Datasentre
De fleste datasentre eies fra utlandet. Ingen myndighet bestemmer hvem som får bygge, hva strømmen skal brukes til eller hvilke data som skal lagres. Rødt vil ta kontrollen tilbake.
Foto: Geoffrey Moffet/Unsplash.
Datasentre har hatt en enorm vekst de siste årene. De har eksistert i ulike former helt siden datamaskinene så dagens lys. Datamaskiner har gått fra å fylle hele rom til å krympe og krympe. Rundt årtusenskiftet nådde vi et slags bunnpunkt i kappløpet om å få mest mulig regnekraft inn i lomma på folk.
Etter dette har trenden snudd. Lanseringen av iPhone i 2007, sosiale medier og overgangen fra disketter til skyen har skapt behov for store, sentraliserte bygg der data lagres og bearbeides.
Revolusjonen kom 30. november 2022 med lanseringen av ChatGPT. Den dagen ble språkmodeller og KI et kommersielt produkt, og noe folk flest tok inn i hverdagen. Siden den gang har antallet datasentre vokst enormt. I dag har Statnett reservert og satt i kø om lag 10 000 megawatt til datasentre, fordelt på rundt 120 prosjekter
Vi kan ikke bruke opp fellesskapets energiressurser på datasentre eid av utenlandske digitale oligarker, som samfunnet får lite eller ingenting igjen for. Rødt vil ha kontroll over krafta og en stans i datasenteretableringer til vi har en ny politikk på plass.
Rødt vil
- Innføre en ny panikklov, med stans i tildelingen av strøm og nett til nye kommersielle datasentre til et nasjonalt regelverk er på plass. Det skal gjøres unntak for samfunnskritiske offentlige funksjoner.
- Innføre konsesjonsplikt for større datasentre ved etablering, utvidelse og eierskifte. Myndighetene skal vurdere hvem som eier anlegget, hvem som er kunden og hva strømmen skal brukes til, og kunne si nei.
- Fordele kraft og nett etter samfunnsnytte, ikke etter først til mølla.
- La Stortinget behandle alle prosjekter som krever 25 megawatt eller mer.
- Forby datasentre som driver med kryptoutvinning.
- Stille krav om bruk av overskuddsvarme, gode lønns- og arbeidsvilkår og at utbygger må fortelje hvor mange arbeidsplasser de forventer skape, delt mellom byggefase og driftsfase.
- Legge datasentre i eksisterende industriområder, ikke i naturen eller på dyrket mark
- Bygge en statlig sky der det mest samfunnskritiske driftes av staten, med norske krypteringsnøkler.