En bevegelse - ikke en valgkampmaskin

Én ting har historien vist: Det er kun når vanlige folk går sammen, hever stemmen og krever forandring at det virkelig skjer noe.

For Norge er ikke et fullkomment demokrati. Norge styres ikke bare av de folkevalgte, men også av mektige EU-byråkrater, kapitaleiere og topper i staten.

I dagens verden ser vi tydelig hvordan kapitalismen står mer og mer i motsetning til demokratiet.

Makt over viktige samfunnsområder flyttes fra folkevalgte til en ikke-valgt maktelite. Folkestyret er under press. Elitestyret i EU og den europeiske strømbørsen setter rammene for norsk kraftpolitikk og prisen på strøm til hjemmene våre og lokal verdiskaping. Klasseblinde eksperter tar til orde for kutt i velferdsordningene. Toppene i embetsverk og offentlige foretak får skalte og valte med helsetilbudet til folk. Stadig mer eneveldige kapitalaktører øker folks kostnader til mat og bolig, og truer den norske modellen i arbeidslivet. Uten å ha fått sin legitimitet gjennom demokratiske valg.

Og når vi trenger at velferdsstaten stiller opp for oss - for å sikre et sted å bo, en jobb å gå til, eller når vi blir gamle og syke - opplever flere å bli overlatt til seg selv. Samfunnskontrakten er brutt. Mange blir motløse og høyresida styrker seg.

Det betyr ikke at det er umulig å forandre Norge, men det betyr at kampen for faktisk forandring må være mangfoldig. Vi må drive valgkamp for å få flere folkevalgte, og i tillegg bygge en sterk folkebevegelse mot Forskjells-Norge. En bevegelse som kan være en motvekt til alle andre som legger press på politikerne.

Derfor er en stemme til Rødt en stemme til noe mer en valgkampmaskin. Det er et bidrag til å styrke folkebevegelsen mot Forskjells-Norge.