Folk flest skal sitte igjen med mer – En statusrapport om Forskjells-Norge

Folk flest skal sitte igjen med mer

Ingen skal ha kake før alle har fått brød. Slik formulerte Einar Gerhardsen hvordan regjeringa prioriterte under gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Prinsippet står seg i dag. Politikkens jobb kan ikke være å kaste frynsegoder etter de som har mest fra før, men å løfte de som har minst og å bedre levekårene for folk flest. Eller for å si det med den folkekjære danske artisten Kim Larsen: «Jeg kan ikke forstå hvad en regering skal gøre godt for, hvis det ikke er for at hjælpe de svage. De stærke skal sgu nok klare sig».

Levekostnadene for grunnleggende behov har økt i lang tid. Både mat, strøm, bolig og helse er altfor dyrt. Derfor må det være en hovedoppgave å få ned levekostnadene for folk. Norge må være et land hvor faste, lave priser ikke bare er et slagord som Rema 1000 bruker, men en realitet.

Kampen mot Forskjells-Norge er Rødts viktigste sak. For at denne kampen skal lykkes, må vi bygge på oppdaterte fakta om og analyser av dagens situasjon. Derfor lanserer vi en statusrapport om Forskjells-Norge. Her viser vi hvordan forskjellene i Norge har utviklet seg på seks viktige områder: Arbeidsliv, skattepolitikk, bolig, helse, velferd og folkestyre. Dessuten viser vi hva Rødt har fått gjennomslag for, og hvilke grep vi planlegger å gjennomføre for å få ned forskjellene.

Norge oppfattes ofte som et samfunn med små klasseforskjeller. Men forskjellen mellom folk flest og de som har aller mest er enorme, og de siste tiårene har forskjellene økt mellom de som lever av å jobbe og de som lever av å eie. Det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo.

Deler av arbeidslivet i Norge preges av sosial dumping og kriminalitet. Flere arbeidsgivere bestrider sykemeldinger til Nav, slik at arbeidsfolk blir stående uten inntekt. Mens bankene og dagligvarekjedene leverer stadig nye milliardoverskudd, sliter mange med økte levekostnader. Boligmarkedet øker forskjellene, boligprisene og rentekostnadene øker, det blir vanskeligere å etablere seg og den dermed voksende gruppen med leietakere har opplevd kraftig økning av husleien. Minsteytelsene i velferdsstaten er på et nivå som gjør at mange sliter med å få endene til å møtes. Flere velferdstjenester svekkes på grunn av kommuneøkonomien.

Det er flere grunner til å jobbe for et samfunn med mindre forskjeller. Store forskjeller strider mot folkeviljen. Folk flest ønsker seg lavere ulikhet enn det er i dag.

Store forskjeller skaper også sosiale problemer. Land der forskjellene er store har høyere kriminalitet, mer rusmisbruk, lavere tillit og dårligere folkehelse enn land der forskjellene er lave. Store forskjeller skaper mindre solidariske, mer utrygge samfunn og frykt.

Store og økende forskjeller er også en trussel mot demokratiet. Penger er en kilde til makt. Over hele verden ser vi hvordan milliardærer bruker pengemakt for å vri politikken til sin fordel, eller for å ta kontroll over viktige ressurser, teknologier og infrastruktur som burde vært forvaltet gjennom det demokratiske fellesskapet. Ikke minst ser vi hvordan store kapitalaktører går til angrep på folkestyret og fagbevegelsen. Å få ned forskjellene er altså ikke bare nødvendig fra et rent fordelingsperspektiv, men også for å kunne sikre folkesuvereniteten og organisering nedenfra for demokratisk forandring.

Dette er en statusrapport om Forskjells-Norge, og vil derfor sette søkelys på nettopp sosiale forskjeller.

Rapporten peker også på et nytt utviklingstrekk i Forskjells-Norge: Framveksten av arbeidende fattige. Dette er et fenomen vi kjenner fra andre land, men som man inntil nylig har vært skånet for i Norge. Det er ikke lenger nok å ha en jobb for å være økonomisk trygg. Mange arbeidsfolk sliter med å betale regningene og med at lønnen ikke er nok til å leve et normalt liv. Dermed blir flere tvunget til å be om sosialhjelp eller oppsøke frivillige for hjelp, til tross for at de er i arbeid.

Rødt bygger en folkebevegelse mot Forskjells-Norge, og jobber for et samfunn hvor vi har stolthet over arbeid og respekt for sykdom. For å få til det er vi avhengig av en bred mobilisering, og en styringsoptimisme med mål om å forandre og forbedre Norge. Derfor skal vi i denne rapporten også løfte fram positive utviklingstrekk, og vise hvordan vi kan bygge videre på disse utviklingstrekkene for å få ned forskjellene og styrke fellesskapet.

Etter at Rødt har fått en hånd på rattet i styringen av Norge, har vi gjort viktige grep for å redusere forskjellene og få ned levekostnaden for folk, som å øke minstepensjonene, øke fribeløpet for uføre, senke egenandeler i helsevesenet og igangsette arbeidet med en helhetlig tannhelsereform. Vi bruker den styrken velgerne gir oss til å skape faktisk forandring. Gjennomslag som dette kan ta tid før de virkelig merkes etter tiår med økte forskjeller. Men alle reiser begynner med det første skrittet over dørstokken.

Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt

Viktige gjennomslag og mål i kampen mot Forskjells-Norge

Last ned rapporten som PDF