Kultur
Kultur er et offentlig ansvar. Rødt ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert.
Kunst- og kulturuttrykk har en verdi i seg selv og for seg selv og er ikke primært en vare i et marked. Kommersialisering bidrar til å svekke kunstens innhold og kvalitet. Rødt vil derfor reversere de siste åras markedsretting av norsk kulturpolitikk. Kunstnere skal skape uten å måtte forholde seg til nyliberale forretningsprinsipper.
Alle bør få muligheten til å oppleve kultur uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, alder eller geografi. Rødt ønsker å styrke kultursatsingen i kommunene og fylkeskommunene og forhindre at kultur blir en salderingspost i en svak kommune- og fylkesøkonomi. Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Vi trenger derfor en grunnskole hvor de estetiske fagene står sterkt, og en kulturskole med et tilbud alle har råd til å benytte seg av.
Rødt ønsker å styrke prinsippet om armlengdes avstand. Kulturlivet må få utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring slik at ytringsfriheten og den kunstneriske friheten ikke svekkes. Samtidig har det offentlige et særlig ansvar overfor befolkningen for å bidra til et rikt og variert kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. Gjennom dialog med utøverne og kunstnernes fagforeninger skal Rødt jobbe for at de statlige støtteordningene til kunst styrkes, og at kunstnerne får bedre levekår.
Også kulturarbeidere skal ha ei lønn de kan leve av. Mange kunstnere og kulturarbeidere står uten sikkerhetsnett i et usikkert arbeidsmarked og er blant de mest lavtlønna i vårt samfunn. Rødt ønsker å prioritere det frie feltet og skape tryggere og mer forutsigbare rammer for frilansere. Bruken av faste ansettelser i kulturlivet skal økes der det er mulig.
Rødt vil:
- At kultur skal utgjøre minst 1 prosent av statsbudsjettet.
- Fjerne krav til lønnsomhet og forretningsdrift av kulturinstitusjoner.
- Legge til rette for større grad av samarbeid mellom de store kunstinstitusjonene og det frie feltet slik at begge kan dra nytte av hverandres kompetanse.
- Styrke den offentlige finansieringen av det frie feltet på en måte som forebygger institusjonalisering, og som sikrer mangfold utenfor institusjonene.
- Øke støtten til scener som er vert for aktører i det frie feltet og bygge flere prøvefasiliteter og scener for denne målgruppa.
- Styrke rammevilkåra og øke bruken av fagkompetanse i komiteer for tildeling av kulturmidler i regionene.
- Øke tilgangen til gratis utlån av utstyr og instrumenter som kan gjøre det mulig for barn og ungdom å tilnærme seg kunst i ulike greiner, gjennom å dele det inn i to utlåns-formidlinger, statlig og kommunal.
- Jobbe for at hele befolkningen får tilgang til kulturtilbudet gjennom sterke rabattordninger.
- At kommunal kinodrift og norsk filmproduksjon må styrkes. Et kinotilbud for folk flest, der også de filmene som ikke har et kommersielt potensial blir vist, er en viktig kulturbærer.
- Innføre 100 prosent sykepengedekning fra første dag for selvstendig næringsdrivende kunstnere og bedre ordninger for pensjonssparing med pensjonskonto som ikke følger arbeidsgiver
- At kunstnere skal få betaling og rettigheter som arbeidstakere når situasjonen tilsier det
- Styrke frivilligheten gjennom gode tilskuddsordninger og forenkle registreringsordninger, søknadsprosesser, rapportering og krav til frivillige organisasjoner og lag
- Gi bedre rammebetingelser for frivillige organisasjoner og lag og etablere gratis lokaler for lån til frivillige arrangementer
- Fjerne kravet om økt egeninntjening for museene. Museer skal være ikke-kommersielle og fokusere på sitt samfunnsoppdrag om å forvalte kulturarven på best mulig måte.
- Styrke de faglige museumsnettverkene med økte midler til flere samarbeidsprosjekter og samlinger.
- Styrke arkiver og museer som bevarer lokalhistorie, kvinne- og arbeiderkultur og industri- og urfolkshistorie, så vel som nasjonale og nye minoriteters kulturhistorie.
- At kulturminner i større grad blir kartlagt, vedlikeholdt og gjort mer tilgjengelig for publikum.