Mer i lommeboka for folk flest

De siste årene har alt blitt dyrere. Grunnleggende livsnødvendigheter som mat, strøm, drivstoff, bolig og helse har økt enda mer i pris enn andre varer. For Rødt er det en hovedoppgave å få ned levekostnadene for folk. Norge må være et land hvor faste, lave priser ikke bare er et slagord for Rema 1000, men en realitet i folks liv.

For et år siden fikk Rødt gjennomslag for å påbegynne en helhetlig tannhelsereform. I Rødts alternative statsbudsjett setter vi av penger til å gjennomføre den neste store velferdsreformen i Norge. Målet er at alle i Norge skal ha rett på nødvendig tannhelsehjelp, og at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Vårt foretrukne sted å starte er med dem med størst behov og de største tannlegeregningene.

Vi vil kutte i regningsbunken til norske familier. Derfor er Rødt uenig i regjeringens økning i Norgesprisen til 45 øre, en økning på tre-fire ganger vanlig prisvekst. Det er det norske folk som eier vannkraften vår, og Rødt mener at det ikke skal bli dyrere å holde husene varme. I stedet for at folk skal fryse, foreslår Rødt derfor å fryse Norgesprisen i 2027.

Vi skryter ofte av at vi har små forskjeller i Norge. Men forskjellen mellom de som lever av å jobbe og de som lever av å eie er enorme, og de siste tiårene har de bare økt. Det blir stadig større forskjell mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomo.

Med et slikt bakteppe, er det meningsløst å gi dem med de høyeste inntektene de største skattekuttene, slik regjeringen vil. Enda mer meningsløst er det å dele ut titalls milliarder i skattekutt til de aller rikeste, slik Høyre og Frp vil. I Rødts opplegg får derimot folk med vanlige og lave inntekter mindre skatt. Åtte av ti får skattekutt i inntektsskatten i vårt budsjettforslag. I tillegg vil vi kutte avgifter på blant annet mat og drivstoff for å holde prisene nede.

Ingen skal ha kake før alle har fått brød. Slik formulerte Einar Gerhardsen hvordan regjeringen prioriterte under gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Prinsippet står seg godt den dag i dag. Eller for å si det med den folkekjære danske artisten Kim Larsen: «Jeg kan ikke forstå hvad en regering skal gøre godt for, hvis det ikke er for at hjælpe de svage. De stærke skal sgu nok klare sig». Dette budsjettforslaget er laget i Kim Larsens ånd.

Mange av minsteytelsene i velferdsstaten er så lave at folk må leve i fattigdom. Rødt har det siste året fått gjennomslag for en rekordstor økning i minstepensjonen, og for å øke fribeløpet for uføre til 1 G. Men vi har fortsatt langt igjen å gå. I Rødts alternative budsjett for 2027 øker vi minsteytelsene for pensjonister, uføre og folk med arbeidsavklaringspenger (AAP) med 15 000 kroner i året. Vi reverserer usosiale kutt som regjeringen har foreslått, og vi freder engangsstønaden til nybakte mødre.

Norge renner over av penger, men det er ingen overflod å få øye på dersom du besøker sykehus og sykehjem. Tvert imot møter man der arbeidsfolk som løper helsen av seg for å yte nødvendige helsetjenester innenfor stadig strammere økonomiske rammer.

I vårt alternative statsbudsjett setter vi av flere milliarder til å styrke hverdagsvelferden. Får Rødt viljen sin, vil det bli flere på jobb på norske fødeavdelinger og i hjemmetjenesten. Sykehus og kommuner skal få økt handlingsrom. Alternativet til en sterk, norsk velferdsstat er amerikanske tilstander der det er størrelsen på lommeboka som avgjør hvem som har råd til å kjøpe seg hjelp.

Men det er bedre velferdstjenester som er målet, ikke offentlig pengebruk. I vårt alternative budsjett kutter vi der offentlige penger sløses. Vi kutter i lederlønninger, PR-utgifter og i bruken av konsulenttjenester, og vi frigjør årsverk i skolen ved å nedprioritere deltakelsen i dyre og meningsløse internasjonale undersøkelser.

Rødt kjemper for naturen og en rettferdig miljøpolitikk. Når vi skal unngå klima- og naturkriser, må vi ha med oss folk. Da er det avgjørende å sørge for at regninga sendes til riktig sted: Ikke til folk med dårlig råd og til distriktene, men til de som både tjener mest og forurenser mest. Vi setter av store midler til klima- og naturtiltak, og har flere grep som gjør det billigere å velge miljøvennlig.

Rødt har allerede forhandlet om to budsjetter. Vi skaper faktisk forandring og er stolte av resultatene. Vi har kuttet egenandeler for helse, mange pensjonister og uføre har fått mer, og det har blitt ansatt flere i landets barnehager. Samtidig forhandlinger vi med utgangspunkt i valgresultatet, hvor Rødt fikk 5,3 prosent av stemmene. I vårt budsjettforslag viser vi at Rødt har gode løsninger for folk på alle viktige områder. Også i årene som kommer skal vi bruke styrken vi har fått fra velgerne til å få gjennomslag for konkrete forbedringer for folk.

Vi er bare ved reisens begynnelse.

Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt
Mímir Kristjánsson, finanspolitisk talsperson

Se video fra presentasjonen av budsjettet: