Redd jula for vanlige folk

Forskjellsskrisa rammer vanlige folk

For første gang opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. Det viser undersøkelser fra forskningsinstituttet Sifo.

De økende prisene treffer alle, men treffer ulikt. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt, for de med dårligst råd er utgiftene større enn inntekten, mens de rikeste merker de økte prisene gjennom økt profitt.

Ifølge Sifo er det nå flere enn 200.000 husstander som lever i matfattigdom. Det vil si at de enten må hoppe over måltider fordi de har dårlig råd, eller stille seg i kø for å få gratis mat.

I landets største byer vokser matkøene uke for uke. Matsentralen, som deler ut mat landet over, kunne allerede i september fortelle om en vekst på 32 prosent fra i fjor. Velferdsstaten svikter når folk heller går til ideelle for å hente mat, enn å prøve å få hjelp fra NAV.

Mange vanlige folk, også med jobb og stabil inntekt, merker nå at de sliter med regningene. To tredjedeler har strammet inn for å ha råd til strømregningen. En av fem husstander sier de vil kjøpe mindre mat til jul i år.

Samtidig som folk sliter økonomisk, har Norge fått 37 nye milliardærer i løpet av ett år. Stadig mer rikdom samles på et fåtall hender. På toppen er det også noen som tjener mer enn før når prisene øker, og slik forverres forskjellskrisa.

Det må bli slutt på mistilliten mot fattige, uføre og syke

Samtidig som fattigdommen brer om seg, har antallet som søker sosialhjelp faktisk gått ned i ni av landets elleve største byer. Mange opplever det som enklere – og mindre skambelagt – å motta hjelp gjennom Kirkens bymisjon eller Frelsesarmeen.

«Du må vrenge hele livet på vrangen. Går du i matkø, er det ingen som spør om noe. Der får du bare hjelp»

– Elisabeth Thoresen, AAP-aksjonen, om problemer med å motta hjelp fra Nav (Klassekampen, 18. november 2022)

Vanlige folk trenger hjelp før jul

Folk som sliter med regninger for strøm, tannlege, mat eller husleie skal ikke være prisgitt hjelp fra ideelle organisasjoner og frivillige. Nå må vi ta kontrollen tilbake.

Stortingsflertallet kommer med noen tiltak i budsjettet for 2023, men tiltakene har dessverre store hull. Store grupper får ingen økning neste år. Det gjelder eksempelvis sosialhjelpsmottakere, samboende minstepensjonister og AAP-mottakere på minstesats uten barn. De får ikke en krone ekstra i ytelser. Regjeringas økte egenandeler i helsevesenet ligger også fast.

Regjeringa må innse hvor alvorlig situasjonen er for vanlige folk. Stortingsflertallet må ta nye krisegrep. Også om alt ikke vil gi umiddelbar effekt før jul, vil det bety mye om folk kan gå jula i møte og vite at det blir tryggere grunn under føttene neste år. For altfor mange vanlige folk er det dessverre ikke slik, uansett om det er renta, økt husleie, tannlegeregninger eller matprisene som holder dem våkne om natta.

I tillegg trengs det akutte grep nå for de som trenger det aller mest. Rødt jobber for å få ut tusen kroner ekstra til alle som mottar sosialhjelp i desember, pluss tusen kroner ekstra per barn. Vi har foreslått å hindre krav fra NAV om at folk må selge bolig eller bil om de skal få sosialhjelp. Dette vil gi umiddelbar effekt, og vi forventer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV støtter disse forslagene når de skal stemmes over i Stortinget rett før jul.

Rødts forslag for 2023: 12 000 kroner mer til alle på minsteytelser

Velferdsstaten skal være et sikkerhetsnett for alle. Du skal bli fattig bare fordi du blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens minsteytelser i velferdsstaten er knapt mulig å leve av.

Minstepensjonen ligger på 200 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense.

Uføretrygdens minstesats ligger på 250 000 kroner, eller en fjerdedels stortingslønn.

Sosialhjelpssatsene er enda lavere.

Priskrisa gjør at disse ytelsene blir enda mindre verdt. Uføre, pensjonister og folk på arbeidsavklaringspenger (AAP) er vesentlig fattigere enn i fjor, fordi prisene vokser raskere enn ytelsene.

Derfor går Rødt inn for en opptrapping av alle velferdsstatens minsteytelser, som begynner med 12 000 kroner mer i 2023. Det gjelder pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, studiestøtte, overgangsstønad, tiltakspenger og engangsstønad. Økningen skal skje allerede fra 1. januar, for å sikre at de som trenger det får hjelp gjennom vinteren.

I tillegg til dette går Rødt inn for å prisjustere barnetrygden. Vi foreslår også å styrke den med 100 kroner per måned for barn over seks år, som har sakket akterut i flere år, fra 1. mars. Krisepakka er spesielt viktig for kvinner. Det er fem ganger flere kvinnelige minstepensjonister enn menn, og det er 50 prosent flere kvinner på uføretrygd.

Les mer i vårt forslag til statsbudsjett for 2023: