Norge kan gå tom for strøm – men det finnes en løsning

I en ny rapport fra De Facto slås det fast at det i stor grad er hydrogenfabrikker og datasentre som fyller strømkøen i Norge, i tillegg til elektrifisering av sokkelen og Melkøya. Dagens regime for tildeling av strøm, med førstemann-til-mølla, har ført til en opphopning av søknader i bestemte svært kraftkrevende industrier som skaper få arbeidsplasser, men blokkerer for mer samfunnsnyttige prosjekter. Norge har et stort kraftoverskudd i dag, men dette kan altså snu. I dag ser vi at mange som vil bruke mer strøm, ikke får lov. Det skyldes gjerne at petroleumsnæringen, datasentre og hydrogenfabrikker ligger foran dem i køen.

Systemet bidrar til å blåse opp behovet for mer kraft, som igjen skaper et massivt for bygging av kraft i norsk natur. Dette behovet er ikke nødvendigvis reelt, da mange prosjekter har begrenset realisme. Dette gjelder særlig hydrogenprosjekter.

Det er god grunn til å regne med at Norge vil fortsette å ha et solid kraftoverskudd, som i dag, i framtiden. Men dette kraftoverskuddet er enda sikrere, og mer solid, om vi nedskalerer antall datasentre, hydrogen- og ammoniakkfabrikker og økt elektrifisering av sokkelen.

Rapporten peker på at Norge har reservert strøm til å produsere langt mer hydrogen enn det optimistiske anslag sier at etterspørselen i Norge vil bli. Vi lagrer også data fra langt flere personer enn vi har innbyggere i Norge, og denne kursen vil bare fortsette med dagens politikk. Hvis alle datasentrene og hydrogenfabrikkene som har søkt om strøm skal settes i drift, kan kraftforbruket i Norge øke med over 60%, og både gi skyhøye strømpriser og stort press på naturen. Men det er slett ikke sikkert at dette vil skje. Hydrogenfabrikkene krever statlige subsidier, og datasentrene vil bare realiseres så lenge det er fritt fram for etablering av dem. Den politikken kan endres. I mellomtiden ligger disse prosjektene i strøm

Basert på dette anbefaler De Facto at det gjennomføres en opprydding i strømkøen for å luke ut urealistiske eller lite nyttige prosjekter, at det innføres tydelige kriterier for hvem som skal få tilknytning til strømnettet, og stans i nye datasentre, hydrogenfabrikker og i ny elektrifisering av sokkelen og olje- og gassinstallasjoner.

Rødt mener at planen viser at det Norge ikke mangler er strøm. Vi har nok strøm, men vi har ikke plass i strømkøen til alle mulige prosjekter. Opphopning av kraftslukende datasentre og hydrogenfabrikker fortrenger annen næringsutvikling. Det hindrer oss i å få strøm til klimaprosjekter og annet i eksisterende industri. Derfor er skremselspropagandaen om at Norge vil bukke under om vi ikke bygger mer vindkraft, eller ødelegger vernede vassdrag, feil. Vi kan sikre kraftoverskudd som i dag også i framtiden, om vi prioriterer.

– Påstanden om at vi går mot kraftunderskudd, er basert på at hvem som helst kan søke om å få reservert strøm. Strømkøen er altså full av tek-gigantenes datasentre og fabrikker for hydrogen til eksport. Samtidig mangler viktige norske industribedrifter tilgang på strøm. Her trengs det politisk handling, og en skikkelig opprydning. Svaret er ikke å bygge ned norsk natur for å sikre strøm til datasentre for utenlandsk tech-industri eller hydrogeneksport, som er sløsing med strøm, sier Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt.

Hvis forbruket til datasentre og hydrogenfabrikker skulle øke med 100 TWh, slik søknadene og reservasjonene hos Statnett tilsier, vil det gi Norge et enormt kraftunderskudd på 84 TWh. Det gir enormt høye strømpriser. Skulle man kompensert for dette med vindkraft, ville det bety 14 000 vindturbiner og et planområde større enn hele Vestfold og hele Oslo. Det vil ha store konsekvenser for strømpriser, natur og energisikkerheten vår. Nå er det ikke sannsynlig med en så stor overetablering. Men at disse aktørene okkuperer 100 TWh i strømkøen, utgjør en effektiv stopper for annen næringsutvikling og ekte klimatiltak.

– Noen politikere vil bare stikke hodet i sanda og ignorere dette. De håper kanskje de får overbevist velgerne om å bygge ned norsk natur med vindkraft og å få lagt flere elver i rør, eller så tenker de at vi går mot et kraftunderskudd vi ikke kan stoppe. Det er en håpløs tanke. Dagens system, hvor hvem som helst får stille seg i kø for å få tilgang på strøm, må avvikles. Vi må rydde opp i strømkøen. Fjerne urealistiske og unyttige prosjekter. Stanse den store subsidieringen av hydrogenproduksjon, og regulere muligheten til å starte datasentre. Vi trenger klare krav om samfunnsnytte for prosjekter som skal få mye strøm, sier Sofie Marhaug, nestleder i Rødt.