Rapport fra Rødts interne energikommisjon: Demokratisk kontroll over krafta.

Kommisjonen, som ble satt ned av Rødts landsstyre i januar 2024 på bakgrunn av et vedtak på landsmøtet 2023, legger i dag fram sin rapport. Mandatet var å utrede det reelle kraftbehovet for framtida, både til 2030 og 2050, og utrede utslippsfrie energikilder som er forenelig med god politikk for både natur og urfolk. Kommisjonen skulle i tillegg komme med anbefalinger til en langsiktig energistrategi for Norge, som et grunnlag for arbeidsprogramkomiteens forslag på energiområdet.

Rapporten fra Rødts interne energikommisjon skal ikke til behandling i partiet i sin nåværende form. Rapporten skal være et grunnlag for debatt i organisasjonen, og et innspill til arbeidsprogramkomiteen, som kommer med sin innstilling i høst.

Noen viktige anbefalinger fra kommisjonen:

• Det trengs et brudd med markedsstyringen i kraftpolitikken. Det bør legges ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke, og både integreringen i EUs indre kraftmarked og liberaliseringen som kom med energiloven i 1990 må reverseres.
• Førstemann-til-mølla-prinsippet for tilknytning til strømnettet må avvikles. Det må innføres kriterier om samfunnsnytte, natur- og miljøpåvirkning, klimaeffekt etc. Store søknader om nettilknytning må behandles av Stortinget.
• Det må innføres en full stans i nye datasentre, fram til strengere krav om sikkerhet og åpenhet, samt om samfunnsnytte, er innført.
• Det bør settes en makspris på strøm som står i stil med produksjonskostnaden for strøm. For store vannkraftverk i Norge koster det i snitt i overkant av 12 øre/kWt å produsere strøm.
• Det må fortsatt føres en ambisiøs klimapolitikk, med mål om å kutte utslipp særlig fra industri og transport. Det krever mye kraft, men behovet kan løses uten å bygge mer vindkraft.
• Det må ikke bygges nye utenlandskabler, heller ikke i form av hybridkabler med havvindanlegg på midten. Det trengs også nye begrensninger på krafteksporten.
• Det må utarbeides en nasjonal plan for oppgradering av vannkraft.
• Nettleien må utjevnes over hele landet.
• Statlige subsidier til energieffektivisering og alternative oppvarmingskilder i bygg, som solkraft, bergvarme etc. må økes mye, og de må treffe alle. Enova trenger et nytt mandat med det i fokus. Også andre virkemidler, som skjerpede energikrav i byggeforskriften, må brukes for å øke energieffektiviseringen.

Kommisjonen kommer også med anslag på hva kraftbehovet er til 2030 og 2050, og på hvordan det kan sikres nok kraft samtidig som vi beholder kraftoverskuddet.

Les rapporten her:

Medlemmer av kommisjonen har vært:

• Lisbeth Raanes Hansen (leder), Agder, fylkestingsrepresentant.
• Magni Fjørtoft Svarstad, Trøndelag, bystyremedlem i Trondheim.
• Sofie Marhaug, Hordaland/Rogaland, stortingsrepresentant, talsperson på energi- og miljøfeltet, 2. nestleder i Rødt fra mai 2024.
• Markus Hansen, Akershus, medlem av forbundsstyret i El og IT forbundet, tidligere faglig leder i Rødt.
• Mailiss Solheim-Åkerblom, Hordaland, bystyrerepresentant i Bergen og leder i miljø- og næringspolitisk utvalg i Rødt.
• Jens Ingvald Olsen, Troms, fylkestingsrepresentant.
• Boye Ullmann, Oslo, Fellesforbundet, styremedlem i Industriaksjonen, medlem av Alternativ Energikommisjon.
• Einar Rysjedal, Sogn og Fjordane, lagsleder i Rødt Høyanger, medlem i distrikts- og ressursutvalget.