp.
- Økt minstesats for uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
- Økte dagpenger for arbeidsløse, som spesielt skal komme lavtlønte til gode.
- Økt barnetrygd for alle som forsørger barn, hvor etterslepet for barn mellom 6-18 år tas igjen, og at barnetrygden bevares som en universell skattefri overføring.
- Økte fribeløpet i uføretrygden til 1G og innføre fribeløp i både AAP og sosialhjelp.
- En opptrappingsplan som hever minstesatsene i uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre ytelser til over EUs fattigdomsgrense.
- Lavere egenandeler i helsevesenet og en tannhelsereform med mål om gratis tannhelse.
- Å stanse amerikaniseringa av helsetjenestene ved å styrke den offentlige tjenesten og stoppe veksten i kommersielle helsetjenester og privat helseforsikring
- Et mer tilgjengelig NAV, med åpningstider for drop-in besøk minimum på linje med det lokale rådhuset og lokale vakttelefoner som gjør det mulig å komme i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten.
- Billigere og bedre lokal kollektivtransport og jernbane.
- Fjerne moms på reparasjoner, norskprodusert frukt og grønnsaker og redusere andre usosiale avgifter.
- Oppbrytning av konsentrasjonen av eierskap over produksjon, distribusjon og salg i dagligvaresektoren.
- Økt skattenivå for selskapsoverskudd, høye inntekter, store formuer og utbytter, for å få ned forskjellene og finansiere tiltak mot forskjellskrise.
- At kommuner over hele landet innfører gratis skolemat.