For en sosial og rettferdig boligpolitikk

Rødt mener at byene og bygdene våre skal være for innbyggerne, ikke utbyggerne. I lokalpolitikken kommer kampen om hvem og hva som skal styre samfunnsutviklingen til uttrykk blant annet i spørsmål om boligpolitikk og byutvikling. Spørsmålet er hvilke interesser som skal være styrende i kommunen. Rødt setter innbyggernes ønsker og hensynet til lokalsamfunnets beste foran utbyggernes krav og hensynet til storselskapenes bunnlinje. Vi står midt i en priskrise, og utenforskapet i boligmarkedet er større enn på lenge. Det vi trenger er en slagkraftig boligpolitikk, men i virkeligheten har vi i dag bare et boligmarked. Det er på tide å ta politisk kontroll over boligsektoren.

Retten til et sted å bo er en sosial rettighet. I mange av landets kommuner er det stor boligmangel. Samtidig er boligprisene så høye at folk med helt vanlige inntekter ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Dette rammer friheten til folk og setter begrensninger på hvor man har mulighet til å bosette seg. En ikke-kommersiell boligsektor, regulert utenfor markedet, vil bidra til at flere kan kjøpe og eie sin egen bolig uten å være avhengig av at familie stiller som kausjonister.

Alle mennesker har rett til et sted å bo. For de av oss som ikke kan skaffe eller beholde leieforhold i det private markedet, skal kommunen sikre et verdig botilbud. Kommunale boliger skal være tilpasset den enkeltes behov.

Regulere en stor ikke-kommersiell boligsektor til både leie og eie

Stortinget må sikre en lovhjemmel og virkemidler som sikrer at kommunene kan regulere en stor ikke-kommersiell boligsektor med både leie- og eierboliger, og at slike krav kan stilles ved alle større utbyggingsprosjekter. Dette inkluderer blant annet endringer i plan- og bygningsloven som sikrer at man kan regulere ulike boligtyper, samt mulighet til å kreve rimelige boliger med en pris under omkringliggende markedspris i tillegg til teknisk og grønn infrastruktur.

Husbanken var en av etterkrigstidens store velferdsprosjektet, men dens prosjekt har under vekslende regjering blitt utvannet. Rødt mener at Husbankens sosiale boligprofil må gjennreises som en del av en ny retning for sosial boligpolitikk.

Regulere leieprisene og styrke rettighetene til leietakere

Å eie egen bolig står sterkt i Norge, men ikke alle har økonomisk mulighet til å kjøpe bolig og det er heller ikke alle som ønsker å eie egen bolig. Rundt 1 million mennesker leier bolig i Norge. Dette er en mangfoldig gruppe som inkluderer bl.a. unge i etableringsfasen, studenter, enslige og mennesker i lavtlønte yrkesgrupper. Det er markedet som styrer dagens boligsektor, med den konsekvens at utleieboligene både i kommunal og privat sektor følger markedets prisvekst. I år med stor prisvekst medfører det høye husleier, samtidig som alle andre priser øker. For å sikre at alle har mulighet til å bo anstendig trengs det konkrete politiske tiltak til for å sikre leietakeres rettigheter. To strakstiltak som trengs er husleiefrys og utkastelsesforbud.

Det er viktig at kommunene og staten tar kontrollen over reguleringen av prisen på husleie. Regjeringen bør sette i gang et lovarbeid for innføring av husleieregulering, spesielt i de store byene og andre kommuner med tilsvarende problemer i leiemarkedet. Det bør settes en maksimalt tillatt leiepris for boliger per kvadratmeter utleieareal, justert for standard, alder på bolig og beliggenhet. Det må også på plass sanksjoner overfor utleiere som bryter reglene. Et annet viktig grep er å gi rentefradrag for leieutgifter

For å styrke leieboernes rettigheter vil også Rødt opprette et boligtilsyn som skal avdekke og følge opp ulovligheter. Tilsynet skal også følge opp hyblifisering.

I dag får boligeiere et stort fradrag på boligutgiftene gjennom rentefradraget på skatten. Så lenge dette fradraget gis må loven endres slik at leietakere også tilgodeses for sine boutgifter.

Studentboliger

Studenter utgjør omtrent 20 prosent av leieboerne på landsbasis. Å sikre at flere av disse får studentbolig bør være en prioritet, blant annet fordi det vil redusere presset på ordinære leieboliger. For å bøte på mangelen av studentboliger bør kommunene tilby egnede, tomme kommunale bygg, som med relativt enkle grep kan tilpasses, som studentboliger.

Tilrettelagte boliger

Det er viktig å sikre gode boliger for alle uavhengig av funksjonsnivå. Rødt mener stat og kommune må gi støtte til foreldredrevne prosjekter for boliger for barn med nedsatt funksjonsevne. Videre er det viktig at kommunen sikrer at kommunale boliger tilpasses den enkeltes behov. Husbankens tilskudd til heis og tilstandsvurderinger må gjeninnføres.
Årets valg må bli et vendepunkt for boligsektoren. Det vi trenger nå er politisk handlekraft og en storstilt satsing på en ikke-kommersiell boligsektor.

Rødt krever:

• Lovendring som gjør det mulig for kommunene å regulere husleieprisene.
• Skrote gjengs leie-prinsippet for kommunale boliger.
• Boutgifter for leietakere skal gi skattefradrag, tilsvarende rentefradrag på boliglån.
• Øke antall studentboliger.
• Samarbeid mellom stat og kommunene for en storstilt satsning på ikke-kommersielle boliger til både eie og leie.
• Innføre et midlertidig tak på årlig husleieprisvekst på 2% etter modell fra Danmark.
• Gi kommunene myndigheter til å ta flere sosiale hensyn i reguleringssaker etter plan- og bygningsloven.
• Alle fremtidige boligprosjekter skal avsette et visst antall boliger som kommunen skal eie og forvaltes uten profitt.
• Tilskuddene til Husbanken må økes og den boligsosiale profilen må forsterkes, ikke vannes ut slik vekslende regjeringer har gjort de siste tiårene.
• Husbankens tilskudd til utleieboliger for heis og tilstandsvurdering må gjeninnføres.
• Opprette et eget utleietilsyn om blant annet på forespørsel fra leietakere kan se om utleieleiligheten lever opp til fastsatte krav, og som kan kontrollere og bistå ved spørsmål om leiekontrakter med mer.
• Lovendring som gjør det mulig for kommunene å skille mellom primær- og sekundærboliger i fastsettelse av eiendomsskatt.

-> Tilbake til uttalelser fra landsmøtet 2023