Langtidsplan for velferden

Last ned planen som PDF:

Et sterkere fellesskap

For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge viktigst. Vi vil at de som får hjulene til å gå rundt i samfunnet, skal sitte igjen med mer av verdiene de selv skaper. Vi vil skape et samfunn hvor det er stolthet over arbeid og respekt for sykdom, og hvor det er stemmeseddelen, og ikke pengeseddelen, som styrer samfunnsutviklingen. Dette gjør vi ved å omfordele fra aksjonærer til arbeidsfolk, ved å forsvare og forbedre velferdsordningene, og ved å sikre arbeidsfolk rettigheter og makt.

Vi lever i urolige tider. For første gang i manns minne, sier halvparten av befolkningen at de mangler økonomisk trygghet. Noe så vanlig som å gå i butikken, eller å sjekke nettavisa, har for mange blitt en kilde til bekymring. Skoler må legges ned, én av tre barnehagelærere har tenkt til å slutte og eldre på sykehjem kan bli underernært på grunn av bemanningskrise og underfinansiering. Alt dette skjer samtidig som at det settes nye rekorder på Oslo Børs, og både banker og dagligvarekjeder går med rekordoverskudd.

Makteliten, særlig i partier på høyresiden, hevder at den urolige verdenssituasjonen gjør at vi må nedprioritere den felles velferden vår. Dette er å snu situasjonen på hodet. Tilliten og tryggheten er høyest i samfunn med gode velferdsordninger og små forskjeller. Velferdsstaten er sikkerhetsnettet som tar oss imot når vi blir syke, arbeidsløse eller gamle, og grunnlaget for at alle kan leve trygge liv.

Vi trenger ikke å velge mellom trygghet og velferd. Tvert imot er sterke fellesløsninger helt nødvendig for å kjempe mot høyrekreftene som truer. I land etter land har vi sett hvordan økonomisk urettferdighet og maktkonsentrasjon gir vind i seilene til autoritære og fremmedfiendtlige bevegelser.

For at vi skal kunne hindre en slik utvikling, må vi tro på at framtida er verdt å kjempe for. Og for at skal vi ha framtidstro, må vi vite at fellesskapet stiller opp for oss når vi trenger det som mest. Derfor må velferdsstaten i urolige tider ikke bygges ned, men styrkes.

Vi vet at vi har mange med oss i kampen mot Forskjells-Norge. To tredjedeler av befolkningen mener det må være en hovedoppgave for myndighetene å få ned de økonomiske forskjellene. Folk flest vil at de rikeste skal bidra mer til fellesskapet enn det de gjør i dag. Det vi trenger er politisk vilje, tydelige mål og konkrete planer som viser hvordan vi skal gjennomføre i praksis.

Dette stortingsvalget blir avgjørende for velferdsstatens framtid. Høyre og Frp går til valg på kutt i folks velferd og skattekutt til de som har mest fra før av. Arbeiderpartiet-, Senterpartiet- og SV-flertallet har ikke klart å levere den oppturen for vanlige folk som ble lovet før forrige stortingsvalg.
Politiske kommentatorer gjentar at vi ikke kan styrke og utvide fellesskapsløsningene, til tross for at Norge er rikere enn noen gang før.
Heldigvis er ikke tida hvor vi kunne ta modige valg forbi. Vi trenger ikke Høyres skattekutt for de aller rikeste og nei til nye velferdsreformer, som en tannhelsereform som behandler tennene som en del av kroppen. Det som trengs er en ny styringsoptimisme, med mål om å forandre og forbedre Norge.

Vi har allerede langtidsplaner for veinettet, dobbeltspor på jernbanen, luftvern og kystforsvaret. Mye av dette er Rødt for. Samtidig er det noe som mangler. Norge trenger en langtidsplan for velferden: En plan for hvordan vi i framtida skal bygge ut velferdsordningene, og tette hullene i velferdsstaten.

Rødt har ambisjoner som peker framover. I dette heftet legger vi frem hvordan disse kan settes i gang gjennom kommende stortingsperiode. Planen er inndelt i fem overordnede innsatsområder, og inneholder tiltak for å styrke velferden, få ned forskjellene og bidra til at det er nok folk på jobb i viktige velferdsyrker. Vi legger fram et opplegg som er gjennomregnet og gjennomførbart, og viser hvordan tiltakene skal finansieres. I motsetning til Høyre som har lagt fram sitt utspill om å kutte skatter med 50-60 milliarder, uten å vise hvor pengene skal hentes fra.

Rødt er en utfordrer. Vi vet at det ikke er noen naturlov at velferdsstaten må bygges ned, eller at topplønningene må vokse raskere enn lønnen til folk flest. Det handler om prioriteringer, og om det er kapitalkreftene eller folk flest som skal få styre samfunnsutviklingen. Derfor går Rødt til valg mot forskjeller og økonomisk utrygghet, og for et styrket fellesskap.

For å skape forandring må Rødt bli så store og sterke at vi ikke er til å komme utenom. Da er vi avhengig av en bred folkemobilisering på valgdagen. Det er ikke kapitaleiere og toppbyråkrater, men velgerne, som bestemmer hva slags velferdsstat vi skal ha. Din stemme i valget vil vi omsette til styrke i forhandlinger og resultater etter valget. Vi håper du vil være med på laget.

God lesning!

Marie Sneve Martinussen,
leder i Rødt

Sammendrag

Tannhelsereform med mål om gratis tannhelse

Rødt vil utvide velferdsstaten til å også omfatte tannhelsetjenesten. Det betyr å gjennomføre en ordentlig tannhelsereform som skal gjøre at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Rødt skal innføre et egenandelstak på tannhelsetjenester. Taket fases inn i løpet av en fireårsperiode, hvor det refunderes en stadig større andel av folks årlige kostnader. På slutten av perioden skal ingen betale mer enn 2 500 kroner i året for nødvendig tannhelsehjelp. På sikt vil vi at alle helsetjenester skal omfattes av et felles frikort med reduserte egenandeler, og videreutvikle tannhelsevesenet.

Økte minsteytelser til syke og eldre

Prisveksten har gått særlig ut over de som hadde minst fra før. Mange av dagens velferdsytelser er så lave at de ikke dekker helt nødvendige utgifter. Derfor vil Rødt løfte velferdsstatens minstesatser opp på et forsvarlig og anstendig nivå. Konkret øker vi minstesatsene for pensjonister og uføre med 0,1*Folketrygdens grunnbeløp (G) årlig, om lag 13 000 kroner, og AAP-mottakere med 0,15 G årlig, om lag 20 000 kroner. I løpet av fireårsperioden vil de som mottar disse ordningene få et ekstra løft på over 50 000 kroner i året. På sikt må velferdsytelsene trappes videre opp.

Mer rettferdig pensjon

Pensjonsreformen fører til usosiale kutt i folks pensjoner, og at du i fremtiden kan bli tvunget til å velge mellom en alderdom i fattigdom eller å jobbe til du blir ufør i forsøket på å unngå det. Det er nødvendig med store endringer i pensjonssystemet. I denne planen prioriterer vi utvalgte tiltak som bøter på usosiale utslag av pensjonsreformen. For det første fryser vi levealdersjusteringen for de neste fire årskullene, slik at nye pensjonister skjermes for de automatiske kuttene i pensjonsreformen i perioden. For det andre øker vi pensjonsopptjeningen i obligatorisk tjenestepensjon (OTP). En slik økning kommer særlig arbeidsfolk med lav lønn og tunge yrker til gode, og får ned de økonomiske forskjellene i dagens pensjonssystem. I tillegg kommer den nevnte økningen i minstepensjonen. På sikt jobber Rødt for større endringer i pensjonssystemet for en mer rettferdig pensjon for arbeidsfolk.

Beholde og rekruttere fagfolk i velferden

Arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs. I dagens velferdstjenester finnes det altfor mange eksempler på at arbeidsfolk ikke behandles på en god nok måte. For lav bemanning har skapt en krevende arbeidshverdag for mange, og gjort det mer krevende både å beholde og rekruttere folk i velferdsstatens frontlinje. I et forsøk på å løse disse problemene har det blitt innført en rekke kortsiktige krisetiltak som har dratt velferdsstaten i en mer privatisert og uoversiktlig retning. Rødt mener det er på høy tid å erstatte disse nødløsningene med en langsiktig plan for å beholde og rekruttere folk i velferden. Derfor setter vi av tjue milliarder summert over fireårsperioden til et bemanningsløft for å ruste opp fellesskapsløsningene for å møte framtidens velferdsutfordringer. På både kort og lang sikt må veksten i kommuneøkonomien og velferden være merkbart høyere enn det som følger av befolkningsutviklingen (demografien).

Skattekutt til folk med lave og vanlige inntekter

Vanlige folk har ikke hatt realinntektsvekst de siste ti årene. Rødts mål er at mer av samfunnets verdier skal tilfalle de som skaper dem. Derfor vil vi gjennomføre tiltak som styrker fagbevegelsens makt i kampen om fordelingen av verdiskapingen i næringslivet. Samtidig er skattekutt til arbeidsfolk et av enkelttiltakene folkevalgte kan gjennomføre som vil sikre at folk vil sitte igjen med mer på kort sikt. Rødt vil derfor ha lavere inntektsskatt på vanlige og lave inntekter, og sende regningen til bankene, dagligvarebaronene og milliardærene som tjener på høye priser på mat, strøm og bolig. Økt skatt for rike konserner og den økonomiske overklassen er nødvendig for å få ned forskjellene i samfunnet, for å finansiere en styrking av velferden og frigjøre nødvendig kapasitet i økonomien – og for å hindre en ytterligere maktkonsentrasjon på toppen, hvor pengemakt teller mer enn folkestyret.

Last ned planen som PDF: