Umulig økonomi trumfer demokrati og behov
Mye har blitt sagt og skrevet om Askøys budsjett og økonomiplan. Konsekvensene av udefinerte kutt kommer dessverre løpende. En alvorlig side ved det hele er hvordan økonomien trumfer vår demokratiske mulighet til å dekke menneskelige behov og setter disse opp mot hverandre.
Fra v: Eirik Nepstad, Synnøve L. Johannesen, Inge Abrahamsen og Trine Nordstrøm Brunet. Topp fire for Rødt Askøy til høstens valg.
Psykologtjenestene har inntaksstopp for barn, unge, foreldre og funksjonshemmede. Høyresiden besvarer dette med at det er i strid med budsjettet de fikk vedtatt. Det kan de gjerne si, men når det er en del av en urealistisk og ulovlig økonomiplan som ikke går an, med mindre den årlige driften går ned 85 millioner innen 3,5 år, da hjelper det lite.
Askøy kommune ansetter ikke nye psykologer fordi midlene er borte hvis økonomiplanen skal bli lovlig.
Videre kan det bli kuttet i sosialhjelp for familier med mange barn. Dette besvares av Frp med at «sosialhjelp ikke skal utkonkurrere lønnet arbeid» og at «Askøy kommune i alle fall ikke må bosette flere flyktninger enn hva staten ber oss om». Å sette mennesker i vanskelige situasjoner opp mot hverandre, splitte og ta fokus bort fra eget ansvar og den virkelige grunnen er en farlig politisk vei. Dessuten vet vi at å hjelpe flyktninger støttes med integreringstilskudd til kommunen. I et samfunnsøkonomisk perspektiv legger vi da til rette for at borgere som kan og vil bidra positivt i lokalsamfunnet vårt, får det. Å hjelpe økonomisk vanskeligstilte familier handler i stor grad om barns oppvekst, vår framtids viktigste investering. Uansett hvem de er og hvor de kommer fra.
Så vil altså høyresiden, for å få til sitt budsjett, sørge for reduksjon av lærlinger i kommunen. En slik politikk har så mange ulemper at det er vanskelig å nevne alle, men tenk hvordan det å bygge opp vår egen kompetanse, gi ungdom arbeidsfellesskap og få inn nye oppdaterte blikk i tjenestene våre kan bidra til langsiktig kvalitet. Alle som trenger det burde heller få lærlingplass i kommunen vår. Det er både lønnsomt og lurt.
Selv spesialpedagogisk hjelp for barn med nedsatt funksjonsevne kan bli utsatt for kutt. I kvalitetsmelding barnehage kunne vi bl.a. lese følgende: «Antallet barn med spesialpedagogisk hjelp har økt betydelig de siste årene. Pr.d.d. er ikke kommunens spesialpedagogiske ressurs tilstrekkelig dersom man skal oppfylle lovens krav.»
Med bakgrunn i det fikk faktisk Rødt vedtatt følgende i kommunestyret med knapt flertall: «I tråd med beskrevet behov for å følge opp barn med nedsatt funksjonsevne, og for å kunne oppfylle forpliktelsene i barnehagelovens § 19, disponeres det midler til ansettelse av ergoterapeut og styrking av spesialpedagogisk hjelp.»
Problemet er at det urealiserbare budsjettet trumfer demokratiet når det ikke er midler til å følge det opp. I stedet for tiltrengte midler kommer det omstruktureringer for å omgå lovkravet, men til hvilken pris for barna og de ansatte? En fortvilet far har nylig skrevet et opprørende leserinnlegg her i AV om hvordan hans sønn brått måtte ta farvel med sin spesialpedagog. Dette er kanskje lov, men det er ikke greit.
Dette kan ikke fortsette, så tenk over hvilken retning som er realistisk, forsvarlig og framtidsrettet for øyen vår. Rødt er åpen om at vi ønsker å gjeninnføre eiendomsskatt med en mest mulig sosial profil som et lokalt tiltak. Nasjonalt har vi også politikk for styrket kommuneøkonomi.
Har også stått på trykk i Askøyværingen.