Nei til krigen i Syria

Rødt Fredrikstad fordømmer på det sterkeste de amerikanskledede krigshandlingene i Syria. Det omfattende rakettangrepet er ikke kun et folkerettsstridig angrep på et av FNs medlemsland, men et angrep på FN som institusjon og det internasjonale samfunnet.

Like før klokken tre, natt til lørdag 14. april, annonserte Trump at et militært angrep mot mål i Syria var underveis. Angrepet ble ledet av USA og flankert av to tidligere kolonimakter; Frankrike og Storbritannia. Pentagon hevder at 105 missiler ble avfyrt, og beskriver angrepet som «presist, overveldende og effektivt». Etter angrepet twittret Trump triumferende: «mission accomplished», og lovte at det amerikanske militæret skulle bli det sterkeste som landet noen gang har hatt.

Norske myndigheter, ved Solberg og Eriksen Søreide, uttrykker sympati for den militære aggresjonen. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, i likhet med EU-president Donald Tusk, støtter angrepet fullt ut. Tusk legger også til at «EU står ved sine allierte og på rettferdighetens side».

Vi skulle gjerne sett at første del av det 21. århundret var preget av økende internasjonalt samarbeid og fredelig konfliktløsning gjennom FN-sambandets organer, og med respekt for FN-pakten og de konvensjoner som er ratifisert. Dessverre kan det virke som om de vestlige aktørene i storpolitikken, fremfor å være befattet med seriøs analyse og diplomati, heller tyr til hysteriske PR-kampanjer og hengir seg til infantil krigsretorikk. De ender opp med å begå krigshandlinger på bakgrunn av mediahype ,og med en ekstrem letthet.

Trump beordret angrepet uten kongressens godkjenning, May gikk utenom parlamentet. Det mer graverende er med hvilken letthet de tre aggressorlandene tilsidesatte hele FN-systemet og på eget initiativ begikk krigshandlinger mot et av FNs medlemsland. Aggresjonen er et soleklart brudd på folkeretten og undergraver hele FN-sambandets mål og arbeide.

Det er fullstendig uakseptabelt at tre faste medlemmer av sikkerhetsrådet ser på seg selv som hevet over internasjonal lov og derfor tillater seg å gjennomføre militære straffetiltak mot andre statlige aktører.

USA, Storbritannia og Frankrike har en broket historie, og derfor en svært begrenset troverdighet når de uttaler at målet bak aksjonen var å stoppe bruken av kjemiske våpen. Vi minnes Iran-Irak-krigen og vestlig medvirkning, Nato-landenes angrepskriger i Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya, bruk av utarmet uran, hvit fosfor, støtte til Israels kolonisering av Palestina og Saudi-Arabias krigsforbrytelser i Jemen. Arrogansen, og det hyklerske i å fremstille seg selv som forsvarer av internasjonal lov, er påtagelig.

Utenriksministeren uttalte nylig at folkeretten er Norges førstelinjeforsvar.

Dette fordi små stater trenger internasjonal lov for å beskyttes mot militært overlegne stater. Vi vil insistere på viktigheten av å respektere FN-organenes autoritet og funksjon. Vestlig unilateral aggresjon ser nå ut til å være selve drivkraften bak en økende militarisme og et nytt våpenkappløp. En svekkelse av FN-sambandets virke vil føre til at militær avskrekking får en enda mer sentral betydning i internasjonal politikk. Dette er en utvikling vi må kjempe i mot.